Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

Viktige avklaringer om nasjonalparken i Østmarka

Naturreservatene i Østmarka skal beholde sin vernestatus, ifølge statsråd Elvestuens avklaringer. Her fra Ørnehøgda ved Midtre Kytetjern i Østmarka naturreservat. Foto: Espen Bratlie.
Naturreservatene i Østmarka skal beholde sin vernestatus, ifølge statsråd Elvestuens avklaringer. Her fra Ørnehøgda ved Midtre Kytetjern i Østmarka naturreservat. Foto: Espen Bratlie.

Vi som i mange år har vært tilhengere av en nasjonalpark i Østmarka, er glade for at statsråd Ola Elvestuen kom med en rekke viktige avklaringer under møte med ordførerne 20. mai, på folkemøte i Ski 21. mai, og på møte med hytteeiere, organisasjonene og skognæringen 24. mai. Disse avklaringene betyr i praksis at det aller meste som har vært lansert som argumenter mot nasjonalparken er imøtegått.

Det har versert mange misforståelser om den planlagte nasjonalparken i Østmarka, og noen av misforståelsene har tilsynelatende bunnet i ren desinformasjon. Det er for eksempel ikke slik at hele Østmarka kommer til å bli nasjonalpark, slik enkelte fortsatt later til å tro. På Facebook har debattanter til og med hevdet at Østmarka kommer til å bli helt stengt for friluftslivet, hvis nasjonalparken blir en realitet. Dette er naturligvis det rene tøv – ingen har noensinne ønsket noe slikt.

Debatten skjøt ny fart etter at Miljødirektoratet tidligere i år blant annet anbefalte å «tilbakeføre» eksisterende veier og fjerning av dammer, slik at vannspeilene endres. Miljødirektoratets anbefaling bygde delvis på misforståelser, for mange av de regulerte vannene som ble omtalt ligger utenfor de områdene som er aktuelle for en nasjonalpark. Direktoratet sa heller ikke noe konkret om hvilke veier som burde tilbakeføres, men motstanderne tenkte straks på bomveiene til Rausjø og Vangen.

Men nå har statsråd Ola Elvestuen gjort det klart at de nevnte bomveiene skal bestå, i likhet med demningene ved Rausjø, Mosjøen og Børtervann. Kulturminner skal tas vare på, folk med kjøretillatelse skal fortsatt kunne kjøre til Vangen og hyttene i Rausjø, og de to eksisterende naturreservatene i Østmarka skal beholde sin vernestatus. Han har også slått fast at selv innenfor markaloven gjelder skogbrukslovverket som i resten av landet, og markaloven verner derfor ikke naturverdiene i skogen. Det er derfor fullt mulig å anlegge skogsbilveier inn i de gjenværende inngrepsfrie områdene og hogge skogen, så lenge det bare er markaloven som gjelder.

Dette betyr at de fleste argumentene mot nasjonalparken bortfaller. Kanskje vi rett og slett er på vei mot en konsensus i denne saken? Det var i alle fall interessant å lese fire Enebakk-politikeres innlegg i Enebakk Avis 23. mai. Der oppsummerer Tonje Andersson Olsen (H), Dag Bjerke (Frp), Hans Kristian Solberg (SP) og Leif Øystein Forfang (KrF) seks punkter som flertallet i Enebakk kommunestyre har vært opptatt av, og fem av disse punktene er helt uproblematiske i en ny nasjonalpark. Vi tillater oss å repetere disse kravene i forkortet form:

  • Østmarka skal bevares som et friluftsområde
  • Naturreservatene skal opprettholdes
  • Hytter og stuer skal bevares
  • Historie og kulturminner skal ivaretas
  • Demninger og vann skal bevares

Dette er målsetninger som også Østmarkas Venner støtter, og som statsråd Elvestuen vil ivareta. Det sjette kravet er at Østmarka skal ha en skogforvaltning som er «skånsom, men aktiv slik at ikke marka gror igjen». Men det er jo ikke slik at en skog gror igjen hvis den ikke blir hogd. De som tar seg en tur i Østmarka naturreservat, vil fort oppdage at en skog som blir overlatt til seg selv blir både lysåpen og lett å ta seg fram i. Det er på hogstflatene og i kulturskogen det blir vanskelig å ta seg fram, når bringebærkratt og unge løvtrær kappes om å vokse opp og småskogen etter hvert blir uframkommelig tett.

Bomveien til Vangen (bildet) kommer til å bestå hvis det blir nasjonalpark i Østmarka. Foto: ØV.
Bomveien til Vangen (bildet) kommer til å bestå hvis det blir nasjonalpark i Østmarka. Foto: ØV.

De områdene som er foreslått innlemmet i en fremtidig nasjonalpark, er offentlig eid skog som er tilbudt av Oslo og Ski kommuner. I tillegg har statsråd Elvestuen signalisert at andre skogeiere kan komme inn under ordningen med frivillig skogvern, dersom de eier tilgrensende områder med tilstrekkelige naturverdier.

Det er vanskelig å se årsaken til at fire borgerlige partier i Enebakk har så sterke ønsker om å regulere driften av Oslos og Skis kommunalt eide skoger. Det burde også være god borgerlig politikk å la en eventuell privat skogeier bestemme over sin egen skog, ved å legge den inn i en fremtidig nasjonalpark.

Men hovedargumentet for en nasjonalpark har hele tiden vært at Østmarka er et unikt skogsområde, av en type som hittil ikke har blitt vernet som en nasjonalpark i Norge.  Østmarka nasjonalpark vil fylle både en mangel i nasjonalparksystemet og i skogvernet med et skogøkosystem som muliggjør overlevelse av et rikt biologisk mangfold. Vernet av offentlig eid skog i Østmarka vil dessuten minske behovet for vern av privat skog på Østlandet.

Denne meningsytringen ble publisert som leserinnlegg i Enebakk Avis torsdag 5. juni.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut