Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad

Mørke, mystikk og herlig ensomhet i Østmarka

Maleren Theodor Kittelsens kunst har mange fellestrekk med Ragnhild Jølsens skildringer fra Østmarka. Illustrasjon: Nøkken. Nasjonalmuseet No.21. Licensed under Public Domain via Wikimedia Commons.
Maleren Theodor Kittelsens kunst har mange fellestrekk med Ragnhild Jølsens skildringer fra Østmarka. Illustrasjon: Nøkken. Nasjonalmuseet No.21. Licensed under Public Domain via Wikimedia Commons.

I dag er Østmarka en vennlig, fredelig og tilgjengelig skog med vakre blåstier og velpreparerte skiløyper. Men for drøyt 100 år siden, da forfatteren Ragnhild Jølsen lot seg inspirere av Østmarka, var skogen både mørk og mystisk.

Ragnhild Jølsen (1875-1908) var en grensesprengende forfatter som skrev om kvinnelige orgasmer på en tid da borgerskapets mer «normale» kvinner knapt nok hadde hørt ordet, og om dunkle drifter og mystiske krefter i menneskesinnet mens andre kvinner gikk på kunstgallerier for å studere malerier av vakre interiører. Forfatteren og journalisten Arnhild Skre holder foredrag om Ragnhild Jølsen og hennes forhold til Østmarka torsdag 11. februar på Kafé Latter i Ytre Enebakk.

– Ragnhild Jølsen hadde et veldig nært forhold til Østmarka, og i bøkene hennes finner vi skildringer av mennesker som hadde et enda nærmere forhold. Så nært at de nærmest blir oppslukt av trerøttene, forteller Skre.

Dikterstue ved Forfoten

Ragnhild Jølsens forhold til Østmarka var preget av både mystikk og «herlig ensomhet», som hun selv skriver i en av bøkene. Hun kunne for eksempel oppholde seg flere uker i trekk, både sommer og vinter, i en jakthytte inne ved Forfoten, mens hun sugde til seg av den trolske stemningen mellom de tunge grantrærne.

– Hun sitter blant annet ved Forfoten og skriver brev til den danske litteraten Georg Brandes, med beskrivelse av hvordan hun er opptatt av «den herlige skogsmystikken». Men hun avslører også at den stakkars tjenestepika hun har med seg, er blitt så skogsredd at hun dekker vinduene med aviser for at trollene ikke skal se inn, forteller Skre.

Beslektet med Kittelsen

Arnhild Skre utga boka «La meg bli som leoparden: Ragnhild Jølsen – en biografi» i 2009, og i høst ga hun ut en biografi om maleren Theodor Kittelsen (1857-1914). Da er det naturlig at foredraget om Jølsen også svinger innom Kittelsen, som hadde en liknende interesse for det mørke, mystiske og magiske ved skogsnaturen.

– Kittelsen var en ivrig skogsvandrer. Han var neppe i Østmarka, men mange av bildene hans kunne nesten vært illustrasjoner til Ragnhild Jølsens tekster om skogen. Sammenhengen er at begge kunstnerskapene springer ut av den samme seinromantiske strømningen, som i stor grad handlet om å dyrke det mystiske og magiske. Skogen har en veldig stor betydning for begge to, og vi finner klare spor etter overnaturlige elementer både i Jølsens tekster og Kittelsens bilder. Slik sett passer de to godt til hverandre, sier Skre.

Kom til Kafé Latter

Ragnhild Jølsen var datter av industripioneren Holm Jølsen i Ekebergdalen i Enebakk. Hun vokste opp på Ekeberg gård, med Østmarka som nærmeste nabo, men da hun var i tenårene gikk Holm Jølsen nærmest konkurs og familien måtte flytte til Kristiania. Noen år senere flyttet familien tilbake til Ekebergdalen og bodde noen få år igjen på Ekeberg, men det sorgløse livet som herregårdsfrøken og bygdeprinsesse var tapt for alltid.

Hvis du vil vite mer om Ragnhild Jølsen og slektskapet til Theodor Kittelsen, kan du komme til Kafé Latter i Vågsenteret i Ytre Enebakk torsdag 11. februar 2016 kl. 19:00.

Østmarkas Venner ble stiftet i 1966 og fyller derfor 50 år i 2016. Arrangementet er et ledd i feiringen av ØVs 50 års-jubileum.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut