Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

– Den gamle skogen og et vell av arter ligger tynt an i Norge

Hogst bilde 1 nett
Helga Gunnarsdóttir og Bjørnar Thøgersen på en skogsvei innover mot hogstfeltet i Rælingen. Skogen langs veien er tilplantet og tettere enn gammelskogen som Østmarkas Venner prøvde å bevare. Foto: Erlend Berge / Vårt Land.

Den gamle skogen ligger tynt an i Norge, og dermed også et vell av arter. Det er et av budskapene i en meget grundig artikkel i Vårt Land, etter at avisas reportasjeteam ble med Østmarka-vennene Bjørnar Thøgersen og Helga Gunnarsdóttir på skogtur i Rælingen.

I oktober 2020 gikk Østmarkas Venner (ØV) offentlig ut med skarp kritikk av en hogst på Fjerdingbyhøgda i Rælingen. ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir har vært med på mange vonde befaringer, men den på Fjerdingbyhøgda gjorde større inntrykk enn mye annet.

– Under befaringen da hogsten var i gang gikk vi igjennom en nydelig, åpen og opplevelsesrik skog som kunne måle seg med noe av det fineste Østmarka har å by på, deri inkludert reservatene. Da jeg kom hjem etter befaringen var jeg på gråten ved tanken på den kortsiktige tankegangen som råder i saksbehandlingen av hogst i nærskogene i Østmarka, sa Gunnarsdóttir i ØVs intervju.

Dårlig prosess i hogstsaker

Vårt Land-journalisten Turid Sylte og fotografen Erlend Berge ble interessert i kombinasjonen av saklig argumentasjon og følelsesmessig reaksjon i hogstsaker, og snart var reportasjeteamet på tur i hogstfeltet på Fjerdingbyhøgda sammen med Helga Gunnarsdóttir og Bjørnar Thøgersen – som er lokalkjent i Rælingen og styremedlem i ØV. Sommeren og høsten 2020 tok han bilder før, under og etter hogsten, og så hvordan området endret karakter.

Slik så det ut i skogen før hogsten. Bildet er tatt der NOAs biolog fant en rødlistet soppart. Foto: Bjørnar Thøgersen, ØV.
Slik så det ut i skogen før hogsten. Bildet er tatt der NOAs biolog fant en rødlistet soppart. Foto: Bjørnar Thøgersen, ØV.

Resultatet av Vårt Land-teamets befaring ble en reportasje som setter søkelyset på et viktig problem: – Hensynet til naturmangfold og friluftsliv blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i hogstsaker, sier Gunnarsdóttir. Her kan du lese hele reportasjen (hyperlink).

ØVs kritikk i denne saken bygde på det vi mente var mangelfull kunnskap om det biologiske mangfoldet i et granskogområdet med trær som var opptil 117 år gamle. Dessuten mente ØV at hogsten var til stor skade for naturopplevelsesverdiene for friluftslivet i dag og for kommende generasjoner. Hogsten var således i strid med markaforskriftens formål om å bevare og videreutvikle slike områders kvaliteter for friluftslivet, mener ØV.

Hogst på søkkvåt skogbunn

ØVs klage på hogsten førte ikke fram i første omgang, og det førte til at ØV allierte seg med Naturvernforbundet og en erfaren biolog som befarte området. Da tok det ikke biologen lang tid å finne den sjeldne sopparten rosenjodskinn, som er oppført som «sterkt truet» på den norske rødlista for arter.

De to ØV-representantene tråkker innover på den delvis frosne traseen mot hogstfeltet. Foto: Erlend Berge / Vårt Land.
De to ØV-representantene tråkker innover på den delvis frosne traseen mot hogstfeltet. Foto: Erlend Berge / Vårt Land.

ØV sendte inn en ny klage, og den førte til at det ble avsatt et lite beskyttelsesområde rundt den sjeldne soppen. Deretter satte hogsten i gang – mens skogbunnen var søkkvåt og både turveien, skiløypa og skogbunnen fikk store skader.

Det som skjedde i Rælingen, er eksempel på et nasjonalt problem: Seniorforsker Erik Framstad Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser i Vårt Lands artikkel til at noe liknende skjedde i skogområdet Follsjå på Notodden. Der var en skogeier i gang med å hogge skog, og miljøregistrering var gjort. Men da biologer gikk inn i deler som ennå ikke var hogd, fant de mange rødlistede arter. Den historien er blant annet omtalt i Aftenposten.

Konsekvensutredninger på alle slags felter blir i det hele tatt ikke uavhengige, pålitelige og nøytrale når det er utbyggere, grunneiere eller andre med økonomiske interesser som bestiller dem. Det har NRK lagd en stor reportasje om i denne artikkelen. Det er nødt til å skje overtramp når bukken passer havresekken, og når skogeieren styrer kartleggingen av sin egen skog. 

– Departementet er for tett på skognæringen

Vårt Lands journalist har intervjuet flere av Norges dyktigste forskere på naturmangfold. Også den lokale skogeieren og Skogeierforbundet samt landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) kommer til orde. Fra ØVs synspunkt er det særlig professor Anne Sverdrup-Thygeson som henger bjella på katten: Hun mener at Landbruks- og matdepartementet er for tett på skognæringen.

Slik så driftsveien som går videre fra skiløypa og inn mot hogstfeltet ut mens hogsten pågikk. Foto: Bjørnar Thøgersen, ØV.
Slik så driftsveien som går videre fra skiløypa og inn mot hogstfeltet ut mens hogsten pågikk. Foto: Bjørnar Thøgersen, ØV.

– Dette departementet sitter med et sektoransvar for skog, med alle økosystemtjenester den står for, og markaskogen som er nærskog for en firedel av Norges befolkning. Men departementet er bare opptatt av hogst. At næringen og departementet så ensidig fokuserer på ett eneste naturgode, nemlig fiber – tømmer altså – er en stor utfordring. Vi er nødt til å komme dit at vi også må legge mye mer vekt på de andre godene naturen gir oss, sier Sverdrup-Thygeson i VL-artikkelen.

Men statsråd Bollestad er fornøyd med tingenes tilstand og mener at Sverdrup-Thygeson stiller opp en «kunstig motsetning» mellom å drive aktivt skogbruk og ivareta friluftsliv og naturmangfold.

Fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet er også intervjuet av Vårt Land. Han mener blant annet hogster som den i Rælingen er kritiske fordi skogen sannsynligvis er for dårlig kartlagt.

– Gammelskogen er biologisk svært verdifull, men i ferd med å forsvinne i Norge, advarer Håpnes.

Les mer om temaet:

Artikkelen i Vårt Land: Trærne som stod her, var anslått å være 117 år. Publisert 22. januar 2021

Østmarkas Venner: Gråter over hogst av gammel og opplevelsesrik nærskog i Rælingen. Publisert 15. oktober 2020

Ole Mathismoen i Aftenposten: Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes. Publisert 1. juni 2020.

Tips en venn  Skriv ut