Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

Plankeveien fra Enebakk til Oslo – et viktig kulturminne

Plankeveien 1 L
Berit Norum og Espen Bratlie inspiserer den flotte oppbyggingen langs Plankeveien nord for Kruggmyr. Deler av muren er i ferd med å rase ut. Foto: Lars Rogstad.

Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Oslo fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien ble merket og skiltet av Oslo skogvesen på 1970-tallet, men mange av disse skiltene er dessverre i dårlig forfatning i dag.

Tekst: Lars Rogstad

Plankeveien ble brukt fram til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk. Østmarkas Venner vil løfte fram den spennende historien til Plankeveien, og har nå begynt å undersøke mulighetene for økonomisk støtte til dette arbeidet.

Denne kartskissen viser Plankeveiens trasé og ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet.
Denne kartskissen viser Plankeveiens trasé og ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet.

Plankeveien gikk fra Enebakk forbi bygdeborgen på Slottsåsen tilhørende Ekeberg, opp Børterdalen og ut på Børtervann, gjennom Rausjøgrenda opp til Mosjøen, nordvestover til Skjelbreia og Eriksvann, ut på Sør-Elvåga, videre nordover til sydenden av Nord-Elvåga og så vestover opp langs bekken til nordenden av Langvann. Videre over Kruggmyr og ned til Ødegården og ut på Nøklevann og ned til Østensjøvannet og byen.

En tidligere trasé av Plankeveien fulgte Elvåga-vassdraget nordover forbi Nuggerud og Ellings­rud, før den dreide av mot byen langs Strømsveien. En gang på 1700-tallet ble traseen lagt om til slik vi kjenner den i dag, og veien ble dermed ca. 10 km kortere.

Et viktig kulturminne

Denne vinterveien er et viktig kulturminne knyttet til tidligere transport og ferdsel gjennom marka. De tidligere skjenke- og hvilestuene i Rausjøgrenda, ved Skjelbreia og Ødegården, vitner om den store trafikken over skauen og alt det livet som dette førte med seg.

På kartet fra 1802 er Plankeveien markert som «Almindelig Vinter Vej» over Nøklevann. Markeringen på kartet kan følges hele veien gjennom Østmarka fra Oslo til Enebakk. Veien gikk stort sett over myrer og islagte vann. Men der terrenget var for ujevnt, eller gikk i skråbakker eller bratte kneiker, måtte veien tilrettelegges med utfyllinger, kavler og oppbygginger. Flere steder ble det laget store steinmurer, og særlig flotte er oppbyggingene nord for Kruggmyr ved Langvann.

Plankeveien 3 L
Plankeveien – eller «Almindelig Vinter Vej» – som det står på dette kartet fra 1802. Kilde: Milekart nr. 63, 1802; original i Kartverket.

Navnet Plankeveien er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». Plankeveien dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. Neste gang vi finner Plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka”. Videre utover på 1970-tallet begynner Plankevei-navnet å bli vanlig brukt i blant annet turbeskrivelser og Skiforeningens medlemsblad.

Navnet har gått inn i alminnelig bruk i dag. Enebakk Ap arrangerte Plankemarsjen – en turmarsj fra Kirkebygda i Enebakk til Rausjø – for første gang i 1983, og marsjen har senere blitt en tradisjon.

Plankeveien trenger bedre merking

En full restaurering av hele traseen er et stort løft ­– både økonomisk og arbeidsmessig – så tiltakene må i første omgang prioriteres utfra ønsket om å øke kunnskapen om Plankeveien. Noen utsatte oppbygginger i vanskelige partier må ryddes og sikres fra å rase ut.

Skogvesenets originale skilting langs Plankeveien er til dels i dårlig forfatning. Foto: Lars Rogstad.
Skogvesenets originale skilting langs Plankeveien er til dels i dårlig forfatning. Foto: Lars Rogstad.

ØV ønsker å bytte ut de dårligste skiltene, eventuelt med en forsiktig fornyelse tilpasset Skiforeningens og DNTs skiltdesign i dag. Vi ønsker også å styrke formidlingen av kulturhistorien knyttet til veien, både i form av artikler, oppslag på nett – og kanskje også noen informasjonstavler. Nye skilt og tavler forutsetter tillatelse fra grunneier og forvaltningsmyndigheten for Marka.

Så følg med på nettsidene til Østmarkas Venner; kanskje blir du invitert med på dugnad seinere i år for å sette opp de nye skiltene.

Kilder og litteratur

Plankeveien - Østmarka, veganlegg. Byantikvarens registrering; www.kulturminnesok.no

På det kjente Østmarka-turkartet fra 2018 er Plankeveiens trasé sør for Ødegården markert. Kilde: Tor Valstad.
På det kjente Østmarka-turkartet fra 2018 er Plankeveiens trasé sør for Ødegården markert. Kilde: Tor Valstad.

Den gamle vintervegen fra Oslo til Enebakk. Reidar Fønnebø (St. Hallvard, 1974)

Oldtidsveger: slep og kongeveger: i Oslo og på Østlandet, Reidar Fønnebø (Orion forlag, 2004)

Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. (Riksantikvarens arkiv, upublisert notat, 1973)

Tips en venn  Skriv ut