Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie

Frivillig vern som nasjonalpark hadde lønt seg, men skogeieren vil hogge ved Ulvenseter

Hogst Ulvenseter bilde 1
Den blåmerkede stien gjennom området er både vakker og populær. Foto: Bjarne Røsjø.

En privat skogeier planlegger å hogge 95 år gammel skog i det populære turområdet mellom Haukåsen og Lauvtjern i Østmarka, til tross for at et frivillig vern ville gitt mer penger i kassa. Skogen er omkranset av verneverdig skog som kan inngå i en nasjonalpark, og hogsten grenser til Hauktjern-området som er vernet av hensyn til friluftslivet.

Skogeieren Jan Harald Nordby, en forretningsmann fra Vollen i Asker, har planlagt å hogge 30 dekar skog i et område ved Ulvenseteråsen i Østmarka. Skogområdet, som totalt er på 48 dekar, har vært i privat eie i mange år og stammer fra et sameie som er blitt delt opp. Den samme skogeieren står bak en hogst i Rælingen som har utløst veldig sterke og negative reaksjoner. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Hogst i område som oppfyller nasjonalpark-kriterier

Østmarkas Venner (ØV) ble kjent med hogstplanene i begynnelsen av mars, da det regionale landbrukskontoret (RKL) for Lørenskog, Oslo og Rælingen hadde godkjent hogstsøknaden. I brevet som gir tillatelse til hogsten står det at: «Grunneier og driftsansvarlig er kjent med planene om nasjonalpark i Østmarka».

Styret i ØV ble meget bekymret for saken og sendte kjapt en klage til Statsforvalteren. ØV påpekte blant annet at eiendommen ligger ved siden av Hauktjern friluftslivsområde, som er vernet på grunn av store naturopplevelsesverdier. I tillegg er eiendommen omkranset av verneverdig skog som eies av Oslo kommune, og som er under vurdering for vern etter naturmangfoldloven.

ØV reagerte særlig fordi Statsforvalteren nå er midt i en utredning som skal fastlegge hvilke områder av Østmarka som kan bli vernet som nasjonalpark eller som friluftslivsområde etter markaloven. Eiendommen på 48 dekar er ikke omfattet av utredningsområdet, men den varslede hogsten ligger midt inne i utredningsområdet som omfatter Oslo kommunes eiendom.

Den planlagte hogsten (tykk rød strek) ligger rundt blåstien mellom Haukåsen og Lauvtjern. Utkjøring av tømmer og velteplass blir mot veien ved Haukåsen radartårn.
Den planlagte hogsten (tykk rød strek) ligger rundt blåstien mellom Haukåsen og Lauvtjern. Utkjøring av tømmer og velteplass blir mot veien ved Haukåsen radartårn.

Dagens og kommende generasjoner

– Vi reagerte dermed fordi denne hogsten vil ha meget negativ effekt på friluftslivet og opplevelsesverdiene for både dagens og kommende generasjoner. Vi påpekte også at området var mangelfullt kartlagt med tanke på biologiske verdier. Dermed er ikke kravene i naturmangfoldslovens kapitel II oppfylt, forteller ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

ØV henviste også til at Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vurdert naboeiendommen slik at den «oppfyller kriteriene for en nasjonalpark oppgitt i naturmangfoldloven, som et større naturområde med representative og til dels særegne økosystemer».

ØV mente i klagen at vedtaket om å godkjenne hogst ikke bygget på en grundig nok vurdering av området, verken med hensyn til områdets biologiske verdier eller med hensyn til friluftsliv, landskap og kulturminner. ØVs klage ligger nå til behandling hos Statsforvalteren og har det som kalles oppsettende virkning, som betyr at hogsten ikke kan begynne før klagesaken er behandlet.

Skogeieren ville ikke vurdere frivillig vern

Samtidig med at ØV klagde på hogsten, begynte organisasjonen å undersøke om området kunne være aktuelt for ordningen med frivillig vern. Dette er en ordning som baseres på en avtale mellom skogbruket og vernemyndighetene, og som innebærer at skogeiere kan få utbetalt et romslig engangsbeløp fra staten som kompensasjon for at eiendommen blir varig vernet.

Det er det regionale landbrukskontoret for Lørenskog, Oslo og Rælingen som forbereder klagen fra ØV, som behandles av Statsforvalteren. I et brev datert 12. april fremgår det blant annet at Statsforvalteren i forbindelse med nasjonalparkprosessen har kontaktet grunneieren for å drøfte frivillig vern, og at skogeieren avviste dette. Også skogandelslaget og driftsansvarlig i Viken Skog SA kan bekrefte «at de har hatt samtale med grunneier om frivillig vern, og at grunneier har takket nei», står det i brevet.

Frivillig vern ville gitt mer penger

Frivillig vern innebærer blant annet at grunneieren beholder rettighetene til jakt og fiske, og til utleie av eventuelle hytter.

– Generelt er det slik at vi som er skogbruksledere eller som jobber med frivillig vern i Viken skog kan ta kontakt med skogeieren hvis vi ser at et område kan være egnet for frivillig vern, for eksempel på grunn av vanskelige driftsforhold eller dårlig økonomi. I dette tilfellet var det slik at klagen fra Østmarkas Venner førte til at vi tok en dialog med grunneier, forteller skogbruksleder Ivar Smedsrud i Viken Skog.

– Jeg kan ikke si noe om hva den økonomiske erstatningen for frivillig vern kunne blitt i dette tilfellet, tilføyer Smedsrud. Erstatningen kan nemlig variere fra område til område, blant annet ut fra skogens økonomiske verdi. I dette tilfellet ble det heller ikke beregnet noen erstatning, fordi grunneieren ikke var interessert i ordningen.

– Men det generelle er at du får ganske mye bedre betalt for frivillig vern enn for å hogge tømmeret. Det er jo lagt inn en framtidig verdi, fordi skogen ikke skal kunne hogges flere ganger, kommenterer Smedsrud – og tilføyer:

– Det er bare for Østmarkas Venner og eventuelle andre å si fra til oss hvis dere ser områder som er aktuelle for frivillig vern, og så kan vi ta en dialog med skogeieren om dette. Det er mye bedre å avklare slike ting tidlig, enn at en hogstmelding blir påklagd slik at selve hogsten blir utsatt mens klagen behandles, sier Smedsrud.

Får ikke vite om hogst før den er godkjent

Til det svarer ØVs styreleder at organisasjoner som jobber med naturvern og friluftsliv generelt ikke får vite om planlagte hogster før Landbrukskontoret har fattet sitt vedtak.

– I dette tilfellet visste vi heller ikke at det var en privat grunneier som eide denne viktige eiendommen midt i Oslo kommunes skog. Vår eneste mulighet her var å klage på vedtaket, sier ØV-styrets leder, Helga Gunnarsdóttir.

Østmarkas Venner har gjort beregninger som tyder på at skogeieren kan få en netto fortjeneste på 180 000 til 200 000 kroner ved å hogge 30 mål skog i dette området. Han må da betale skatt av fortjenesten. Men hvis skogeieren hadde gått inn på en ordning med frivillig vern av 48 dekar – som utgjør hele eiendommen – kunne han fått en engangsutbetaling på mellom 250 000 og 300 000 kroner – skattefritt.

– Det er meget vanskelig å forstå at en skogeier sier nei til en slik gevinst uten å vurdere et forslag om frivillig vern i det hele tatt. Dessuten hadde det jo vært å håpe at han tok et samfunnsansvar, som mange andre skogeiere gjør, og bidro til frivillig vern i et område som er så viktig for Groruddalens befolkning, kommenterer Helga Gunnarsdóttir.

– Hvis klagen vår ikke fører fram er det trist å tenke på at området blir liggende som et sår i et opplevelsesrikt område som eller blir vernet, tilføyer hun.

Nærturområde for 50 000

ØV understreket også i klagen at den planlagte hogsten ligger i et område som er av svært stor betydning for friluftslivet for befolkningen i Oslo og Lørenskog kommuner, men også for tilreisende utenfra. Bare i bydel Alna, et «steinkast» vest for den planlagte hogsten, bor det nærmere 50 000 mennesker som har dette området som sitt nærturområde.

Bildet viser området der stien gjennom området som nå planlegges for hogst møter det vernede friluftslivsområdet rundt Hauktjern. Foto: Helga Gunnarsdóttir.
Bildet viser området der stien gjennom området som nå planlegges for hogst møter det vernede friluftslivsområdet rundt Hauktjern. Foto: Helga Gunnarsdóttir.

Den mye brukte blåstien mellom Haukåsen og Lauvtjern går tvers gjennom hogsten. Østmarkas eldste skiløype, som ble etablert av Ole Reistad og Ole Messelt på 1930-tallet, går også delvis gjennom området. Idylliske Lauvtjern, like nord for den planlagte hogsten, er et naturlig turmål og en mye brukt rasteplass. Ved Lauvtjern er det også mange teltplasser som brukes hele sommerhalvåret. Selv om blåstien holdes åpen og den omsøkte hogsten ikke hindrer ferdsel langs stien eller andre ferdselstraseer, vil området miste en stor opplevelses- og friluftslivsverdi dersom hogsten ikke stanses, skriver ØV i begrunnelsen for klagen.

Frivillig vern – en attraktiv ordning

Frivillig vern er en ordning som har blitt mer populær blant skogeiere i løpet av de siste årene. I Østmarka ble området Tretjernhøla i Lørenskog vernet som naturreservat i november 2020, etter at Losby Bruk hadde akseptert et tilbud om frivillig vern. Losby Bruk har også tilbudt frivillig vern av et område rundt Styggvannet i Lørenskog, og mye tyder på at dette reservatet blir vedtatt – som Styggvassdalen naturreservat – i løpet av 2021. Du kan lese mer om begge disse verneområdene i denne artikkelen.

Skogeierorganisasjonene bistår skogeierne under hele prosessen fram mot frivillig vern, og skogeieren kan når som helst trekke seg fra prosessen. Prosessen medfører ikke kostnader for skogeierne, uansett om området ender opp med å vernes eller ikke. Selve verneprosessen er ikke veldig arbeidskrevende for skogeieren, fortalte Losbys skogeier Erling Bergsaker da han ble intervjuet i Nytt fra Østmarka tidligere i år.

Tekst: Bjarne Røsjø, Østmarkas Venner

Tips en venn  Skriv ut