Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie

Hardt arbeid for Østmarka gir resultater

Besøksgården på Sørli ved Nøklevann blir endelig realisert i 2019 og 2020. Foto: Helga Gunnarsdóttir.
Besøksgården på Sørli ved Nøklevann blir endelig realisert i 2019 og 2020. Foto: Helga Gunnarsdóttir.

Det må jobbes både hardt og lenge for å beskytte Østmarka mot alle de som vil ta en bit av skogen vår. Men arbeidet gir også resultater: Østmarkas Venners årsberetning for 2018 fyller denne gangen hele 32 sider i medlemsbladet, og den viser at organisasjonen har begynt å høste mange og viktige frukter av mye arbeid i mange år.

– Et av de viktigste gjennomslagene i 2018 kom allerede i midten av januar. Vi jublet høyt da vi fikk se at regjeringens Jeløya-erklæring åpnet for en mulig etablering av en nasjonalpark i Østmarka, forteller ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

– Deretter gikk det slag i slag. I mars bestilte klima- og miljøminister Ola Elvestuen en kartlegging av verneverdiene, som et viktig skritt på veien mot en nasjonalpark. Han deltok også på vårt årsmøte, og senere ble han med på tur til Kjerringhøgda og Vangen. Fylkesmannens rapport om verneverdiene, som kom i desember, ble den beste julegaven vi kunne få: Den støttet nemlig vårt syn og la grunnen for en mulig oppstart av en verneprosess, tilføyer hun.

Skjemmende grusvei ble skrinlagt

Østmarka-vennene kunne i 2018 også glede seg over at grusveien gjennom Dølerud og verneområdet Spinneren, som Bymiljøetaten i Oslo (BYM) hadde detaljplanlagt, ble skrinlagt etter lang kamp og store protester. I Oslo kommunes Behovsplan for idrett og friluftsliv ble det klart at en ny trasé skal gå utenom verneområdet, fra Grønmo via Godlia til Sandbakken. Miljøvernet, friluftslivet og fornuften seiret tilslutt.

Besøksgård på Sørli ved Nøklevann er en sak som ØV har jobbet for i 15 år. I 2017 ble det endelig prioritert midler til rehabilitering av eksisterende bygninger.

– I Oslo kommunes behovsplan og i budsjettet for 2019 ble det bevilget 18 millioner til undervisningsbygget på Sørli og 1,5 millioner til drift av besøksgården. Nå blir det ansatt to personer, og driften av besøksgården starter så smått allerede til våren. Den offisielle åpningen er planlagt i 2020, og da skal besøksgården være i full drift, forteller Gunnarsdóttir.

Fra hodepine til viktig instrument

Da Oslo kommunes behovsplan ble lagt ut på høring, inneholdt den mange forslag til inngrep i Østmarka. Alle disse er nå tatt ut av tiårsplanen, og prioriteringene er i all hovedsak positive tiltak som ØV er enige i. Fra å være en hodepine for ØV, blant annet på grunn av BYMs prioriteringer av inngrep som grusveier, er nå behovsplanen blitt et meget viktig instrument for bedre forvaltning av Marka vår.

Oslos kommune har også jobbet med en revisjon av dokumentet Mål og Retningslinjer for forvaltning og drift av Oslos kommuneskoger, og i den første versjonen lå det an til en forverring av den forrige utgaven fra 2007.

– Men dokumentet er, etter byrådets behandling, blitt mye bedre – og noen av formuleringene er svært viktige for framtidig bevaring av Østmarka. Vi er svært glade for at det sittende byrådet lytter til våre råd og forslag, sier Gunnarsdóttir.

Går det mot løsning i Ekebergdalen?

Adkomsten til Østmarka gjennom Ekebergdalen i Enebakk er enda et eksempel på en stor delseier i 2018, selv om saken på langt nær er løst. ØV tok opp den manglende adkomsten i en høringsuttalelse til Enebakks Kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Da saken kom til politisk behandling var adkomsten ikke nevnt, men alle våre andre tekst- og tiltaksinnspill var heldigvis prioritert.

– Da skrev vi en kronikk i Enebakk Avis, som ble delt flittig i sosiale medier før kommunestyremøtet. Saken ble først utsatt, men på neste møte ble det vedtatt – mot to stemmer fra Høyre – at Enebakk kommune skal gå i dialog med grunneierne på Ekeberg og Børter med sikte på å få på plass en god turvei/trasé som går mellom de to gårdene. Det er på høy tid at denne langvarige og vonde konflikten blir løst, påpeker Gunnarsdóttir. Årsberetningen i Nytt fra Østmarka viser også at ØVs årsmøter og høstmøter har utviklet seg til en viktig møteplass mellom politikere, naturvernere og friluftslivsfolket.

– På årsmøtet i mars 2018 hadde vi besøk av klima- og miljøminister Ola Elvestuen, og på høstmøtet i 2018 fikk ØV besøk av Oslos byrådsleder Raymond Johansen. Disse møtene, og medlemmenes engasjement og oppslutning, har vært meget viktige for at vi nå får gjennomslag i flere viktige saker, mener Gunnarsdóttir.

Stadige angrep mot Østmarka

Østmarkas Venner ble stiftet i 1966, av 65 innbitte naturvernere som ville ta opp kampen mot den pågående nedbyggingen av friluftslivsområdene på Oslos østkant. Deretter har organisasjonen stått i mange harde kamper, men da markaloven kom på plass i 2009 så venneforeningen endelig fram til å få litt ro omkring arbeidet med å sikre Østmarka mot inngrep som veier, omregulering og boligbygging.

– Jeg grøsser ved tanken på hvor asfaltert Østmarka hadde vært hvis ingen hadde strittet imot presset og kjempet for naturen og friluftslivet, sier Gunnarsdóttir. Foto: Bjarne Røsjø.
– Jeg grøsser ved tanken på hvor asfaltert Østmarka hadde vært hvis ingen hadde strittet imot presset og kjempet for naturen og friluftslivet, sier Gunnarsdóttir. Foto: Bjarne Røsjø.

– Men det tok ikke lang tid før vi skjønte at kampen for å sikre Østmarka på langt nær var over, forteller Gunnarsdóttir. Da markalovens femårsjubileum skulle markeres med en konferanse i 2014, holdt daværende ØV-leder Johan Ellingsen et viktig innlegg. Der pekte han blant annet på en rekke skjemmende eksempler på skjemmende veibygging, det borgerlige Oslo-byrådets forsøk på å omregulere de bynære områdene av Marka til anleggssoner, og et generelt økende press mot hovedstadsregionen.

– Det var for fem år siden, og jeg kan med hånden på hjertet si at presset mot Østmarka ikke er blitt noe mindre siden den gangen. Nå har Oslo og Omland Friluftsråd invitert til en jubileumskonferanse tirsdag 2. april, for å markere markalovens tiårsdag, og det blir et viktig arrangement. Kampen for å beskytte Marka er nemlig minst like viktig som den var for fem, ti og 53 år siden. Jeg grøsser ved tanken på hvor asfaltert Østmarka hadde vært hvis ingen hadde strittet imot presset og kjempet for naturen og friluftslivet, sier Gunnarsdóttir.

Medlemmer støtter opp

Årsberetningen for 2018 avslører at styremedlemmene bruker både kvelder og helger til arbeidet, og rett som det er må noen også ta seg fra de «egentlige» jobbene for å gå på viktige møter. En

rask opptelling viser at styret og medhjelpere leverte ca. 40 uttalelser til ulike saker i kommunene rundt Østmarka, og til sammen inneholder styrereferatene ca. 50 saker.

– Jeg håper og tror at medlemmene våre setter pris på det arbeidet vi gjør i styret. Og så må vi ikke glemme at vi også har mange medhjelpere utenfor selve styret, som er flinke til å trå til når det trengs. Vi har nemlig mange trofaste medlemmer som er våre «øyne og ører» og for eksempel sier fra hvis de kommer over et brudd på markaloven; enten det gjelder et kommunalt vedtak eller en aktivitet som ikke hører hjemme i Marka. Det er flott å ha slike medlemmer, og vi kommer til å trenge dere også i årene som kommer, sier Helga Gunnarsdóttir.

Mer informasjon:

Østmarkas Venners årsmøte arrangeres på Skullerudstua tirsdag 19. mars, med start kl. 1900. Styret ønsker alle medlemmer velkommen. Her er innkallingen, som også står i Nytt fra Østmarka nr. 1 for 2019.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut