Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad

Minnestund uten kor, korps, taler og publikum

Minnestund 2021 1 BR
Helga Gunnarsdóttir og Ivar Ekanger la ned blomster ved Milorg-bautaen 7. juni og planlegger en forsinket minnestund 22. september.

Østmarkas Venner hadde planlagt en stor markering ved Milorg-bautaen på Sarabråten i år, for å minnes ni Milorg-jegere som mistet livet i kampen mot nazistene under annen verdenskrig. I år er det nemlig 75 år siden bautaen ble reist, men på grunn av korona-epidemien måtte arrangementet utsettes.

Bautaen ved Sarabråten ble reist i 1946, og hvert eneste år etterpå har det vært avholdt minnemarkeringer ved bautaen. Men i 2020 kom et langveisfarende virus og veltet planene om en markering 7. juni – på årsdagen for den første markeringen. Det samme viruset førte til at også årets arrangement ble forpurret, men nå planlegger Østmarkas Venner og minnestund-arrangementets leder Ivar Ekanger et arrangement i september isteden.

Vi skal aldri glemme

Koronaviruset kan komme i veien for enkelte arrangementer, men de ni Milorg-jegerne og de andre som ofret livet under krigen skal aldri glemmes. Derfor tok tre Østmarka-venner turen inn til Sarabråten 7. juni, for å legge ned blomster ved bautaen. Ivar Ekanger, som skulle ledet årets arrangement hvis ikke viruset hadde kommet i veien, hadde forberedt følgende tale ved bautaen:

For andre år på rad må vi markere bautaen og minnet om dem som har navnet sitt der uten den vanlige minnestunden med kor, korps, taler og publikum.

I år skulle vi markert at det er 75 år siden de etterlatte og kameratene i Mil.org. reiste bautaen.

I år skulle vi også markert at det er 10 år siden massakren på Utøya og i Regjeringskvartalet.

De ni unge mennene som ble henrettet like før freden i 1945 kjempet mot en okkupasjonsmakt som var rasistisk, fremmedfiendtlig og basert på vold og terror. Ungdommene på Utøya ble skutt nådeløst ned av en massemorder som langt på vei representerte den samme rasistiske, fremmedfiendtlige og terroristiske idéen.

Vi sier hvert år at vi markerer bautaen og minnet om de ni unge mennene som et arrangement for at vi ikke skal glemme. Men markeringen gjøres også i håp om at vi en gang finner en vei med mindre hat og aggresjon - et samfunn der ingen ender opp med å utvikle hat og fremmedfiendtlighet og vilje til vold.

Etter krigen lovte de hverandre «aldri mer 9. april» - og etter 22. juli 2011 lovte vi hverandre også ikke å glemme - men som Tonje Brenna har sagt - hva var det vi lovte å ikke glemme?

De ni unge ble henrettet av den nazistiske okkupasjonsmakten. Ofrene på Utøya og i Regjeringskvartalet ble myrdet av én person som stod for det samme.

Det vi ikke må glemme er spørsmålet om hvordan vi kan unngå dette - hvordan kan vi unngå at noen ender opp med å hate så sterkt at de dreper, hvordan kan vi unngå at aggresjon får vokse fram på nettet, hvordan kan vi unngå konspirasjonsteorier og at de skal få lov til å føre til mord og vold og krig.

Dette er det vi skylder dem som ble drept eller lemlestet 22. juli 2011.

Dette er det vi skylder de ni på bautaen, som alle ble henrettet på brutalt vis bare noen måneder før krigens slutt.

Minnestunder i september 2021 og juni 2022

Ivar Ekanger og Østmarkas Venner planlegger nå en vanlig minnestund tirsdag 7. juni 2022 kl. 19:00. I tillegg planlegger de en forsinket versjon av årets minnestund 22. september 2021 kl. 19:00.

Et viktig krigsminne

Milorg-bautaens historie er nærmere beskrevet i ØVs jubileumsbok, Hyllest til Østmarka, som kom ut i forbindelse med foreningens femtiårsjubileum i 2016. I et av bokas kapitler forteller Kai Ekanger (1929-2018) om hvordan faren, Anders Kornelius Ekanger (1902-1993), var aktiv i motstandsarbeidet og lagde illegale aviser.

Milorg-bautaen står plassert like ved skogsveien som passerer forbi Sarabråten, som er et populært turmål på østsiden av Nøklevann.
Milorg-bautaen står plassert like ved skogsveien som passerer forbi Sarabråten, som er et populært turmål på østsiden av Nøklevann.

Anders Ekanger ble arrestert på Bryn stasjon av Statspolitiet i august 1944 med en ryggsekk og pakker fulle av aviser. Under avhør ble Ekanger kraftig slått og torturert, og samme dag ble han fraktet til Lørenskog for å påvise trykkeriet. Da greide han på mirakuløst vis å flykte etter et skuddrama ved Langvannet i Lørenskog.

For Kai Ekanger ble farens drama en sterk motivasjon for å holde krigshistorien levende for nye generasjoner. Derfor var han en primus motor bak arrangementet ved Milorg-bautaen og sørget blant annet for å rekruttere årets hovedtaler i utrolige 51 år på rad, fra 1966 til 2017.

Hovedtalerne var alltid sentrale personer som kunne formidle viktige budskap. Ved arrangementet i 2017, som ble det siste Kai fikk vært med på, var det historikeren Lars Borgersrud som holdt minnetalen ved bautaen. Året før hadde Kai rekruttert Stortingets visepresident Marit Nybakk.

Bautaen bærer en plakett med navnene på de ni Milorg-jegerne.
Bautaen bærer en plakett med navnene på de ni Milorg-jegerne.

Listen over hovedtalere gjennom 51 år omfatter ellers blant annet Gunnar Sønsteby, Brynjulf Bull, Trygve Bratteli, Jens Chr. Hauge, Erik Bye, Wanda Heger, Jo Benkow, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorvald Stoltenberg og Jens Stoltenberg. Da kong Harald kom til Sarabråten i 2001, for å hilse på en gruppe Milorg-folk som ville minnes sine falne venner, kom det hele 1200 mennesker for å delta i seremonien. Ivar Ekanger er Kai Ekangers sønn og tidligere styreleder i Østmarkas venner – og han viderefører nå tradisjonen.

Tekst og foto: Bjarne Røsjø, Østmarkas Venner

Mer informasjon

Tips en venn  Skriv ut