Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

Krigsminne-markering ved Milorg-bautaen på Sarabråten

Østmarkas Venner hadde planlagt en stor markering ved Milorg-bautaen på Sarabråten i år, fordi det er 75 år siden andre verdenskrig ble avsluttet. Arrangementet måtte avlyses på grunn av korona-viruset, men isteden planlegges en enda større markering til neste år.

Ivar Ekanger og Helga Gunnarsdottir ved Milorg-bautaen 7. juni 2020.
Ivar Ekanger og Helga Gunnarsdottir ved Milorg-bautaen 7. juni 2020.

Bautaen ved Sarabråten ble reist i 1946 til minne om ni Milorg-jegere som mistet livet i kamp mot nazistene under annen verdenskrig. To av dem ble drept i en skuddveksling under en tysk aksjon i februar 1945, mens de sju andre ble arrestert og senere henrettet. Siden 1946 har det vært avholdt minnemarkeringer ved bautaen hvert eneste år, men i 2020 kom det altså et langveisfarende virus og veltet planene.

De skal aldri glemmes

Men de ni Milorg-jegerne og de andre som ofret livet under krigen skal aldri glemmes. Derfor tok tre Østmarka-venner turen inn til Sarabråten 7. juni, for å legge ned blomster ved bautaen. Ivar Ekanger, som skulle ledet årets arrangement hvis ikke viruset hadde kommet i veien, hadde forberedte følgende tale ved bautaen:

I år er det 75 år siden andre verdenskrig var over og Norge igjen ble et fritt land. I år er det også 75 år siden de ni unge mennene som har navnene sine på bautaen på Sarabråten ble brutalt henrettet bare måneder før krigen var over.

Østmarkas Venner – og før oss Milorg-foreningen og Bøler Vel og Fellesråd – har i alle år siden bautaen ble satt opp i 1946 bekranset bautaen rundt 7. juni.

Markeringen har hatt som mål både å hedre disse ni som ga sine liv for landet sitt og å understreke hvor viktig det er å kjempe for freden.

Og som fedres kamp har hevet - det av nød til seir - også vi, når det blir krevet - for dets fred slår leir.

Det er lettere å synge denne teksten på 17. mai en det er å stille opp mot overmakten, men det var nettopp det disse ni - og mange med dem - gjorde.

I dag er det fred i Norge - men denne våren har likevel vært av de mest dramatiske siden krigen. Landet ble stengt, skoler ble stengt, arbeidsplasser forsvant, arrangementer ble forbudt. Det rammet også minnestunden på Sarabråten - vi måtte bare avlyse arrangementet da Regjeringen bestemte at alle idretts- og kulturarrangementer var forbudt i første omgang inntil 15. juni.

Østmarkas Venner hadde planlagt en stor markering av at det er 75 år siden krigen sluttet og 75 år siden disse heltemodige unge mennene ble henrettet. Slik gikk det ikke, men i dag er foreningens leder Helga Gunnarsdóttir, Bjarne Røsjø og undertegnede på Sarabråten for å sette ned blomsterdekorasjoner og lese opp navnene på de ni.

Hadde vi kunnet arrangere en vanlig minnestund hadde vi også talt om de ni unge, og vi hadde talt om behovet for fred og respekt og toleranse. Toleranse og respekt både for meninger, legninger, trosretninger og hudfarge. Den verden vi ser rundt oss akkurat disse dagene er det beste beviset for at kampen for fred og trygghet og likeverd aldri kan slutte.

Før blomstene ble lagt ned ved bautaen,  leste Ivar Ekanger opp navnene som står på bautaen: Adolf Bogstad, Arvid Hansen, Kåre Olafsen, Erik Bruun, Ingolf Nordström, Frank Olsen, Storm Weinholdt, Henry Gundersen og Kjell Ramberg.

– Signe deres gode minne! avsluttet Ekanger.

Et viktig krigsminne

Milorg-bautaens historie er nærmere beskrevet i ØVs jubileumsbok, Hyllest til Østmarka, som kom ut i forbindelse med foreningens femtiårsjubileum i 2016. I et av bokas kapitler forteller Kai Ekanger (1929-2018) om hvordan faren, Anders Kornelius Ekanger (1902-1993), var aktiv i motstandsarbeidet og lagde illegale aviser.

Anders Ekanger ble arrestert på Bryn stasjon av Statspolitiet i august 1944 med en ryggsekk og pakker fulle av aviser. Under avhør ble Ekanger kraftig slått og torturert, og samme dag ble han fraktet til Lørenskog for å påvise trykkeriet. Da greide han på mirakuløst vis å flykte etter et skuddrama ved Langvannet i Lørenskog.

For Kai Ekanger ble farens drama en sterk motivasjon for å holde krigshistorien levende for nye generasjoner. Derfor var han en primus motor bak arrangementet ved Milorg-bautaen og sørget blant annet for å rekruttere årets hovedtaler i utrolige 51 år på rad, fra 1966 til 2017.

Det skulle vært et stort 75 års-jubileum ved Milorg-bautaen i år, men isteden ble det en enkel bekransning med tre deltakere.
Det skulle vært et stort 75 års-jubileum ved Milorg-bautaen i år, men isteden ble det en enkel bekransning med tre deltakere.

Hovedtalerne var alltid sentrale personer som kunne formidle viktige budskap. Ved arrangementet i 2017, som ble det siste Kai fikk vært med på, var det for eksempel historikeren Lars Borgersrud som holdt minnetalen ved bautaen. Året før hadde Kai rekruttert Stortingets visepresident Marit Nybakk.

Listen over hovedtalere gjennom 51 år omfatter ellers blant annet Gunnar Sønsteby, Brynjulf Bull, Trygve Bratteli, Jens Chr. Hauge, Erik Bye, Wanda Heger, Jo Benkow, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorvald Stoltenberg, Jens Stoltenberg, og så videre. Da kong Harald kom til Sarabråten i 2001, for å hilse på en gruppe Milorg-folk som ville minnes sine falne venner, kom det hele 1200 mennesker for å delta i seremonien. Ivar Ekanger er Kai Ekangers sønn og tidligere styreleder i Østmarkas venner – og han viderefører nå tradisjonen.

 

Mer informasjon:

Tips en venn  Skriv ut