Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad

Flagget er heist over Østmarkas nye DNT-hytte

Steinar Saghaug. Arrangementets yngste deltaker fikk æren av å heise flagget over DNT Oslo og Omegns nye markastue på Dølerud.
Steinar Saghaug. Arrangementets yngste deltaker fikk æren av å heise flagget over DNT Oslo og Omegns nye markastue på Dølerud.

Om lag 350 mennesker i alle aldre møtte fram til folkefest da den gamle husmannsplassen Dølerud i Østmarka ble innviet som DNT-hytte søndag 1. november.

Dølerud var allerede kjent som naturfotografen og forfatteren Sverre M. Fjelstads barndomsparadis og Østmarkas antakelig best bevarte husmannsplass, men nå har stedet også tatt sin plass i Oslo politiske historie. Oslos nye ordfører, Marianne Borgen fra SV, klipte nemlig sin første snor da hun foresto den offisielle åpningen av den nye DNT-hytta i Østmarka.

Oslos nye ordfører Marianne Borgen har nettopp skåret over sin første snor i embeds medfør – på Dølerud, med fin assistanse fra tre unge hjelpere. Foto: Bjarne Røsjø.
Oslos nye ordfører Marianne Borgen har nettopp skåret over sin første snor i embeds medfør – på Dølerud, med fin assistanse fra tre unge hjelpere. Foto: Bjarne Røsjø.

– Dere tenker sikkert at en viktig del av ordførerens plikter er å klippe snorer. Men jeg har jo bare vært ordfører i ca. en uke, så dere skal vite at dette er den første snoren jeg klipper! fortalte en strålende blid Oslo-ordfører Marianne Borgen da hun søndag ettermiddag klippet snoren som blokkerte inngangsdøra til Dølerud. Det vil si, snoren ble egentlig ikke klippet, men skåret over med kniv av ordføreren og tre unge medhjelpere som spontant stormet fram da Borgen ba om litt hjelp.

Det var på Dølerud at Sverre M. Fjelstad lærte å elske den Østmarka-naturen som senere spilte en viktig rolle i de mange naturprogrammene han produserte for NRK på 1970- og 1980-tallet. Sverre M. Fjelstad har rett og slett preget en hel generasjon nordmenns forhold til naturen, og inspirert mange senere naturfotografer – og det var på Dølerud det begynte.

En nasjonal historie

Før innvielsesseremonien kom så langt som til snorskjæringen, hadde en rekke talere gjort det klinkende klart at dette var en stor dag for både turfolket, markavennene og barnefamiliene i området. Dølerud passer nemlig spesielt godt for barnefamilier, fordi stien inn til Dølerud er så kort at den passer utmerket for de minste vandrerne.

DNT Oslo og Omegns styremedlem Amjad Iqbal Hussain la vekt på at Dølerud ikke bare er en del av Østmarkas historie, men også en del av vår nasjonale historie. – Det er nemlig ikke veldig lenge siden folk faktisk bodde på slike steder og strevde med å finne et utkomme. Det gleder meg veldig at Dølerud nå er blitt pusset opp, slik at våre barn kan få se hvordan folk faktisk levde tidligere, sa Hussain.

DNT har lagt mye egne midler i oppussingen. I tillegg har medlemmer av både DNT, Østmarkas Venner og ØX lagt ned ca. 800 dugnadstimer.

Østmarkas Venners nestleder, Helga Gunnarsdóttir, var den taleren som kjente Døleruds historie best. Hun tok forsamlingen med tilbake til rundt 1850, da husene på Dølerud var ganske nybygde og det bodde to familier i den lille stua – som faktisk var litt mindre enn i dag.

ØVs leder Johan Ellingsen og nestleder Helga Gunnarsdóttir overrakte en gave til Dølerud fra Sverre M. Fjelstad: Et portrett av hans bestemor Karen, som arbeidet som gjeterjente her for over 150 år siden. Foto: Espen Bratlie.
ØVs leder Johan Ellingsen og nestleder Helga Gunnarsdóttir overrakte en gave til Dølerud fra Sverre M. Fjelstad: Et portrett av hans bestemor Karen, som arbeidet som gjeterjente her for over 150 år siden. Foto: Espen Bratlie.

Farmoren gjeter på Dølerud

– Den ene familien flytter i 1855 med sin voksende ungeflokk til Kattisa ved Nøklevann, mens foreldrene og deres yngste sønn blir boende på Dølerud. Ett av barna som vokser opp på Kattisa, men som er mye hos besteforeldrene på Dølerud, er Sverre M. Fjelstads bestemor Karen, som ble godt over 90 år og døde i 1947. Både hun og søstera var gjetere på Dølerud da de var barn og ungdom. Sverre var bare 17 år da farmoren døde i 1947, men hun hadde likevel rukket å fortelle Sverre mye om livet i Østmarka, om menneskene, naturen, dyrene og opplevelsene på og rundt Dølerud blant annet fra tida hun var gjeterjente, fortalte Gunnarsdóttir.

Døleruds plass i Sverre M. Fjelstads filmer og forfatterskap er bare én av grunnene til at Østmarkas Venner har vært opptatt av Dølerud i en årrekke. En annen grunn er at både naturen og kulturlandskapet fremstår som intakt og lite forandret, og stedet representerer derfor en viktig del av Østmarkas kulturhistorie. 

Eventyrskogen ble reddet

– Den tredje grunnen er at ØV foreslo området vernet etter Markaloven som en eventyrskog. Begrunnelsen for vernet er nettopp plassen og naturkvalitetene med tre regionalt viktige naturtyper rundt plassen, samt stillheten og roen. Vernet holdt på å stoppe opp i Regjeringen, men da var Oslos nåværende ordfører Marianne Borgen god å ha. Hun var leder i miljøkomiteen og hadde gode kontakter, og resultatet ble at området ble vernet av Kongen i statsråd 4. oktober 2013, like før den forrige regjeringen gikk av. Det var en gledens dag for Sverre, ØVs medlemmer og veldig mange av dere som er samlet her i dag, sa Gunnarsdóttir.

Marianne Borgen bekreftet Gunnarsdóttirs ord om vernet og fortalte at hun, som mange av de andre fremmøtte, hadde vokst opp med Sverre M. Fjelstads naturfilmer.

DNT Oslo og Omegn leier Dølerud av Oslo kommune med en kontrakt som har 40 års varighet. Marianne Borgen gjorde det klart at hun er veldig glad for samarbeidet med DNT, og var på nippet til å love en ny kontrakt om 40 år.

– Men vi tar 40 år av gangen. Og jeg lover at det skal ikke vare lenge før jeg tar med barnebarna hit til Dølerud, for det er jo ikke langt å gå inn hit fra parkeringsplassen ved Grønmo. Dessuten er det så fint at veien hjem igjen nesten alltid er kortere, sa Borgen – og det var alle enige i.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut