www.ostmarkasvenner.no

Kampen for å sikre Marka er ikke over

– Det er ikke nok å ha en markagrense – vi må også sikre det som er innenfor grensa, sa Johan Ellingsen i sitt innlegg på seminaret om Markaloven.
Steinar Saghaug

Markaloven var et stort framskritt, men kampen for å sikre Marka er ikke over, sier Johan Ellingsen, leder i Østmarkas Venner. På et seminar i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus fredag, la Ellingsen fram flere eksempler på at kommuner rundt Østmarka har behandlet saker på en lemfeldig måte.

Markaloven trådte i kraft 1. september 2009, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) inviterte derfor til seminaret «Fem år med markaloven» fredag 29. august for å oppsummere erfaringene med loven.

Miljøvernsjef Bjørn Torp i Lørenskog kommune og spesialkonsulent Marit Bakkerud i Bærum innledet med å si at markaloven har noen svakheter, og at den har medført en del merarbeid i kommunene. Men de to var enige om at loven i hovedsak har fungert bra, for den har satt en absolutt grense som vil sikre Marka for fremtidige generasjoner.

Innholdet må sikres, ikke bare grensa

Johan Ellingsen sa i sitt innlegg at det ikke er nok å ha en markagrense – vi må også sikre det som er innenfor grensa. Han la deretter fram flere konkrete eksempler på at kommuner rundt Østmarka ikke har behandlet saker godt nok. Det første eksemplet gjaldt en tursti til det populære utfartsstedet Myrdammen i Rælingen, hvor ØV i lengre tid hadde etterlyst en bedre atkomst fra Nordby skole.

– Da arbeidet ble påbegynt vinteren 2013, fikk vi et lite sjokk da det ble anlagt en trasé med veistandard på sprengt stein i hele traseens lengde langs Myrdammen. Dette var et langt mer omfattende inngrep enn det som var omsøkt. Vi klagde til kommunen og fylkesmannen på omfanget av tiltaket, idet vi henviste til markalovens § 9 om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven ved anleggelse av større stier og løyper. Vi krevde en ferdigbefaring med Fylkesmannen, som resulterte i en irettesettelse av kommunen for at inngrepet var mye større enn omsøkt. Turveien ble ferdigstilt som planlagt, og det skal sies at dette er blitt et veldig populært tiltak i området, sa Ellingsen.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gitt Rælingen kommune en irettesettelse, fordi inngrepet med anleggelse av en tursti fra Myrdammen ble langt større enn omsøkt.

 

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gitt Rælingen kommune en irettesettelse, fordi inngrepet med anleggelse av en tursti fra Myrdammen ble langt større enn omsøkt. Foto: Østmarkas Venner.

Rådmannen ville anmelde

Ellingsens andre eksempel gjaldt en ny trasé for en skiløype innenfor Slåttebråten i Enebakk, i retning mot Eriksvann.

– Inngrepet var så omfattende at både politiet og Statens naturoppsyn (SNO) mente at anlegget burde vært behandlet etter lovverket, og at inngrepet derfor var ulovlig. Etter befaringen ønsket rådmannen i Enebakk å anmelde anleggsarbeidene til politiet, men han fikk ikke medhold i teknisk utvalg. Denne saken kan bli viktig for å statuere et eksempel angående anleggsarbeid og lovverket i Marka, mente Ellingsen.

Ellingsen rettet også kritikk mot Bymiljøetaten (BYM) i Oslo, som har gitt arrangørene av Terrengsykkelrittet 2013 tillatelse til klopping av blåstier uten å kreve en søknad, uten å arrangere høring, og uten å gi en skriftlig tillatelse eller tenke på en avtale om vedlikehold. Lørenskog kommune fikk også kritikk, fordi arbeidene med opprusting av en anleggsvei til Drettvann ble startet opp før klagefristen hadde gått ut. Selv om kommunen påberopte seg unntak for teknisk infrastruktur (vannverk), mente ØV  at dette inngrepet var så omfattende at det burde vært sendt på høring og blitt behandlet av både kommunen og FMOA.

Foreslo forbedringer

Ellingsen oppsummerte med å foreslå en del forbedringer som kan sikre at markaloven får den effekten den var ment å skulle ha.

– Vi mener at lovverket bør følges opp bedre, og våre erfaringer tyder på at det trengs mer kunnskap både hos de som skal forvalte loven og de som er berørt av den. Vi mener derfor at både kommunene, markaorganisasjonene og idrettsorganisasjonene bør få opplæring i lovverket.

– Videre bør departementet sette fortgang i arbeidet med en forskrift om hensynsfull bruk av Marka, slik det legges opp til i lovens paragraf 12. Bestemmelsene i forskriften skal bidra til å bevare og utvikle et godt forhold mellom brukere av Marka innen henholdsvis friluftsliv, idrett og næringsutøvelse, i tillegg til hytteeiere og fastboende. Det skal legges vekt på at flerbruken i Marka skal foregå innenfor rammen av bærekraftig bruk, sa Ellingsen.

Det enkle friluftslivet

Østmarkas Venner har tidligere advart mot at det anlegges idrettsarenaer som hindrer folks utøvelse av det enkle friluftslivet. Inntrykket er at kommunene rundt Marka er pågående for  å tilrettelegge for offentlig godt støttede idrettsaktiviteter og anlegg som kan skape unødvendige brukerkonflikter, samtidig som betydningen av det enkle friluftslivets betydning for folkehelsa undervurderes. På seminaret fikk ØV varm støtte for dette av Gjermund Andersen, styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

– Jeg vil gjerne slå et slag for det vanlige friluftslivet, som ikke krever anlegg eller annen tilrettelegging enn muligheten for å komme seg ut i Marka. Kommunene må ikke bli så ivrige til å bygge anlegg og drive med tilrettelegging at alle muligheter for dette blir spist opp, sa Andersen i en avsluttende paneldebatt.

Tidligere på dagen hadde professor Kirsti Pedersen Gurholt pekt på at de aller fleste turgjengere sier at de helst vil oppsøke urørt natur, men at de rent faktisk går på tur på veier og stier i områdene nær der de bor. Det er derfor viktig å ta vare på denne muligheten. 

Motstander av markaloven

Markalovens ivrigste motstander under seminaret var olympieren Vegard Ulvang, leder i Det internasjonale skiforbundet. Ulvang mener at loven slett ikke bør feires. – Det er snarere en grunn til å gråte for alle dem som er glad i å ferdes langs løyper, stier og veier innover i marka, sier Vegard Ulvang i et intervju med NRK Østlandssendingen.

Ulvang mener at loven er en selvmotsigelse fordi den skal verne Marka for idrett og friluftsliv, mens den samtidig har en masse reguleringer som setter effektive hindringer for den typen bruk. Han fikk svar på tiltale av fylkesmiljøvernsjef Anne-Marie Vikla, som slett ikke var enig i beskrivelsen av et omfattende byråkrati som setter en stopper for alle initiativer.

– Marka burde være stor nok til å gi plass til alle interessenter. Vi får mange søknader om dispensasjon, og 80 prosent av dem får «ja». Dette går helt greit hvis de ulike brukergruppene respekterer hverandres måte å bruke Marka på, sa Vikla.

Marka-seminaret ble åpnet av statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet. – Alle er enige om at Marka er unik, og at den er en av Oslos fremste kvaliteter. Vi må derfor ta vare på Marka, og praksis har vist at det er mulig å få til mye innenfor rammene av Markaloven. Vi må sikre at Marka består, og det gjør vi best ved å utvise fleksibilitet innenfor rammene av markagrensen, sa Lunde. 

Markaloven 5 års jubileum

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus arrangerte fredag 29. august et godt besøkt seminar om erfaringene med markaloven gjennom fem år. Foto: Steinar Saghaug.

3. september 2014 Av: Bjarne Røsjø, Østmarkas Venner
Tips en venn  Skriv ut