Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

ØV advarer mot hastverk med riving av dam i Fri-Elvåga

Dammen i nordenden av Fri-Elvåga må rehabiliteres, men Østmarkas Venner advarer mot det hastverket Oslo kommune legger opp til. Verken brukerinteressene, friluftslivet, naturverdien eller kulturminnene er tilstrekkelig vurdert, mener organisasjonen.

Den nåværende dammen i nordenden av Fri-Elvåga ble bygd på 1940-tallet, men ser eldre ut på den siden som vender nedover i vassdraget. Foto: Bjarne Røsjø.
Den nåværende dammen i nordenden av Fri-Elvåga ble bygd på 1940-tallet, men ser eldre ut på den siden som vender nedover i vassdraget. Foto: Bjarne Røsjø.

Den nåværende dammen i nordenden av Fri-Elvåga stammer fra 1940-årene og tilfredsstiller ikke lenger de gjeldende kravene i damsikkerhetsforskriften. Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo vil derfor rive den gamle steindemningen og erstatte den med en ny av betong i løpet av 2022.

Søndre og Nordre Elvåga er to langstrakte vann i Østmarka, på grensa mellom Oslo og Lørenskog kommuner. Nordre Elvåga ble delt i to i 1964, da det ble bygd en stor dam ved Mariholtet. Innsjøen sør for den dammen er nå drikkevannskilde for Oslo og belagt med restriksjoner, mens innsjøen nord for dammen kalles Fri-Elvåga – der er det fortsatt tillatt med bading og fisking.

Elvåga har også vært en av Oslos vannkilder helt siden 1941, da det ble sprengt tunnel til Nøklevann. Samtidig ble det bygd en ca. tre meter høy og nesten 30 meter bred steindam i nordenden av det som nå er Fri-Elvåga, og dammen er tettet med et tynt lag av betong på oversiden. Denne dammen ønsker VAV nå å rive, for å erstatte den med en ny betongdemning. Dammen som ble bygd i 1941 erstattet en tømmerkistedam som ble bygd på 1870-tallet, ifølge VAV.

Skadelig for naturen

ØV er bekymret over måten VAV har håndtert saken på fram til nå. Den kommunale etaten har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til en midlertidig senking av vannstanden i Fri-Elvåga i 2022, slik at den gamle dammen kan rives og en ny dam etableres i løpet av året. ØV mener at den søknaden ikke bør innvilges i sin nåværende form.

– ØV har forståelse for at dammen nord i Fri-Elvåga må rehabiliteres, men vi vil advare mot det hastverket som Oslo kommune ved VAV igjen legger opp til, skriver organisasjonen i et brev til NVE.

Østmarkas Venner savner en vurdering av minstevannføringen i Ellingsrudelva mens anleggsarbeidet pågår, og under nedtapping og oppfylling. Etter ØVs syn blir de potensielle konsekvensene av anleggsarbeidet på naturmangfoldet og den økologiske tilstanden størst i vassdraget nedenfor dammen, hvis ikke NVE pålegger tiltakshaver avbøtende tiltak. ØV ber derfor NVE om at de sørger for dette når de gir tillatelse.

Fri-Elvåga har bestander av både abbor, gjedde, lake, mort, ørret og ørekyt. Det er også både bever og kreps her. VAV har utarbeidet et miljønotat som beskriver utlegging av steinrøyser og krepsehoteller under LRV for å beskytte krepsebestanden under nedtappingen, men det er ikke foreslått avbøtende tiltak for beveren. Det er ikke godt nok, mener ØV.

Problemer for friluftslivet

ØV peker også på at VAVs søknad til NVE mangler gode vurderinger av konsekvensene for friluftslivet mens nedtapping, anleggsarbeider og oppfylling av magasinet pågår. Fri-Elvåga er en av de største bynære innsjøene i Oslo og Lørenskog. Innsjøen og området rundt er mye besøkt særlig av befolkningen i bydel Alna, med om lag 50 000 innbyggere, og av de som bor i de vestre delen av Lørenskog.

– Vi kan ikke se at det er vurdert avbøtende tiltak for å minimere de negative konsekvensene for friluftslivet eller drifta på Mariholtet. Slik vi ser det er rask oppfylling av innsjøen etter at ny dam er bygget det viktigste tiltaket. Det kan etter vårt syn best oppnås ved at vann fra Nord-Elvåga brukes for å fylle opp innsjøen raskere enn det ser ut til i planen, skriver ØV.

I anleggsperioden vil det bli stor negativ effekt på friluftslivet, i og med at det blir omfattende anleggstrafikk på den mye brukte turveien fra Ellingsrud inn til demningen.

ØV anbefaler utsettelse

Plansaken knyttet til anleggsarbeidet er fortsatt ikke sendt ut på høring, og ØV kan ikke se at VAV ville ha fått innvilget tillatelse etter markaloven og plan- og bygningsloven slik at anleggsarbeidet kan igangsettes som det er planlagt.

Dammen sett fra sør. Vannstanden i Fri-Elvåga er nå svært lav, som i mange andre vann og vassdrag i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø.
Dammen sett fra sør. Vannstanden i Fri-Elvåga er nå svært lav, som i mange andre vann og vassdrag i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø.

– Som kjent er det meget stor drikkevannsmangel i Oslo kommune for tiden. Elvåga har nå rekordlav vannstand, som vil fortsette å synke hvis det ikke kommer mye regn. Av den grunn vil vi sterkt fraråde at rehabilitering av dammen igangsettes i år. Det som imidlertid kan være fornuftig er at anleggsarbeidet knyttet til utvidelse av adkomstvei og riggområdet gjennomføres høsten 2022, slik at nedtapping kan starte forsommeren 2023 eller når forholdene tillater det. Riving og bygging av ny demning kan eventuelt gjennomføres høsten 2023 eller senere, mener ØV.

Dammen er et kulturminne

ØV påpeker for øvrig at dammen slik den ser ut i dag er et kulturminne, som om mulig burde få være synlig etter rehabiliteringa.

– Det arbeides med å synliggjøre kulturminner knyttet til sag- og møllevirksomhet samt industriell teglsteinproduksjon lenger ned i vassdraget og dammen ved utløpet av Fri-Elvåga er en del av dette. Det bør vurderes om en ny dam kan legges bak den gamle uten at damprofilen og kostnaden for den nye dammen påvirkes vesentlig, skriver ØV.

Anbefaler bedre prosess

Østmarkas Venner minner om at Oslo kommune hadde et tilsvarende hastverk da demningen ved Nøklevann ble rehabilitert for noen år siden, og det førte til at den lave vannstanden vedvarte i unødvendig lang tid. En viktig grunn var at anleggsarbeidet ikke kom i gang før lenge etter at innsjøen var nedtappet.

ØV ber om at det legges opp til en bedre prosess med befaring og aktiv involvering av interessenter, på en måte som tar tilstrekkelig hensyn til de omfattende brukerinteressene og naturverdiene i området.

– Vi gjør NVE oppmerksom på at Lørenskog elveforum, som blant annet har Ellingsrudelva som sitt arbeidsområde, er en av de viktigste interesseorganisasjonene som bør

involveres i arbeidet. Det samme gjelder bestyrerne på Mariholtet markastue, som blir sterkt berørt av senket vannstand i Fri-Elvåga, påpeker ØV i brevet til NVE.

Tekst: Bjarne Røsjø / Østmarkas Venner

Tips en venn  Skriv ut