Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

Naturens mentale verdi – et underkommunisert tema

I en stor norsk undersøkelse over motiver for å søke ut i naturen, krysset nesten halvparten av på «naturens mystikk». Foto: Bjarne Røsjø.
I en stor norsk undersøkelse over motiver for å søke ut i naturen, krysset nesten halvparten av på «naturens mystikk». Foto: Bjarne Røsjø.

Da freden kom i 1945, kunne mange norske krigsfanger fortelle om grufulle soningsforhold. De som overlevde hadde ofte måttet utholde år med både fysiske og – ikke minst – psykiske utfordringer. For det gjaldt ikke bare å overleve fysisk, men også mentalt. En teknikk som hjalp flere var å lukke øynene – og gå på tur i hodet.

De tidligere krigsfangene tenkte seg for eksempel at man gikk langs kjente stier, og dvelte ved steder og gode minner underveis. Slike minner fra naturen var en kilde som alltid kunne hentes fram, og som kunne gi styrke til å holde ut. Det viser hvilken mental kraft som ligger i naturkontakt, om det så bare er «lageret» av naturminner som vi har å støtte oss til.

Nils Borchgrevink, æresmedlem i Naturvernforbundet, var kjent for sine lange turer i Marka, gjerne utenfor stiene. Marka var hans gode mentalhygiene. Følgende sitat fra ham fortjener å nevnes:

Tørre sjeler skriver ofte om hvor få det er å se nord i Marka, og benytter statistikken som brekkstand for inngrep. De ser ikke meg, og om de så meg ville det bare bli et klikk i telleapparatet. Hva de ikke ser er at denne turen går jeg hele året, denne turen lever jeg av hele året. Vi er ikke i Marka bare når vi er der, men like meget når vi ikke er der.

Sjefspsykolog Paul Brudal har sagt:

Grunnlag i naturopplevelser og identitet knyttet til natur, er et vesentlig element i det voksne menneskets psykiske sunnhet. Dette viser seg i kriser og stressperioder der mennesket har noe å falle tilbake på som kan gjenopprette ro og harmoni.

Respekt for naturens mystikk

Vi mangler ofte gode begreper for å formidle disse verdiene. Et heldig unntak er begrepet «eventyrskog», som ble en døråpner til Markalovens friluftslivsområder. Assosiasjonen til det eventyrlige slår an noen felles strenger hos oss, som ellers er vanskelige å nå inn til gjennom vanlige ord. Interessant er det også at i en stor norsk undersøkelse over motiver for å søke ut i naturen, krysset nesten halvparten av på «naturens mystikk». Opplevelsen av mystikk kan ikke kvantifiseres og måles, og begrepet kan lett avfeies som noe subjektivt.

Sigmund Hågvar er professor emeritus i natur- og miljøvern og en skattet turguide. Her er han og en gruppe Østmarka-venner underveis til Tonekollen i september 2014. Foto: Bjarne Røsjø.
Sigmund Hågvar er professor emeritus i natur- og miljøvern og en skattet turguide. Her er han og en gruppe Østmarka-venner underveis til Tonekollen i september 2014. Foto: Bjarne Røsjø.

Men er det subjektive uviktig? Nei, ikke når det er en felles subjektivitet som mange opplever. For da nærmer vi oss noe objektivt. Og kanskje noe viktig og grunnleggende. Uttrykket «naturens mystikk» fortjener å bli brukt og respektert. For det kan være nettopp følelsen av mystikk som motiverer oss til å utforske terrenget. Til å komme nær på opplevelsene. Til å la det eventyrlige og hemmelighetsfulle krype inn under huden.

Men motstanderne har hersketeknikker. De bruker våpen som «føleri» og «subjektivitet». De smiler overbærende. Prøv selv å hevde at det å krysse en skogsbilvei tar vekk stemningen som du har opparbeidet på stien, og at det tar tid å opparbeide stemningen igjen etterpå. Prøv å hevde at du saumfarer kartet før turen, for å finne en lang sti som ikke krysser vei. Prøv å hevde at stien er et kulturminne. Prøv å fortelle dem om doktorgraden til Annette Bischoff, som viser at det å gå på de smale stiene uten grus gir den beste rekreasjonen. Ja, kanskje når en doktorgrad nevnes, er det noen som vil høre på. Men doktorgraden fortalte bare det som mange visste, men som de ikke snakket så mye om.

Følelser gir verdier

Vi trenger flere kreative begreper for å kunne formidle naturens mentale gaver. Våre dypeste opplevelser og verdier baserer seg på følelser. Dette er verdier som vi må prøve å bli bevisst. Hvis de kan formidles og bli respektert, kan de løfte viktigheten av naturvernet til nye høyder. Her gjenstår en verdihevning som mange kan være med på. De som har brukt naturen som mental støtte i livskriser vet dette. Men også de som bruker naturen som en arena til å utfolde sitt overskudd vet det.

Det tok tid før rødlistede arter og naturtyper ble fullt ut respektert som saklig grunnlag for naturvern. Ingen skogbrukere ler lenger av sjeldne moser, lav eller insekter. Det gjenstår å opparbeide respekt for «rødlistede naturopplevelser». Naturen som mentalhygienisk kilde fortjener å bli det neste store løftet i naturvernarbeidet. Vi så tilløp til en «kollektiv bevissthet» om slike verdier da planene om aktivitetssoner ble slått tilbake av Marka-brukerne. Ikke minst av alle uorganiserte som driver det enkle friluftslivet. Det glødet i aviser, på nettsider og Facebook.

Og energien bak gløden? Noe viktig var plutselig truet. Selveste nærskogen deres. Med sin skjønnhet, sin mystikk, og sin evne til å fremkalle glede og overskudd. Med sin velgjørende ro og sin helbredende funksjon. Med sitt tilbud av livskvalitet.

Tips en venn  Skriv ut