Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie

– Lykkelandet er truet og nye kriser banker på døren

Minnestund - Helga og Ivar
I 2020 og 2021 var det ikke mulig med åpne arrangementer ved Milorg-bautaen, men Ivar Ekanger og Helga Gunnarsdottir la ned krans og holdt tradisjonen ved like. Foto: Bjarne Røsjø.

Berit Reiss-Andersen, advokat og leder for Den Norske Nobelkomite, blir årets hovedtaler ved Milorg-bautaen på Sarabråten 7. juni. – Jeg kommer blant annet til å snakke om hvordan vår forestilling om Norge som et trygt lykkeland er blitt dramatisk endret i løpet av det siste året, forteller hun.

Milorg-bautaen ved Sarabråten ble reist i 1946 til minne om ni unge menn som ga sitt liv i kampen mot nazistene under annen verdenskrig. Alle var medlemmer av den militære motstandsorganisasjonen – Milorg – som ble bygd opp i løpet av krigen. Det har vært holdt markeringer ved bautaen hvert eneste år etter 1946, og Berit Reiss-Andersen vil først og fremst hedre de unge mennenes minne når hun holder årets tale ved bautaen.

Berit Reiss-Andersen er årets hovedtaler ved Milorg-bautaen. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien.
Berit Reiss-Andersen er årets hovedtaler ved Milorg-bautaen. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien.

– Annen verdenskrig var jo forrige gang vår samfunnsorden virkelig var i fare, og disse unge Milorg-mennene kjempet mot nazismen fordi de hadde en forestilling om frihet. Etter krigen har jo Norge blitt til et lykkeland i verden, og vi har kanskje hatt en forestilling om at dette samfunnet er absolutt trygt. Vi klarte ikke helt å forestille oss at det kunne finnes reelle trusler mot lykkelandet. Men den situasjonen har endret seg dramatisk i løpet av det siste året, understreker Reiss-Andersen.

Berit Reiss-Andersen er advokat med møterett for Høyesterett og har vært leder for Den Norske Nobelkomite, som utdeler Nobels fredspris, siden 2017. Da hadde hun vært medlem av komiteen siden 2011. Fra 2014 er hun også styremedlem i Nobelstiftelsen, som forvalter formuen etter Alfred Nobel.

– Fredsprisen er jo en premiering av fred som et alternativ til krig og konflikt. Det er utdelt mange fredspriser som ikke premierer den oppnådde fred, men de prisene er isteden en aspirasjon til vinnerne om å kjempe for freden, understreker Reiss-Andersen.

Ukraina-krigen er ikke den eneste trusselen

Berit Reiss-Andersen er opptatt av at den norske samfunnssikkerheten – med frihet, åpenhet, demokrati og rettsstat som bærebjelker – er noe vi må kjempe for hele tiden. Men vi kan ikke vente oss at denne kampen skal gjøre livene våre stadig bedre, stadig mer komfortable, og at Norge skal bli en stadig mer sofistikert utgave av seg selv. Det er isteden en utfordring å hindre at utviklingen skal gå baklengs, antyder hun.

– Vi lever nemlig i en verden med en rekke reelle trusler. Krigen i Ukraina har endret hele det sikkerhetspolitiske bildet i Europa, og det har ført til at mange tidligere standpunkter er reversert. Sverige og Finland ønsker å bli medlemmer av Nato, og land som Tyskland og Japan har åpnet for en ny debatt om militarisering etter at de har vært konsekvent av-militariserte i over 70 år. Den andre verdenskrigen er definitivt over, men nye kriser banker altså på døren, påpeker Reiss-Andersen.

Krigen i Ukraina er nemlig ikke den eneste trusselen vi må forholde oss til, understreker hun.

– Vi lever jo også under en trussel om en alvorlig klimakrise, og den kan igjen skape både nye flyktningestrømmer og en voksende usikkerhet om produksjonen av matvarer. Vi lever altså midt oppe i flere kriser, men alle har et fellestrekk: Vi kan ikke løse noen av problemene alene. Svaret er isteden en solidarisk respons, understreker hun.

Den norske motstandskampen under annen verdenskrig kan fungere som en inspirasjon til hvordan vi kan møte våre dagers kriser, antyder Reiss-Andersen:

– Den motstanden ble jo mobilisert på tvers av de politiske skillelinjene som eksisterte før krigen.

Bautaen bærer en plakett med navnene på de ni Milorg-jegerne. Foto: Bjarne Røsjø.
Bautaen bærer en plakett med navnene på de ni Milorg-jegerne. Foto: Bjarne Røsjø.

Milorg-bautaens historie

Siden 1946 har det vært avholdt minnemarkeringer ved Milorg-bautaen hvert eneste år, men både i 2020 og 2021 førte korona-viruset til at markeringene ble kraftig redusert. På grunn av smittevernreglene var det bare tre Østmarka-venner som holdt tradisjonen ved like de to årene. Den viktige minnemarkeringen får derfor en ny start og et større publikum når Berit Reiss-Andersen kommer til Sarabråten som hovedtaler.

To av de ni Milorg-jegerne som har sitt navn på bautaen ved Sarabråten ble drept i en skuddveksling under en tysk aksjon i februar 1945, mens de sju andre ble arrestert og henrettet på Akershus 17. mars. Ingen vet hvor nazistene gjorde av levningene, og Milorg-bautaen ble derfor reist blant annet for at de etterlatte skulle ha et sted å gå til for å minnes dem.

I 2001 bidro kong Harald V til å samle hele 1200 mennesker ved Sarabråten. Foto: Steinar Saghaug.
I 2001 bidro kong Harald V til å samle hele 1200 mennesker ved Sarabråten. Foto: Steinar Saghaug.

Minnestunden på Sarabråten ble arrangert av Milorg i 20 år etter 1946. Deretter ble ansvaret overlatt til velforeningen på Bøler, og enda senere til Østmarkas Venner. Neppe noe annet privat arrangement ved andre krigsminnesmerker har vært gjennomført hvert år helt fra krigens tid fram til i dag og har samlet så mange deltakere.

Det går nesten ikke an å nevne Milorg-bautaen uten å trekke fram Kai Ekanger (1929-2018), som stod i spissen for arrangementet ved Sarabråten i utrolige 51 år på rad – fra 1967 til og med 2017. Kai Ekangers far, Anders Kornelius Ekanger (1902-1993) var aktiv i motstandsarbeidet under krigen og ble arrestert på Bryn stasjon av Statspolitiet i august 1944 med en ryggsekk og pakker fulle av aviser. Under avhør ble Ekanger kraftig slått og torturert, og samme dag ble han fraktet til Lørenskog for å påvise trykkeriet. Da greide han på mirakuløst vis å flykte etter et skuddrama ved Langvannet i Lørenskog.

For Kai Ekanger ble farens drama en sterk motivasjon for å holde krigshistorien levende for nye generasjoner. Nå er det Ivar Ekanger – Kai Ekangers sønn og tidligere styreleder i Østmarkas Venner – som viderefører tradisjonen som leder av minnestunden ved Milorg-bautaen.

Fakta om arrangementet

  • Østmarkas Venner arrangerer den årlige minnestunden ved Milorg-bautaen på Sarabråten.
  • Tid: Tirsdag 7. juni kl. 19:00
  • Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» framføres av koret Fornebu SingAirs
  • Østre Aker Musikkorps spiller
  • Bautaen hilses av Østmarkas Venner
  • Du kan gå til fots til Sarabråten fra Østmarksetra eller Rustadsaga, eller via Mariholtet
  • Busstransport kl. 18:00 fra P-plassen ved Østmarksetra. Påmelding til Ivar Ekanger, mobil 90534357 innen 5. juni.

Les mer om Milorg og Sarabråten:

Tips en venn  Skriv ut