Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad

– Krigshistorien bør formidles bedre til ungdommen

Fra venstre: Arrangementets leder Ivar Ekanger, Fornebu Singairs’ dirigent Lisa Smith Walaas, ØVs leder Helga Gunnarsdóttir, primus motor Kai Ekanger og hovedtaler Lars Borgersrud.
Fra venstre: Arrangementets leder Ivar Ekanger, Fornebu Singairs’ dirigent Lisa Smith Walaas, ØVs leder Helga Gunnarsdóttir, primus motor Kai Ekanger og hovedtaler Lars Borgersrud.

- Å minnes disse ni falne handler ikke bare om deres personlige mot. Det handler også om å holde fast ved det de stod for, mot nazismens arvtakere i dag, sa Lars Borgersrud i sin tale ved Milorg-bautaen på Sarabråten 7. juni.

Historikeren Lars Borgersrud var hovedtaler under årets minnestund ved Milorg-bautaen, som ble reist i 1946 til minne om ni Milorg-jegere som mistet livet i kamp mot nazistene under annen verdenskrig. To av dem ble drept i en skuddveksling under en tysk aksjon i februar 1945, mens de sju andre ble arrestert og senere henrettet.

Oppslutningen om årets minnestund ble nokså beskjeden på grunn av en dårlig værmelding, men kanskje var det nettopp været som gjorde minnestunden enda mer gripende enn vanlig. Det kraftige regnet sluttet nemlig som bestilt like før arrangementet skulle starte, og plutselig sto den flaggkransede bautaen badet i et varmt solskinn.

Lars Borgersrud innledet talen med å påpeke at de som arrangerte minnestund ved Sarabråten den første gangen i 1946, dessverre tok feil.

– Det var sikkert delte oppfatninger om ulike spørsmål blant dem, men om ett var de enige. Aldri skulle nazismen få reise sitt hode igjen, sa Borgersrud.

Men nazismen kom tilbake

Men nazismen kom tilbake, både i Norge og Sverige og i andre land. Borgersrud viste blant annet til den etnisk norske nynazisten som likviderte 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Han var også svært kritisk til at en nazistisk organisasjon har fått politiets tillatelse – under henvisning til grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet – til et stort arrangement i Fredrikstad 29. juli i år, med brodd mot de homofile.

– Nazistenes ytringsfrihet så vi jo hvor endte. Hvor langt skal vi gå i å forsvare ytringsfriheten til deres arvtakere i dag? spurte Borgersrud.

Lars Borgersrud tok også opp en ubehagelig sannhet fra krigens dager.

– Både i Norge og våre naboland fikk nazismen under første fase av krigen ganske betydelig oppslutning, særlig blant militære, blant jurister og politi, men også i mange yrker med tilknytning til jordbruk, stat og næringsliv. Norge var en viktig leverandør til den tyske krigshusholdningen, påpekte han.

Pionerene i den aktive motstanden var i virkeligheten ganske få, fortalte han. De drev med sabotasje, flyktningehjelp, etterretning og illegale aviser, og ble møtt med mange motargumenter: Er det ikke fare for represalier mot liv og eiendom? Er det ikke bedre å vente, til kampen er avgjort ute? Er det ikke viktigere å arbeide i det stille? Å begrense kampen til holdninger og moral? Å holde skole, kirke og idrett utenfor?

Krigshistorien angår ungdommen

– Vi irriterer oss av og til over ungdommer som ikke er opptatt av krigen. Men ungdommen er opptatt av kamp mot rasisme, mot elitestyre, maktovergrep, krig og utslettelse, hets mot de som er «annerledes». Kanskje klarer vi for dårlig å vise at kampen den gang har å gjøre med slike spørsmål i dag? Kanskje har vi gjort krigen og motstandskampen til en «lukket bok» som bare har historisk interesse. Men det er jo ikke sant, sa Borgersrud – som også påpekte at tanker om den hvite rasens overlegenhet trives godt i Norge den dag i dag. Vanlige mennesker blir lurt til å tro at enkelte er mindre verdt fordi de har annen hudfarge, annen religion eller annen seksuell legning.

– Det var nettopp slike toner som førte til Auschwitz. Det var nettopp dette som motstandskampen 1940-45 dypest sett handlet om, og det må vi formidle til våre engasjerte ungdommer, til lærere og skoleklasser. Vi står overfor utfordringen å få dem med på slike arrangementer som dette. Da må vi også kjenne vårt ansvar med å delta i og støtte den kampen som føres i dag, som i Fredrikstad 29. juli, sa Borgersrud.

Milorg-bautaens unike historie

Østmarkas Venners nyvalgte leder, Helga Gunnarsdóttir, holdt dagens andre hovedtale og minte blant annet om Milorg-bautaens unike historie.

– I fjor feiret vi flere jubileer som til sammen ble et 200-årsjubileeum. Vi feiret at Milorg-bautaen ble reist i juni 1946, at Kai Ekanger hadde hatt hovedansvaret for arrangementet og rekruttert hovedtalere i 50 år, at Østmarkas Venner var blitt stiftet for 50 år siden i 1966, og at Østmarkas Venner med Kai Ekanger i spissen hadde vært arrangør av minnestunden i 30 år, sa Gunnarsdóttir.

Milorg-bautaen på Sarabråten
Milorg-bautaen på Sarabråten

Milorg-bautaens historie er nærmere beskrevet i ØVs jubileumsbok, Hyllest til Østmarka, som kom ut i forbindelse med femtiårsjubileet. I et av bokas kapitler forteller Kai Ekanger om hvordan faren, Anders Kornelius Ekanger var aktiv i motstandsarbeidet og lagde illegale aviser. Han ble arrestert på Bryn stasjon av Statspolitiet i august 1944 med en ryggsekk og pakker fulle av aviser.

Under avhør ble Ekanger kraftig slått og torturert, og samme dag ble han fraktet til Lørenskog for å påvise trykkeriet. Da greide han på mirakuløst vis å flykte etter et skuddrama ved Langvannet i Lørenskog, og Kai Ekanger har etter krigen opplevd farens drama som en sterk motivasjon for å holde krigshistorien levende for nye generasjoner. Med Lars Borgersrud har Kai Ekanger rekruttert arrangementets hovedtaler for 51. gang, og det er antakelig en norgesrekord

– Østmarkas Venner har – takket være Kai – i 31 år holdt minnet levende om den sterke og dramatiske historien bak denne minnesteinen. De ni unge Østmarka-vennene som alle måtte betale med sine liv i krigens siste måneder, har i ære og respekt fått sine navn hugget inn i denne bautasteinen. Både de og Kais far tok et ansvar langt utover sine egne interesser, sa Gunnarsdóttir.

– Før jeg går bort til bautaen og legger ned en krans på vegne av Østmarkas Venner, lyser jeg fred over minnet til de ni unge mennene som ofret sine liv for at vi i fortsatt i 2017 kan leve våre liv i frihet. Og jeg takker samtidig deg Kai Ekanger, og din familie, for at dere har hatt hovedansvaret for arrangementet i 51 år og på den måten fører tradisjonen og historien videre her i Østmarka, tilføyde hun.

Østre Aker Musikkorps er et fast innslag under minnestundene ved Milorg-bautaen på Sarabråten.
Østre Aker Musikkorps er et fast innslag under minnestundene ved Milorg-bautaen på Sarabråten.

Ivar Ekanger ledet arrangementet som så mange ganger tidligere, og Østre Aker Musikkorps og koret Fornebu Singairs bidro – tradisjonen tro – med et tonefølge som blant annet omfattet Nordahl Griegs dikt «Til Ungdommen» til musikk av Otto Mortensen, Anders Hovdens nasjonalhymne «Fagert er landet» og naturligvis «Ja, vi elsker». Til og med værgudene ble beveget, og de som ikke var der, aner ikke hva de gikk glipp av – men får en ny sjanse i juni 2018.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut