Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie

Enebakk kommune anmelder hogst i Børter-skogen

Børterbilde 1 RL
Bildet viser hogstområdet ved Solbergputten og sørenden av Bikkjetjern. Vi ser Øyeren helt i bakgrunnen. Foto: Østmarkas Venner.

Østmarkas Venner har bedt Enebakk kommune undersøke om flere hogster i Børter-skogen var lovlige. Nå er kommunens reaksjon klar: Tre av hogstflatene øst for Børtervann er større enn det som er tillatt, og kommunen anmelder derfor hogsten. 

Flere turgåere klagde til Østmarkas Venner på hogster i den nordøstre delen av Børter-skogen i Enebakk. Hogstene var blitt gjennomført i flere omganger vest for Fudalen og Bikkjetjern-Helletjerna.

Østmarkas Venner (ØV) befarte området grundig og sørget for å skaffe oversiktsbilder. Basert på dette mente ØV at det var gjennomført flatehogster som stedvis var mye større enn den maksimale størrelsen på 30 dekar per hogstflate som er tillatt i Østmarka. ØV mente også at hogsten antakelig hadde brutt med kravene til kantsoner, og at skogeieren heller ikke hadde oppfylt kravene til foryngelse etter markaforskriften.

ØV hadde også fått opplyst at den blåmerkede stien gjennom hogstfeltene delvis forsvant på grunn av hogsten, men den ble senere ryddet av frivillige fra DNT og Flyktningeruta. Organisasjonen anmodet derfor også kommunen om å vurdere om grunneiers plikt til å rydde stier etter markaforskriften var overholdt

Anmelder etter skogbruksloven

Enebakk kommunes egen gransking har nå konkludert med at skogeieren har forbrutt seg mot gjeldende lover og forskrifter på flere punkter, og kommunen anmelder derfor hogsten etter skogbrukslovens paragraf 22. Denne paragrafen sier at skogeiere som «forsettlig eller aktlaust» bryter med gjeldende bestemmelser kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

– Vi er fornøyde med at Enebakk kommune har undersøkt vår lovlighetsklage så grundig og at kommunen anmelder hogsten. Kommunens svar og anmeldelsen bekrefter vår oppfatning av at skogeieren har begått alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter som regulerer skogbruket. Dette kan tjene som en lærepenge for både denne og andre skogeiere. Nå håper vi at politiet følger opp denne saken og statuerer et eksempel, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

– Samtidig vil jeg påpeke at det var vår klage som førte til at dette ble tatt opp som sak i kommunen. Jeg frykter at disse bruddene på markaforskriften og annet lovverk kunne ha fortsatt hvis det ikke fantes sånne vaktbikkjer som Østmarkas Venner, tilføyer hun.

Hogstflatene er for store

Den gjeldende markaforskriften fra 1993 fastslår at hogstflater i Østmarka ikke skal overstige 30 dekar. Kommunen har beregnet at tre av hogstflatene i det aktuelle området i Børter-skogen åpenbart er for store:

Hogstflaten som ligger sør for Hellertjern og nord for Bikkjetjern ligger inntil skiløypa mellom Klokkertorvet og Hellertjerna. Det er satt igjen lite vegetasjon på flaten, slik at den totale flatehogsten blir på 42 dekar.

En hogstflate ved Øvre Auretjern som er blitt avvirket i flere omganger, er til sammen blitt på hele 61 dekar eller dobbelt så stor som tillatt. Det er satt igjen noen enkelttrær og holt i området, men kantsonene og trestripene er så smale at kommunen mener at området utgjør en samlet hogstflate.

En hogstflate langs bilveien øst for Holtoppseter er av kommunen målt til 40 dekar. Spredt utover er det en satt igjen en rekke enkelttrær, men dette er ikke nok til at området kan oppfattes som flere hogstflater.

For smal kantsone

På vestsiden av Bikkjetjern er det hogd en flate som er mindre enn 30 dekar, men her er kantsonen ned mot vannet for smal. Den norske skogstandarden PEFC anbefaler at det skal settes igjen et vegetasjonsbelte på 10-15 meter langs vann, for å opprettholde kantsonens økologiske funksjon.

– Gjenstående rekke av trær er ikke i tråd med retningslinjene for god kantsone, skriver Enebakk kommune i et brev til ØV – og påpeker for øvrig at «kravet til PEFC skogstandard er vel kjent for grunneier». Dette bruddet på skogstandarden er imidlertid ikke tatt med i kommunens anmeldelse, men ØV vurderer å melde forholdet til Nortømmer – som sertifiserer og selger tømmer på vegne av Norskogs medlemmer, der eiendommen Børter er medlem.

Bildet er tatt mot sørøst. Vannet i bakgrunnen er Bikkjetjern, og vannet til venstre er søndre Helletjern. Foto: Østmarkas Venner.
Bildet er tatt mot sørøst. Vannet i bakgrunnen er Bikkjetjern, og vannet til venstre er søndre Helletjern. Foto: Østmarkas Venner.

Skogbrukets lover og forskrifter stiller også krav til det som kalles foryngelse, det vil si at skogeieren skal legge til rette for at skogen vokser opp igjen etter en hogst. I dette tilfellet har skogeieren gitt kommunen beskjed om at det skal benyttes naturlig foryngelse, men tre år etter hogsten er det mest lauvtrær som har kommet opp igjen på flere områder. Kommunen ser ikke grunn til å pålegge suppleringsplanting nå, men vil avvente utviklingen på feltene framover.

Kommunens saksbehandlere har også undersøkt stiene i området, på bakgrunn av ØVs klage. Stien over til Hellertjern var stengt av vindfall etter hogst for flere år siden, men disse er nå skåret opp for å åpne stien. I Flyktningeruta nedover mot Fudalen er stien farbar etter graving, mener kommunen. Det er også gravd i Flyktningeruta nordøst for Solbergmosan i ca. 300 meters lengde, men disse forholdene er ikke med i anmeldelsen. 

Økt hogst siden 2009

Børter-eiendommen er på ca. 11 000 dekar i Enebakk-delen av Østmarka. Skogsbrukssjefen i Enebakk kommune bemerker at avvirkningen på eiendommen har økt i løpet av de siste ti årene. – Dette er begrunnet med eierovertakelse og tilhørende behov for midler i forbindelse med dette, heter det i et svarbrev til ØV.

Østmarkas Venner har fått innsyn i skogeierens skriftlige kommentarer til saken. Der heter det blant annet at hensynet til bærekraftig naturforvaltning «hemmes ofte av at lover og forskrifter er for lite praktiske og framtidsrettede og er innrettet til å ta for vide hensyn». 

Det var turgåere som ba ØV om å ta opp denne saken. Det er imidlertid ikke mange turgåere i dette området, mye fordi en naturlig tilgang til østsiden av Børtervann fra Ekebergdalen i Kirkebygda i mange år har vært stengt av grunneieren. Østmarkas Venner har gjennom flere år tatt opp denne saken, blant annet i sin høringsuttalelse til Enebakks kommunedelplan for idrett og friluftsliv i 2018. Denne konflikten er fortsatt ikke løst.

Tekst: Bjarne Røsjø / Østmarkas Venner

Les bakgrunnsartikler om saken:

Tips en venn  Skriv ut