Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad

Friluftsområder vernet etter §11 i markaloven

Lauvtjern
Steinar Saghaug

Østmarkas Venner fikk vernet to av fire av sine foreslåtte friluftsområder etter § 11 i markaloven. Les mer om prosessen og områdene under.

Østmarkas Venners forslag til verneområder

Østmarkas Venner sendte inn forslag til fire områder. De fire områdene var: Område I Hauktjern–Kroktjern– Puttdalen, område II Sølvdobla–Dølerud–Spinneren, område III Paradisåsen–Skogsmåsan–Reservatet og område IV Vardåsen–Fageråsen. Områdene er avmerket på oversiktskartet. I tillegg til disse områdene støttet vi NOAs forslag om Svartdalen i Østmarka.

Foreslåtte verneområder

Utvelgelseskriterier

I utvelgelsen av områdene la vi vekt på kriteriene i Odelstingsproposisjonen. Dessuten la vi vekt på at områdene: a) blir mye brukt av befolkningen, b) har store og varierte opplevelsesverdier, c) at de er fordelt i hele Østmarka, d) at de er lett tilgjengelige til friluftsformål og e) at de representerer ulike kvaliteter ved Østmarka. Vi var også opptatt av at en heller bør verne færre og større områder enn mange og små.

I oversendelsen til fylkesmannen var Østmarkas Venner åpne for at deler av områdene eventuelt burde vurderes vernet etter naturmangfoldloven og frivillig skogvern eller en kombinasjon av begge deler. Flere personer har vurdert områder i Østmarka for vern, og det er påfallende at det er store områder rundt og særlig vest for de to naturreservatene Østmarka og Ramstadslottet som har høy til meget høy verneverdi. Etter vår mening egner disse områdene seg ikke nødvendigvis som naturreservat eller at naturreservatstatus kan ramme friluftslivet unødig. Vi har tillit til at fylkesmannen vurderer hvordan skal en best kan ivareta de store natur- og friluftsverdiene i Østmarka i større sammenhengende områder uten at det rammer friluftslivet. (Da fylkesmannen hadde plukket ut to områder i Østmarka for vern etter markaloven arbeidet Østmarkas Venner videre med område III og det er, sammen med store deler av indre Østmarka, foreslått som vernet som nasjonalpark).

Utsikt over Lutvann. Foto:

Hauktjern – Kroktjern – Puttdalen

Hauktjern friluftsområde strekker seg fra Hauktjern i sør via Utsikten (over Lutvann), og Kroktjern til Puttdalen i nord. Området er en del av et nord-sydgående sprekkesystem som er så karakteristisk for Østmarka. Verneområdet består av selve sprekkedalen og åsene omkring, inkludert Puttåsen (357/363 moh) som er den høyeste toppen i denne delen av Østmarka. Inkludert i området er også Utsikten mellom Kroktjern og Lutvann, med et av Østmarkas fineste utsiktspunkt over Oslomarkas klareste og reneste innsjø, Lutvann, og store deler av Oslo.

Hauktjernkløftene. Foto:

Området har et uberørt preg og det er flere delområder med gammelskog/bevaringsskog som er «fredet» i Flerbruksplanen for Oslos kommuneskoger. Området blir mye brukt av befolkningen og er av den grunn også verneområde for friluftsliv i Flerbruksplanen. Området ligger i kort avstand fra bebyggelsen som strekker seg fra Lindeberg, Trosterud og Haugerud i nord via Oppsal til Bøler i syd. De mest brukte innfallsportene er Østmarksetra og Lutvann leir. Området er på ca 1900 da.

Østmarkas Venner har laget en multimediapresentasjon av dette flotte området. Den kan du se her.

Sølvdoblabekken mot sør. Foto:

Sølvdobla – Dølerud – Spinneren

Spinneren, Dølerud og Sølvdoblabekken er bevaringsskoger, som alle ligger innenfor området som Østmarkas Venner fikk vernet. Det er flere nord/sydgående åsrygger og daldråg med tjern, myrer og bekker. I dalene vokser det hovedsakelig gammel gran, mens furua dominerer på åsryggene. Det er stedvis mye innslag av løvskog, inkludert svartor og edelløvtrær. Det er rikt fugle- og dyreliv i området.

Sverre M. Fjelstad ved Dølerud. Foto:

Den idylliske plassen Dølerud ligger midt i området. Den kan restaureres og eventuelt gjøres tilgjengelig for overnatting. Det er behov for skjøtsel av kulturlandskap, noe som kan danne grunnlag for sosiale dugnader som motiverer folk til å ta områdene mer i bruk.

Dråget mot Spinneren. Foto:

Området har et stort mangfold av naturtyper og inneholder viktige viltlokaliteter. Området er et særlig viktig friluftsområde som brukes svært mye av befolkningen, i all hovedsak for fotturer vår, sommer og høst. Området er derfor administrativt fredet av Oslo kommune. Området ligger mellom Østmarkskapellet i nord og Sandbakken i sørøst og i relativt kort avstand fra utfartsparkeringene ved Grønmo og Sandbakken. Området er ca 1900 da stort.

Gjennom det første nåløyet

Totalt kom det inn forslag om 174 områder fra hele Oslomarka. Fylkesmannen vurderte de områdene som ble foreslått og valgte ut 32 områder (som ble redusert til 28) som til sammen dekket 45 000 dekar.

Jubelen sto i taket da vi skjønte at to av våre områder var tatt med og til og med utvidet! Det gjelder området Hauktjern-Kroktjern-Puttdalen som Fylkesmannen utvidet til også å omfatte Sarabråten og nordre del av Nøklevann, totalt 3640 dekar. Også området Sølvdobla-Dølerud-Spinneren ble valgt ut og utvidet med Svartdalen og er på totalt 3118 da. Det betyr at vi fikk stort gjennomslag når halvparten av våre forslag ble tatt med mot under 20 prosent for alle verneforslag. 

Områdene ble valgt ut med bakgrunn i blant annet urørthet og andel gammelskog. I tillegg ble det tatt hensyn til variasjon, og at områdene er lett tilgjengelige og mer fjerntliggende. Disse 32 områdene ble kartlagt i løpet av sommeren 2011. Inkludert i kartleggingen var også kartlegging av naturverdier med tanke på eventuelt vern som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Verneforslag i 2013 - det andre nåløyet

Høsten 2012 arbeidet fylkesmannen med verneforslagene som etter planen ble sendt på høring i januar 2013. Etter høringen ble fylkesmannens tilråding til vern oversendt til Miljøverndepartementet. Områdene ble vernet av Kongen i Statsråd i oktober 2013.

Du kan lese mer om verneprosessen i dette infoheftet.

 

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut