Intranett
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Bever i vannet
Foto: Sverre M. Fjelstad
Finnland ved Mønevann
Foto: Espen Bratlie
Ramstadslottet
Foto: Espen Bratlie
Lutvannsbekken og Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Ved Sarabråten
Foto: Espen Bratlie
Rev hviler under gran
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foss/elven fra Hauktjern
Foto: Espen Bratlie
Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Stor mørk elgokse
Foto: Sverre M. Fjelstad
Tiur spiller på nedfallstre
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Tonekollen mot Mosjøen
Foto: Espen Bratlie
Elgkolle med liten kalv
Foto: Sverre M. Fjelstad

ØV advarer sterkt mot at innsjøer i Østmarka blir ødelagt

Hvis Ramstadsjøen blir tappet ned, vil området ved blant annet Huldreheim bli mye mindre interessant for friluftsfolket. Foto: Bjørnar Thøgersen, ØV.
Hvis Ramstadsjøen blir tappet ned, vil området ved blant annet Huldreheim bli mye mindre interessant for friluftsfolket. Foto: Bjørnar Thøgersen, ØV.

Nedre Romerike Vannverk ønsker å rive demningene ved utløpet av Ramstadsjøen, Østbyputten og Åmotdammen. Østmarkas Venner og mange andre høringsinstanser mener at det vil ødelegge innsjøene, som er svært viktige for friluftslivet i Lørenskog og Rælingen. Vi motsetter oss derfor at vannene tømmes og ber kommunene overta driften.

Nedre Romerike Vannverk (NRV) har brukt flere innsjøer i nordøstre del av Østmarka til vannforsyning og som reservedrikkevann i flere tiår. Ramstadsjøen, Østbyputten og Åmotdammen ble demmet opp for henholdsvis 70, 80 og 110 år siden. Da innsjøene ble tatt ut av vannforsyningen for mange år siden ble de åpnet opp for friluftslivet, og kommunene har lagt til rette for en allsidig bruk av innsjøene og områdene rundt.

Fordi NRV ikke lenger bruker vannet som drikkevann har de søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å få rive dammene og tømme ut vannet. Konsekvensen av det vil bli at Ramstadsjøen blir mer enn halvert i størrelse, Åmotdammen vil bli helt borte, og Østbyputten vil bli redusert til et bekkeløp med to mindre pytter. Østmarkas Venner (ØV) mener at dette vil være svært ødeleggende for friluftslivet i området, og ber de berørte kommunene ta ansvar for at innsjøene blir bevart.

Saken har vært på høring og kommunene har engasjert seg for å se om de har muligheter til å overta ansvaret og vedlikeholdet av dammene. Flere organisasjoner og enkeltpersoner har sendt inn høringsuttalelser. Østmarkas Venner har, i likhet med mange andre organisasjoner, sendt er grundig høringsuttalelse som er støttet av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Oslo og omland friluftsråd har også sendt egen uttalelse og støttet opp om vår argumentasjon.

ØV påpeker i sin høringsuttalelse at Marka fra et folkehelseperspektiv er av uvurderlig verdi og gir mulighet for friluftsliv, fysisk aktivitet og rekreasjon for hele befolkningen i Akershus og Oslo. Vannene er tradisjonelt Markas store samlingspunkter. Sommer som vinter flokker befolkningen seg rundt vannene og aktivitetene disse gir rom for.

Hvis dammene blir revet og vannet tømt ut, innebærer det at mulighetene for et attraktivt friluftsliv i nærområdene i de berørte kommunene blir vesentlig forringet. 

I dag er Ramstadsjøen en stor, vakker og til dels uberørt innsjø, et lite stykke inn i Østmarka. Foto: Lars Lindland.
I dag er Ramstadsjøen en stor, vakker og til dels uberørt innsjø, et lite stykke inn i Østmarka. Foto: Lars Lindland.

Ramstadsjøen: Halveres og blir gjørmete

Ramstadsjøen er en stor, vakker innsjø et lite stykke inn i Østmarka. Den gir muligheter for å oppleve friluftsliv i nokså uberørt natur, men har også en rekke naturlige leirplasser som i sommerhalvåret benyttes hyppig til overnatting, særlig av lokale barnefamilier. Ramstadsjøen og området rundt er i dag mye brukt til friluftsliv. Kartlegging og evaluering av friluftslivsområder i Rælingen har vist at Ramstadsjøen har svært høy verdi.

DNT planlegger å bygge en ny, selvbetjent hytte ved Huldreheim i det nordøstre området av vannet. Hytta skal primært brukes av barnefamilier. For brukerne av hytta vil bading og øvrig friluftsliv i og rundt sjøen være svært viktig. Bruken av området vil også øke betraktelig.

Konsekvensen av en nedtapping av Ramstadsjøen er at innsjøens overflate blir omtrent halvert, og dybden blir betraktelig redusert. Strandsonen vil fremstå som et gjørmeområde i mange år fremover. Dette vil ha svært negativ effekt på friluftslivet i området, både på kort og lang sikt. Vannets verdi som turmål, badevann og fiskevann vil bli vesentlig redusert. 

Åmotdammen: Uten vannspeil og verdiløs

Åmotdammen ble i all hovedsak dannet da området ble demmet opp i 1908. Den store betongdammen ble ferdigstilt i 1938. I 1982 kjøpte Staten området på østsida av Åmotdammen som Statlig sikra friluftslivsområde. Vannet er langt (rundt to kilometer) og smalt, og har langt på vei samme betydning i denne delen av Østmarka som Sognsvann har i Nordmarka og Nøklevann i Østmarka – som base for svært mange friluftslivsaktiviteter.  Åmotdammen er et lett tilgjengelig nærvann for nærmere 20 000 mennesker fra minst tre kommuner. Om sommeren brukes vannet mye til bading, padling og fisking – og grillings på breddene. Om vinteren er vannet et viktig turmål og benyttes aktivt til skøyter og ski og til pilking.

Åmotdammen er et lett tilgjengelig nærvann for nærmere 20 000 mennesker fra minst tre kommuner. Foto: Marie Helene Walle.
Åmotdammen er et lett tilgjengelig nærvann for nærmere 20 000 mennesker fra minst tre kommuner. Foto: Marie Helene Walle.

Kommunene Rælingen og Lørenskog har nedlagt betydelige ressurser i tiltak for friluftslivet, og Åmotdammen er også et statlig sikret friluftslivsområde.

Dyre- og plantelivet i og rundt vannet har i løpet av disse drøyt 100 årene tilpasset seg at område nå er en innsjø. Nedleggelse av dammen vil redusere vannspeilet i den grad at stedet i beste fall vil fremstå som et våtmarksområde, helt uten verdi for det friluftslivet som har etablert seg i området over mange tiår.  

Østbyputten: Kun ett bekkeløp

Østbyputten ble oppdemt i den nordvestre enden i 1936 og fungerte som drikkevannskilde for deler av Lørenskog og Skedsmo fram til 1950-åra. Vannets areal ble ti ganger så stort som en følge av oppdemminga.

Østbyputten er, som Åmotdammen, et nærvann for en stor del av Lørenskogs befolkning. Østbyputten er mye i bruk hele året. Med kort vei ned til boligområder og for folk på AHUS er det et yndet rekreasjonssted. Her er det tilrettelagt adkomst med veier og sti, slik at alle brukergrupper, med rullestol, hest, barnevogn, sykkel og ski kan komme seg fram.

Østbyputten er et fint turmål i dag, men en nedtapping vil redusere putten til et bekkeløp med gjørmehull. Foto: Marie Helene Walle.
Østbyputten er et fint turmål i dag, men en nedtapping vil redusere putten til et bekkeløp med gjørmehull. Foto: Marie Helene Walle.

Vannet besøkes både sommer og vinter av barnefamilier som ønsker å oppleve «villmark» bare noen få kilometer fra parkeringsplass og med fine telt- og leirplasser rundt vannet. Vannet er også et kultivert fiskevann. Oslomarka Fiskeadministrasjon og Lørenskog Jakt og Fiskeforening nedlegger en betydelig innsats med blant annet årlig utsetting av ørret. 

Forholdene for friluftslivet rundt og i dammen er oppgradert i løpet av de siste årene. Turer til Østbyputten blir ofte kombinert med rundtur mot Blåtjerna og Åmotdammen i Rælingen. Disse utgjør da en helhet i dette området.

Dyre- og plantelivet i og rundt vannet har i løpet av disse drøyt 80 årene tilpasset seg at området nå er en innsjø. Dersom demningen blir revet vil selve vannspeilet bli borte, det vil kun ligge et bekkeløp igjen, og muligens to mindre pytter med myrområder. Området hvor Østbyputten vil framstå som gjørmehull i mange år framover, og befolkningen vil miste et viktig og kjært friluftslivsområde.

Kommunene må overta

ØV påpeker at både Åmotdammen, Østbyputten og Ramstadsjøen har stor verdi for friluftslivet i disse kommunene – og vil på det sterkeste fraråde at dammene rives. ØV har derfor et sterkt ønske om at kommunene overtar ansvaret for de aktuelle dammene. ØV mener også at NVE bør pålegge Nedre Romerike Vannverk å overføre midler til kommunene, tilsvarende kostnader ved rivning, og inkludert kostnader ved å frakte avfallet ut av Marka. Dette vil være med på å dekke deler av kommunenes kostnader ved å overta dammene.

Dersom det mot formodning besluttes å rive demningene, må det ikke anlegges avfallsplasser for betongavfall i Marka, slik søknaden legger opp til. Alt avfall må isteden fraktes ut av Marka fra alle demningene. Kostnader ved å frakte avfallet ut, må også beregnes og vurderes opp mot kostnadene ved å opprettholde dammene. Rivning av dammene og tiltak som må gjennomføres må behandles etter markaloven.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut