Intranett
Foss/elven fra Hauktjern
Foto: Espen Bratlie
Bever i vannet
Foto: Sverre M. Fjelstad
Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Elgkolle med liten kalv
Foto: Sverre M. Fjelstad
Tonekollen mot Mosjøen
Foto: Espen Bratlie
Ramstadslottet
Foto: Espen Bratlie
Finnland ved Mønevann
Foto: Espen Bratlie
Rev hviler under gran
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ved Sarabråten
Foto: Espen Bratlie
Tiur spiller på nedfallstre
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Lutvannsbekken og Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Stor mørk elgokse
Foto: Sverre M. Fjelstad

– Jevnt og trutt arbeid vil til slutt gi oss en nasjonalpark i Østmarka

Lars Haltbrekken og Ola Elvestuen skapte ny optimisme blant deltakerne på ØVs høstmøte. Foto: ØV.
Lars Haltbrekken og Ola Elvestuen skapte ny optimisme blant deltakerne på ØVs høstmøte. Foto: ØV.

– Jeg tror at et jevnt og trutt arbeid fra deres side, og fra vår side, til slutt vil gi oss den nasjonalparken som vi ønsker i Østmarka, sa Lars Haltbrekken på Østmarkas Venners høstmøte. Ola Elvestuen var enig: Det er tross alt bare seks år siden tanken ble lansert, og tunge politiske prosesser pleier å ta lang tid.

De to stortingspolitikerne skapte ny optimisme blant de ca. 120 fremmøtte på Østmarkas Venners høstmøte 31. oktober. Begge kom nemlig med klar støtte til ØVs arbeid både for nasjonalparken i Østmarka, og til kritikken av landbruksminister Jon Georg Dales forslag til ny markaforskrift.

ØVs leder, Helga Gunnarsdóttir, tok en rask gjennomgang av historien om nasjonalpark-initiativet før hun ga ordet til Haltbrekken og Elvestuen. Førstnevnte er stortingsrepresentant for SV og tidligere leder i Naturvernforbundet, mens Elvestuen er nestleder i Venstre og leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Styret i Østmarkas Venner vedtok høsten 2011 å arbeide for en nasjonalpark i Østmarka. Vi arbeidet først i det stille, før vi kontakt med Oslo daværende miljøbyråd Ola Elvestuen ved påsketider i 2012. Forslaget ble offentlig lansert i mai 2012, og vi fikk senere et stort flertall i Oslos bystyre. Men det gikk ikke så bra i Akershus, hvor det ble flertall mot i alle kommuner, fortalte Gunnarsdóttir.

Enebakk er proppen

Men etter lokalvalget i 2015 snudde alle Marka-kommunene i Akershus unntatt Enebakk, hvor det fortsatt er flertall i kommunestyret mot å utrede nasjonalparken. Enebakk kan dermed blokkere for Oslo kommunes ønske om å avgi arealer til en nasjonalpark, fordi regjeringen og Stortinget stiller krav om lokal enighet i slike saker.

– Det er underlig at det skal være krav om lokal enighet i slike saker. Utgangspunktet bør være at det er nasjonale beslutninger som trengs når nasjonale verdier skal beskyttes, sa Elvestuen. Han pekte samtidig på at det finnes flere muligheter som kan benyttes. Det skal blant annet settes i gang et arbeid med fylkesvise supplerende verneplaner, og i den forbindelsen kan det gjennomføres en kartlegging som kan dokumentere verneverdiene også i Østmarka.

– Jeg tror ikke det er stor motstand på Stortinget mot tanken om en nasjonalpark, men det er motstand mot å oppheve prinsippet om lokal enighet. Dessuten har Stortinget gått inn for å verne 10 prosent av skogarealene i Norge. En nasjonalpark i Østmarka er et stort grep som kan bringe oss nærmere den tiprosenten, sa Elvestuen.

Ideen er ikke død

– Den store fordelen med ideen om en nasjonalpark er at området fortsatt ikke er ødelagt, og ideen er ikke død! Dessuten skal dere huske på at de fleste nasjonalparkene som er opprettet i Norge, er resultatet av veldig lange prosesser. Hvis dere hadde fått en nasjonalpark etter bare seks år, ville det vært den nasjonalparken som krevde minst kamp! understreket Lars Haltbrekken.

Ola Elvestuen tilføyde at ØV allerede har oppnådd svært mye, ved at folk i både Oslo og resten av landet har fått opp øynene for de verdiene som ligger i Østmarka.

– Er det noe som har overrasket mange, så er det at Østmarka har kvaliteter som tilsier at det burde være en nasjonalpark der. Dere har påpekt at Østmarka har sider som ikke finnes i for eksempel Nordmarka, sa han.

Støtte til ØVs syn på markaforskriften

ØV-lederen benyttet også anledningen til å spørre Elvestuen og Haltbrekken om deres syn på landbruks- og matminister Jon Georg Dales forslag til ny markaforskrift. Bakgrunnen er at skogbruket ble unntatt fra markaloven som ble vedtatt i 2009. Som et plaster på såret ble vern av eventyrskoger tatt inn som en egen paragraf, og den såkalte markaforskriften i skogbruksloven som regulerer skogbruket i Oslomarka skulle revideres og tilpasses formålet i markaloven.

Så gikk det åtte år uten at noe skjedde, før et forslag til ny forskrift ble sendt ut like før fellesferien i år. ØV leverte i oktober en svært kritisk høringsuttalelse, som blant annet pekte på at forskriften må forankres både i markaloven og i skogbruksloven – ikke bare i skogbruksloven, som forslaget går ut på.

Enig i ØVs innvendinger

ØV kritiserte også at landbruks- og matministeren vil gi skogeierne anledning til å sette i gang flatehogster på inntil 10 dekar uten meldeplikt. Flatehogster mellom 10 og 30 dekar i Østmarka blir meldepliktige, men uten krav om kommunal godkjenning. Både Elvestuen og Haltbrekken lovte at de skulle utøve sitt beste politiske håndverk for å gi Oslomarka en bedre forskrift.

– Jeg er selvfølgelig enig i ØVs innvendinger. Markaloven kom fordi vi trengte et bedre lovverk for det skogsområdet som har størst interesse og flest brukere i hele landet. Da sier det seg sjøl at en forskrift må være forankret i begge lovverk. Det blir også meningsløst å komme med en forskriftsendring som gjør det vanskeligere å følge med på hogstplaner, og som gjør det umulig å komme med klager. Det blir jo ingenting å klage på når det ikke finnes vedtak i kommunene, mente Elvestuen.

Tap av meldeplikt er et skritt i feil retning

– Dette er en svært viktig sak, fordi Oslomarka er det eneste området i landet hvor skogeierne har meldeplikt for hogster – og det er noe vi bør oppnå flere steder i landet. Hvis vi isteden skal miste denne meldeplikten i Marka, er det et delvis skritt tilbake både i forhold til bevaring av naturverdier, og i et større demokrati-perspektiv, mente Haltbrekken.

Det er i utgangspunktet ikke Stortingets oppgave å utarbeide forskrifter til lover, men både Haltbrekken og Elvestuen mener at denne saken er så viktig at de ikke har skrupler med det som kalles «stortingsregjereri». Det som er problemet i denne saken, er derfor at det foreløpig er uklart hvor flertallet i Stortinget ligger.

Rapport fra skogspilgrimen

Før Lars Haltbrekken og Ola Elvestuen diskuterte nasjonalpark-tanken med de fremmøtte medlemmene på høstmøtet, holdt «skogspilegrimen» Trude Myhre et tankevekkende foredrag om sommerens fottur fra Klima- og miljødepartementets kontorer i Oslo til Miljødirektoratets avdeling i Trondheim. Myhre er skogbiolog i WWF Verdens Naturfond

– Målet mitt med turen var å få politikerne til å øke budsjettet til skogvern, slik at én milliard årlig bevilges til å ta vare på skogen i Norge, fortalte Myhre. Hun møtte både miljøvernere, politikere og skogeiere på vei nordover, og ble intervjuet i omtrent hver eneste lokalavis underveis. I tillegg kom det en rekke oppslag i nasjonale medier.

Trude Myhre er skogbiolog i WWF og gikk til fots fra Oslo til Trondheim for å skape mer oppmerksomhet om det viktige skogvernet. Foto: ØV.
Trude Myhre er skogbiolog i WWF og gikk til fots fra Oslo til Trondheim for å skape mer oppmerksomhet om det viktige skogvernet. Foto: ØV.

Trude Myhre oppnådde underveis at flere partier avklarte sitt eget syn på skogvernet.

– Situasjonen er nå at V, SV, MDG og Rødt vil ha en årlig budsjettmilliard til bruk på skogvern. AP vil at 10 prosent av skogen skal vernes innen ti år, og KrF går inn for en systematisk opptrapping av skogvernet. Høyre vil trappe opp vernet over tid og har økt budsjettene i sin regjeringsperiode, mens SP er positive til vern av skog så lenge det skjer frivillig. Frp har ikke svart, forklarte Myhre.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut