Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie

Bystyret vil fjerne aktivitetssonene

Bjarne Røsjø. God tone da Østmarka-aktivistene møtte byregjeringen. Fra venstre: Kristin Lund, Kjersti Eidem Dyrhaug, Anders Røberg-Larsen, Sunniva Holmås Eidsvold, Kjersti Album og Harald A. Nissen.
Bjarne Røsjø. God tone da Østmarka-aktivistene møtte byregjeringen. Fra venstre: Kristin Lund, Kjersti Eidem Dyrhaug, Anders Røberg-Larsen, Sunniva Holmås Eidsvold, Kjersti Album og Harald A. Nissen.

Stor dag for Østmarka: Oslos nye makthavere vil fjerne aktivitetssonene fra kommuneplanen, revurdere grusveien forbi Dølerud, og skjerpe saksbehandlingen og kravene til terrengsykkelrittene.

De gode nyhetene kom på rekke og rad da Østmarkas Venner arrangerte sitt tradisjonelle høstmøte på Skullerudstua onsdag 4. november. Ca. 100 fremmøtte ØV-medlemmer ble vitne til at det nye rødgrønne flertallet presenterte en Marka-politikk som er mye bedre enn den som ble ført av det borgerlige byrådet, som blant annet ville innføre såkalte «aktivitetssoner» i de næreste og mest brukte delene av Oslomarka.

Beskjeden om at aktivitetssonene skal fjernes fra kommuneplanen, kom altså bare fem uker etter at de ble vedtatt av bystyret. I mellomtiden har det nemlig vært valg, og nå har Oslo fått nye makthavere som tar naturvernet og det enkle friluftslivet mer på alvor.

Sonene blir skrotet

Det var Miljøpartiet De Grønnes gruppeleder i bystyret, Harald A. Nissen, som gjorde det klart at den nåværende byregjeringen vil skrote aktivitetssonene.

Harald A. Nissen med den nye byregjeringens politiske erklæring, som inneholder mye godt nytt for naturvernere og tilhengere av det enkle friluftslivet. Foto: Bjarne Røsjø
Harald A. Nissen med den nye byregjeringens politiske erklæring, som inneholder mye godt nytt for naturvernere og tilhengere av det enkle friluftslivet. Foto: Bjarne Røsjø

– Det nye byrådet mener at det er viktig å ta vare på Marka, og at vi ikke skal gå på akkord med dagens markagrense. Vi ser at det er et stadig press på markagrensa, og aktivitetssonene ville bare ha forsterket dette presset ytterligere. Forslaget var verken godt gjennomtenkt eller godt gjennomarbeidet av det gamle byrådet. Derfor mener vi det er et viktig signal å sende at vi sier nei til disse og heller satser på vern av Marka slik den er i dag, sa Nissen.

Nissen tilføyde at det ikke er meningen å stenge nye aktiviteter og brukergrupper ute fra Marka, men at byregjeringen ønsker et tett og godt samarbeid med alle brukergrupper.

Blomster og varm applaus

Før høstmøtet kom så langt, hadde både Kristin Lund og Kjersti Eidem Dyrhaug holdt engasjerte foredrag om hvorfor aktivitetssonene var en elendig idé, og hvorfor Bymiljøetaten må begynne å stille krav til arrangørene av terrengsykkelritt i marka. Lund og Eidem Dyrhaug er to uavhengige Marka-venner som har bidratt sterkt til at det ble reist en opinion mot aktivitetssonene, ved å skrive skarpe innlegg i blant annet Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. De fikk både blomster og varm applaus etter innleggene sine.

Kristin Lund var først i ilden. Hun støttet Østmarkas Venners forslag om at det må foretas en grundig gjennomgang av om Terrengsykkelrittet er et bærekraftig arrangement i sin nåværende form.

– Årets ritt etterlot stiene i nærområdene langs Østensjø bydel som gjørmegater i terrenget, helt uegnet for andre brukere. Deler av løypa var lagt i tråkk i terrenget, og deler av løypa gikk helt i vannkanten, slik at raste- og badeplasser tok skade. Tenk om alle brukte marka slik, hvor ville det tatt oss? spurte Lund.

Hun påpekte at det ikke er sant slik representanten for Terrengsykkel.no hevdet på Østmarkas venners hjemmeside, at stiene tørket opp "få dager etter rittet".  Det er heller ikke sant at ØV, eller hun selv for den del, benytter bilder av de verste gjørmehølene rittet etterlot som et påskudd til å drive alle syklister ut av marka. Hvor har de det fra? spurte Lund.

– Det er både mulig og logisk å være for sykling i skogen, men uhyre skeptisk til at Fri Flyt AS og Terrengsykkel.no hover inn penger på å la nesten tusen syklister harve gjennom stinettet i Østmarka, uten at det stilles vilkår for gjennomføring av arrangementet. Det burde være nok å vise til NOTS stivettregler, mener Lund.

Saksbehandling på bakrommene

Lund rettet spesielt skarp kritikk mot Bymiljøetatens saksbehandling av Terrengsykkelrittet, som hittil har foregått på bakrommene. Tillatelsene er blitt gitt i eposter, uten krav til arrangørene. Resultatet etter årets utgave av Terrengsykkelrittet viser hvor slik saksbehandling bærer, påpekte Lund.

Hun ba politikerne komme på banen og gi tydelige retningslinjer for gjennomføring av kommersielle massemønstringer som Terrengsykkelrittet i Østmarka. Av hensyn til andre brukere bør de mest brukte nærområdene skånes, og stiene som benyttes for øvrig må tåle denne typen bruk. Det bør vurderes om en fast trase skal benyttes. Den nybygde sykkelløpa til NOTS peker seg naturlig ut. Smale stier med kvaliteter som i utgangspunktet appellerer til helt andre brukergrupper, bør ikke forvandles til brede gater i terrenget som følge av ett enkeltstående arrangement.  Områder med viktige naturkvaliteter må ivaretas, sa Lund. 

Det er viktig at saksbehandlingen rundt rittet åpnes for demokratisk innsyn, slik at andre interesser i marka blir hørt. Kristin Lund håper nå at 2015 ble siste gang Bymiljøetaten, arrangørene og sykkelorganisasjonene satt på bakrommet og ble enige om en hemmelig trase.

– Det er ikke godt nok til å sikre viktige naturverdier og hensynet til andre brukere av marka, sier Lund.

Magiske Østmarka

Kjersti Eidem Dyrhaug innledet sitt foredrag med å fortelle om de unike friluftsopplevelsene hun hadde fått i Østmarka som liten. Da gikk hun nemlig utallige turer med pappa, og under turene dukket det stadig opp Smørbukk-karameller på de merkeligste steder i skogen. Lille Kjersti forstod etter hvert at karamellene kom fra pappas magiske lommer.

– Ja, Østmarka ga meg en magisk barndom, og mitt poeng er at denne barndommen foregikk i akkurat de områdene som det forrige bystyret ville gjøre om til aktivitetssoner. Jeg husker at jeg var veldig glad da Markaloven kom for seks år siden. Kunne jeg være trygg nå, på at Marka ikke ville bli utsatt for flere angrep? Men det kunne jeg altså ikke. Da det forrige byrådet la frem forslaget om aktivitetssoner ble jeg så sint at det holdt på å rable for meg! Men så satte jeg meg isteden ned og skrev en kronikk, oppsummerte Dyrhaug.

Ett av problemene med aktivitetssonene var at de fremstod som «trojanske hester», sa Eidem Dyrhaug. Det var umulig å få rede på hva de egentlig skulle inneholde, og dette stimulerte en mistanke om at det reelle innholdet ikke tålte dagens lys. MDG-representanten Harald Nissen støttet Eidem Dyrhaug i et senere innlegg og fortalte at også han hadde oppfattet sonene som trojanske hester. – Det var egentlig ingen, bortsett fra kanskje planleggerne selv, som forstod hva planene egentlig innebar, mente han.

Vi kan lage bråk igjen!

Kjersti Eidem Dyrhaug avsluttet sitt innlegg med en advarsel til de politikere som fortsatt legger planer på bakrommet.

– Vi er mange som ikke lenger vil finne oss i at Østmarkas fremtid diskuteres bak lukkede dører. Og så skal dere vite at vi har lært oss hvordan vi lager bråk, og vi har knyttet mange allianser. Derfor: Hvis det er noen som har lyst til å gjenopplive aktivitetssonene en gang i fremtiden, skal de vite at det også kommer til å bli bråk igjen!

Folk bryr seg om marka

ØVs nestleder Helga Gunnarsdóttir ledet paneldebatten som fulgte etter de to innledningene. Panelet bestod av Sunniva Holmås Eidsvold, SVs gruppeleder i bystyret; Anders Røberg-Larsen, byrådssekretær Ap; Harald A. Nissen, gruppeleder MDG; Kjersti Eidem Dyrhaug, Rustadgrenda; og Kjersti Album, Naturvernforbundet Oslo sør.

Kjersti Album la vekt på at Naturvernforbundet i Oslo Sør er opptatt av å ta vare på Østmarka som et bynært friluftsområde med store naturverdier.

– Vi er innmari glade for alt engasjementet mot aktivitetssonene, det viser at folk bryr seg om marka. Og vi er veldig glade for Østmarkas Venner og berømmer dere for det viktige arbeidet dere gjør. Debatten om aktivitetssonene viser at vi trenger organisasjoner – og en forvaltning – som målbærer interessene til de uorganiserte brukerne, og til naturen. I kampen om oppmerksomheten må vi huske den stilleste stemmen, sa Album.

Album påpekte også at det uorganiserte friluftslivet er en av de største brukergruppene, og kanskje den som trenger - og ønsker - minst tilrettelegging. Samtidig må vi huske at den uorganiserte brukeren er mangfoldig – hun kan også være ikledt kondomdress på ski eller være en terrengsyklist.

– Bymiljøetaten må bli bedre på dialogen med de ulike brukergruppene. Vi trenger inkluderende prosesser der ikke bare sykkel-organisasjonene inviteres med for å lage sykkelsti. Også Østmarkas Venner og andre relevante organisasjoner og enkeltpersoner må få delta i planleggingen. Og ikke minst trenger vi en stor, mangfoldig og flott Østmarka nasjonalpark! sa Album.

Kommuneplanen blir revidert

Anders Røberg-Larsen gjorde det klart at byregjeringen allerede har satt i gang en revidering av kommuneplanen.

– I løpet av den prosessen skal vi se nærmere på hvordan vi kan kvitte oss med aktivitetssonene, lovte han.

Røberg-Larsen benyttet for øvrig anledningen til å rette opp en misforståelse: AP hadde ikke stemt for kommuneplanen med aktivitetssoner i byutviklingskomiteen, slik saken er blitt fremstilt etterpå. Saken ble nemlig ikke votert over, men partiet stilte en del spørsmål om saken. På spørsmål fra ordstyrer på om politikerne kunne love at sonene ikke ville gjenoppstå i et mindre omfang og med et annet navn, bekreftet panelet at det var uaktuelt. 

Ser ikke ut til å være bærekraftig

Da Helga Gunnarsdóttir utfordret paneldeltakerne på hva de mente om Terrengsykkelrittet 2015 og ØVs klage til Bymiljøetaten, svarte Sunniva Holmås Eidsvold at dette ikke var bærekraftig bruk av Marka. ØV har blant annet krevd en midlertidig stans i godkjenningen av nye ritt, inntil etaten blant annet har utarbeidet en forsvarlig rutine for saksbehandlingen.

– ØV har vært veldig konstruktive i sin kritikk, og vi er enig i at det ikke kan gis tillatelser til slike ritt uten at det stilles krav til arrangørene. Vi ønsker en mer inkluderende og transparent saksbehandling, sa Holmås Eidsvold, og fikk støtte for dette fra de andre i panelet.

Bare blide fjes å se blant ØVs medlemmer, da de gode nyhetene kom på rekke og rad under høstmøtet. Foto: Bjarne Røsjø.
Bare blide fjes å se blant ØVs medlemmer, da de gode nyhetene kom på rekke og rad under høstmøtet. Foto: Bjarne Røsjø.

Kveldens sterkeste applaus kom da Gunnarsdóttir på vegne av ØV gjorde det klinkende klart at foreningen vil bevare blåstien til Dølerud som en del av kulturlandskapet. Det er ikke aktuelt for ØV å godta hverken bred eller noe smalere grusvei via Dølerud. ØV har foreslått alternativer som går utenom verneområdet.

Panelet ble utfordret på hva de mener med det nye vedtaket i bystyret om at byrådet bes fremme egen reguleringssak for gangvei Sølvdobla-Sandbakken i stedet for den planlagte helårstraseen – gjennom den vernede Spinneren-skogen og forbi tunet på den fredelige husmannsplassen Dølerud, som nå er blitt DNT-hytte.

Flere av politikerne i panelet forklarte at de ble overrasket over at BYM hadde dette under planlegging i et nyopprettet verneområde etter Markaloven.

– Dette vil vi se nærmere på, og det er klart at det er interessant å se på alternativene som ØV har foreslått, sa Røberg Larsen. De lovet å komme tilbake til saken – og slik de la fram sitt Marka-program, kan ØV fastslå at planene ikke harmonerer med dette.

Etter alt dette hadde ØVs styreleder, Johan Ellingsen, og de fremmøtte medlemmene god grunn til å være fornøyd. – Det er godt å se at vi endelig har fått et byråd med et skikkelig engasjement for Marka! sa Ellingsen før han inviterte på kaffe og foredrag.
 


Utdrag fra byrådserklæringen

Oslomark: Byrået vil føre en offensiv markapolitikk med en langsiktig og fremsyn forvaltning var marka. Verdifulle naturverdier skal restaureres, samtidig som Oslomarkas kvaliteter for naturopplevelser, friluftsliv og idrett skal bevares og styrkes i tett samarbeid med frilufts- og miljøorganisasjoner og idrettslag. Markagrensa ligger fast.

Byrådet vil:

  • Lage en strategi for å reetablere større sammenhengende villmarkspregede områder og intakte økosystemer i Oslomarka.
  • Fjerne aktivitetssonene fra kommuneplanen
  • Legge til rette for å vedlikeholde og videreutvikle Oslomarkas unike tilbud av løyper, stier og sykkelveier.
  • Arbeide videre for å opprette nasjonalpark i Østmarka i samarbeid med staten og nabokommuner
  • Arbeide for å gi et større område i Lillomarka bedre vern, og verne gjenværende gammelskoger i Oslos del av Marka
  • Ikke utvide dimensjoneringen på skogsbilveier eller bygge nye veier som kun anlegges for kommersiell virksomhet

 

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut