Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

Plankeveien ved Elvåga – ikke der vi trodde?

Plankeveien bilde 1
Øystein Skjær Kolseth fra Bymiljøetaten og Johan Ellingsen fra ØV inspiserer oppbyggingen ved Nord-Elvåga. Foto: Lars Rogstad.

Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. På et kart fra 1802 er traseen markert ved sundet mellom Sør- og Nord-Elvåga, dvs. ved Skyttenbrua (El Paso). Men er denne traséen egentlig så sannsynlig?

Tekst: Lars Rogstad

For å få svar på en del spørsmål rundt dette, befarte Østmarkas Venner (ØV) og Bymiljøetaten i Oslo kommune deler av traseen i midten av juni, og sannsynligvis oppdaget vi en trasé som tidligere har vært ukjent. Høydeforskjellen mellom «gamle» Sør- og Nord-Elvåga, dvs. før oppdemmingen i 1964, er på ca. 5 meter. I det trange sundet fra sør til nord var det strømmende vann og fare for tynn is. Det var så mye vann og kraft i denne bekken at «Elvåga sag» var i drift her på 1600- og 1700-tallet. Vi finner minner etter denne saga gjennom navnet Sagåsen; dvs. åsen rett øst for Skyttenbrua.

Johan Ellingsen markerer strekningen med oppbygginger. Foto: Lars Rogstad.
Johan Ellingsen markerer strekningen med oppbygginger. Foto: Lars Rogstad.

Usikker is er ikke bra for vinterveier og tunge plankelass, og vi ser at også over Børtervanna lenger sør i Østmarka er veien lagt utenom «Trangene» og gikk i stedet over eidet litt lenger øst ved Nessetra. Så det er ikke usannsynlig at Plankeveien unngikk den usikre isen ved Skyttenbrua, og heller gikk gjennom søkket øst for Sagåsen. Vika helt nord i Sør-Elvåga ved Skytten heter da også Stallvika (ref. «Stedsnavn i Østmarka», Bjørn Eithun, 1969). Muntlige kilder referer også til Hansemann «Småhans» Sørli, som visste å fortelle at det var her Plankeveien gikk.

Tydelige oppmuringer og utfyllinger

Under befaringen fant vi tydelige oppmuringer og utfyllinger av mindre stein i dråget der traseen gikk ut i Nord-Elvåga. Oppmuringene er ikke så tydelige på bildene, men de er veldig tydelige i terrenget. I denne vika er det opprinnelig storsteinet ur, slik at det er sannsynlig at de har fylt opp og jevnet ut for å gjøre det lettere å komme fram på vinterføre, spesielt ved lite snø. Oppmuringene og utfyllingene fortsatte nordover ut i Nord-Elvåga.

Plankeveien ved Elvåga og Skytten; utsnitt av kart fra 1802. Plankeveien er markert med «dobbeltstiplet» strek; se f.eks. rett vest for Skytten. Kilde: Milekart nr. 63, 1802; original i Kartverket.
Plankeveien ved Elvåga og Skytten; utsnitt av kart fra 1802. Plankeveien er markert med «dobbeltstiplet» strek; se f.eks. rett vest for Skytten. Kilde: Milekart nr. 63, 1802; original i Kartverket.

Dette beviser ikke nødvendigvis at Plankeveien gikk i dette dråget; dette kan f.eks. være spor etter en nyere ferdselsåre. Men det styrker teorien om at også den gamle vinterveien gikk her.

Hva så med kartet fra 1802, som jo har markert vinterveien gjennom sundet litt lenger vest? Karttegneren er ikke like presis på dette punktet. Han har tegnet traseen inn på land på vestsiden av Nord-Elvåga, og så over åsen og ned på Langvann. Dette er en lite sannsynlig trase. Særlig åsen ned mot Langvann er ganske bratt og kronglete, og det er lite hensiktsmessig å kjøre tunge plankelass på skrå i denne lia. Karttegneren har vært litt upresis andre steder også; for eksempel er Ødegårdsmosen plassert alt for langt mot vest. Dette viser at ja; historiske kart er svært viktige kildedokumenter, men som alle kilder må også kart benyttes med sunn kildekritikk.

Løfter fram Plankeveiens historie

Som nevnt i Nytt fra Østmarka nr. 1 i år vil ØV løfte fram den spennende historien til Plankeveien, og nå har vi fått økonomisk støtte til dette arbeidet. Riksantikvaren har bevilget 90.000 kr, og Viken fylkeskommune 43.500 kr. Dette vil bli brukt til å skilte hele traseen fra Enebakk til Oslo, og vi skal også sette opp informasjonstavler på utvalgte steder. Bymiljøetaten i Oslo er svært positive til prosjektet.

Tips en venn  Skriv ut