Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

– Naturverdiene i skogen kartlegges av næringsinteressene

– Myndighetene har overlatt ansvaret for å kartlegge naturverdiene i skogen til næringen, som har stor interesse i å hogge den. Det skriver Vårt Land-journalisten Turid Sylte i en kritisk og veldokumentert kronikk.

Slik så det ut langs blåstien mellom Haukåsen og Lauvtjern i Østmarka, etter at skogeieren hadde meid ned en 95 år gammel naturskog i det populære turområdet.
Slik så det ut langs blåstien mellom Haukåsen og Lauvtjern i Østmarka, etter at skogeieren hadde meid ned en 95 år gammel naturskog i det populære turområdet.
Tekst: Bjarne Røsjø
 

– Det kan høres ut som alt er i den skjønneste orden i forvaltningen av norske skoger, med miljøregistreringer, frivillig skogvern, grønt skifte og karbonlagring. Men fagfolk med blikk på naturverdiene har en annen beretning, skriver Turid Sylte i kronikken som ble publisert på Vårt Lands nettsider 7. juni.

Bakgrunnen er at etterspørselen etter tømmer er økende. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det hogd rekordmye i norske skoger i første kvartal i år, blant annet på grunn av økende priser. I denne situasjonen er det samtidig slik at det er skognæringen selv som har ansvaret for å kartlegge naturverdiene i skogen – som de også har sterk interesse av å hogge. Biofokus har for lengst dokumentert at det blir omtrent som å la bukken passe havresekken:

– I 2019 kom Biofokus med en rapport om miljøregistreringer (MiS) som skogbruket selv hadde gjort i et utvalg skogområder på til sammen 1.000 kvadratkilometer. Områdene som uavhengige biologer fant viktige på grunn av naturverdier, var samlet bortimot ti ganger større enn i skogbrukets egne MiS-registreringer, skriver Vårt Land-journalisten.

Skogeierne finner ikke naturverdier

Naturverdiene blir altså ikke ivaretatt med dagens ordning. Det samme gjelder friluftslivets interesser, og det har etter hvert blitt mange som reagerer på konsekvensene av denne politikken. NRK fortalte nylig om samfunnsredaktør Stina Håkensbakken i Oppland Arbeiderblad,  som skrev et harmdirrende innlegg etter at «skogen langs yndlingsstien var jamna med jorda». Jazzpianisten og komponisten Helge Lien skrev et innlegg i Morgenbladet (bak betalingsmur) om den «skandaløse vandalismen» av Moskogen i Mjøskanten ved Moelv.

Vårt Land-journalisten Turid Sylte skriver også om skogområdene rundt innsjøen Follsjå, øst i Notodden kommune i Telemark. Ved en tilfeldighet oppdaget turgåere med biologisk kompetanse naturskog der, men skogeierne fant ingenting av betydning før de startet hogstmaskinene. Aftenposten-journalisten Ole Mathismoen har skrevet en grundig artikkel om denne stygge saken.

Senest i april 2022 fikk Norge kritikk i en internasjonal rapport for treghet med å verne egen skog. Men i revidert nasjonalbudsjett har regjeringen kuttet i midlene til skogvern, istedenfor å styrke bevilgningen. Det kan du lese om blant annet i en reportasje hos NRK Innlandet.

Det er en kortsiktig tankegang som rår

Medlemmene i Østmarkas Venner kjenner Turid Sylte fra før, etter at hun var med styreleder Helga Gunnarsdóttir og styremedlemmet Bjørnar Thøgersen på tur i et hogstfelt på Fjerdingbyhøgda i Rælingen. Etter turen skrev hun en reportasje du kan lese her, og den ble inspirert av en artikkel som var blitt publisert av Østmarkas Venner i oktober 2020. Da hadde de to ØV-tillitsvalgte vært på befaring i det samme hogstfeltet, og de ble sjokkert over at hogsten i nærskogen ikke engang var blitt forelagt de som skal ivareta friluftslivet i kommunen.

– Under befaringen gikk vi igjennom en nydelig, åpen og opplevelsesrik skog som kunne måle seg med noe av det fineste Østmarka har å by på, deri inkludert reservatene. Da jeg kom hjem etter befaringen var jeg på gråten ved tanken på den kortsiktige tankegangen som råder i saksbehandlingen av hogst i nærskogene i Østmarka, sa ØV-lederen Helga Gunnarsdóttir.

Skogeieren fant ingen sjeldne arter under sin egen kartlegging, men biologen fant fort et velutviklet eksemplar av den rødlistede arten dynekjuke. Foto: NOA.
Skogeieren fant ingen sjeldne arter under sin egen kartlegging, men biologen fant fort et velutviklet eksemplar av den rødlistede arten dynekjuke. Foto: NOA.

Biologen fant sjelden sopp

Skogeieren i Rælingen fant ingen biologiske verdier under sin egen kartlegging. Men da ØV fikk med en biolog på befaring, tok det ikke lang tid før han fant den sjeldne og rødlistede sopparten rosenjodskinn under en død trestamme. ØVs klage førte bare til at skogeieren måtte sette igjen et område med trær i et område på 30 meter rundt den sjeldne sopparten.

Skognæringen har for øvrig fått kritikk også i Sverige den siste tiden. Dagens Nyheter-journalisten Lisa Röstlund har skrevet bok om skogforvaltningen i vårt naboland, etter halvannet år med gransking. Hun fant blant annet ut at 60 prosent av den svenske skogen var blitt flatehogd siden 1950. Både samene, reiselivet og miljøbevegelsen har kritisert det svenske skogbruket, ifølge denne artikkelen som ble publisert på NRKs nettsider 8. juni.

Krystallklar

Turid Syltes konklusjon i Vårt Land-kronikken er krystallklar:

– Bare ved å få et sant kunnskapsgrunnlag kan vi som samfunn finne de beste løsningene for å ta vare på uerstattelige verdier i skogene og samtidig ha et velfungerende skogbruk, som vi også ønsker, skriver hun.

 

Tips en venn  Skriv ut