Til hovedinnhold

02.10.22

200 års-jubileum for Thomas Heftye

Thomas Heftye, mannen som etablerte seg på Sarabråten, ville i oktober 2022 fylt 200 år. Dette er en mann som har satt spor etter seg, ikke bare i Østmarka.

Thomas Heftye (til høyre) sammen med venner utenfor et stabbur som sto på Sarabråten, 1865. Stabburet står nå i Kongsberg. (Foto: Heftye-familiens album)

30. august 1857 inviterte forretningsmannen Thomas Johannesen Heftye (1822 – 1886) til innvielsesfest i sitt enkle sommerhus på Sarabråten. Dette skulle bli starten på 40 år med stor aktivitet på stedet, som nå er redusert til et stikryss og en rasteplass. Til innvielsesfesten, og i de neste årenes mange store selskaper, var det meste av datidens kjendiser og celebriteter samlet. Hit inn til plassen ved Nøklevann kom kunstnere og diktere, forretningsfolk, politikere og ikke minst kongelige. I gjestebøkene som stadig er bevart kan vi finne hilsener og signaturer fra blant annet kronprins Carl av Norge og Sverige, kong Oskar II, Tidemand og Gude, Henrik Ibsen, Ole Bull, Jonas Lie og Eva Sars.

Heftye-slekta kom opprinnelig fra Sveits og drev med import, eksport, handel, skogsdrift og sagbruksvirksomhet. Handelsfirmaet Tho. Joh. Heftye & Søn ble stiftet av bestefaren til «vår» Heftye, med samme navn som ham. Mannen som i år ville fylt 200 år overtok firmaet i 1849. Da hadde familiebedriften allerede 11 år tidligere kjøpt en stor eiendom i Østmarka, ikke nødvendigvis fordi det var så vakkert der, men fordi det var skog som kunne drives og gi råvarer til sagbrukene de eide.

Thomas J. Heftye la raskt sin elsk på Sarabråten og utviklet stedet med nye bygninger, slik at han kunne bruke det til sommersted og representasjonsbolig. Mer og mer av skogstraktene mellom Nøklevann og Elvåga ble kjøpt inn, og etter hvert eide han mesteparten av den delen av Østmarka som i dag ligger i Oslo kommune.

Friluftslivsmannen

Thomas J. Heftye var nasjonalromantiker. Han ville at nordmennene skulle få øynene opp for landets storslagne natur, både i høyfjellet og i skogen som omga hovedstaden. Midt på 1800-tallet var det ikke en selvfølge at folk kunne legge turen over annen manns eiendom. Friluftsloven var hundre år unna, og allemannsretten og fri adgang til utmark ble praktisert etter sedvanerett – det ville i stor grad si at folks mulighet til å gå på tur, plukke bær og sopp, fiske og ro på innsjøer var avhengig av grunneierens velvilje.

Sarabråten slik stedet ser ut i dag. Foto: Espen Bratlie.

Heftye var derimot åpen for at folk som nøt den norske naturen også kunne gjøre det hos ham. «Han åpnet sine eiendommer i Nordmarken og Østmarken for allmuen», het det gjerne. Hos forpakteren på Sarabråten kunne turfolket også kjøpe mat og drikke.

I tillegg til muligheten til å få et glimt av en av datidens kjendiser, var naturen selvfølgelig et trekkplaster for å få Christiania-folket til å ta toget til Bryn og spasere inn til Sarabråten. Her var svimlende utsikt, dramatiske fjellformasjoner, en flott foss, og idylliske små og store vann. Heftye gjorde også sitt med å «pynte» på naturen. Sjarmerende promenadestier ble anlagt rundt Sarabråten, og veiknuten «Korketrekkeren» ble bygget på veien inn fra Ulsrudvann.

I 1868 startet Heftye Den Norske Turistforening (DNT). Med seg i foreningens første styre hadde han blant annet eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen og dikteren Aasmund Olavsson Vinje, begge hyppige gjester på Sarabråten.

Bankmannen

Thomas J. Heftye ble regnet som en av Norges største finansmenn på 1800-tallet. Han hadde sin utdanning innen økonomi og handelsfag fra Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Familiebedriften ble under hans tid endret fra handel til bankvirksomhet. Sammen med svogeren Thorvald Meyer var han også med på å bygge ut nye boligområder i Christiania. Han var også konsul for Sveits.

Johan Fredrik Eckersbergs veggmaleri av Sarabråten og Nøklevann, slik det så ut på Thomas J. Heftyes tid.

Heftye var en av landets rikeste menn og var opptatt av at nasjonen skulle reise seg med sin egen historie etter tida under Danmark. Foruten bankvirksomheten var han med på å starte landets første forsikringsselskap, og han var aktiv i styrer og verv i ulike foreninger og selskap.

Etter Heftyes død gikk familiens bankfirma inn i Centralbanken. Med harde økonomiske tider på 1930-tallet gikk Centralbanken konkurs i 1936.

Ikke bare i Østmarka

Spor etter Thomas J. Heftye finner vi over hele byen. Ved Frognerseteren fikk han bygget det som fortsatt går under navnet Heftye-villaen. Huset ble oppført i 1867, 24 år før Frognerseteren restaurant som området i dag er mest kjent for. Huset står stadig rett nedenfor restauranten, eies av Oslo kommune, og brukes nå til representasjon og ved spesielle anledninger.

Thomas Heftye (i midten med vandrestav) sammen med blant annet Aasmund Olavsson Vinje (til høyre med vandrestav). Bildet er fra 1865. (Foto: Heftyefamiliens album)

Forretningsmannen hadde sin bolig på Frogner, i en stor eksklusiv villa han fikk bygget i 1859. Dette er i dagStorbritannias ambassadørboligi det som nå heter Thomas Heftyes gate. I bygningens hagestue, somheldigvis erintakt, er det laget flere veggmalerier av den kjente kunstneren Johan Fredrik Eckersberg. Et av motivene er fra Sarabråten og Nøklevann.

I 1888, to år etter Heftyes død, ble det reist en bauta ved Midtstuen til minne om ham. Det var Christiania Skiklub som fikk samlet inn midler og reist den over fem meter høye steinen med innskriften: «Tho. Joh. Heftye 1887. Christiania-ungdom satte denne bautasten».

Historien om Sarabråten

Et kart fra 1725 er første skriftlige kilde hvor Sarabråten er nevnt. I 1838 kjøpte handelsfirmaet Tho. Joh. Heftye & Søn eiendommen, som ble betegnet som Sarabraaten og Dahlbak skov.

Thomas J. Heftye malt av Asta Nørregaard. (Oslo Museum, Wikimedia Commons)

Thomas J. Heftye fikk bygget den såkalte sperrestua på Sarabråten i 1856. Før det sto det en enkel husmannsstue på stedet. Sønnen Thomas Thomassen Heftye (1860 – 1921), overtok eiendommen etter sin far og fikk satt opp en stor dragestilvilla ytterst på skrenten mot Nøklevann. Det er denne bygningen vi i dag ser grunnmuren etter.

Heftye kjøper også flere naboeiendommer, blant annet Bremsrud og Rustad gård med tilhørende skogseiendom.

Thomas Heftyes sønn, Thomas Thomassen Heftye (1860 – 1921), overtok eiendommen etter sin far og fikk satt opp en stor dragestilvilla ytterst på skrenten mot Nøklevann. Det er denne bygningen vi i dag ser grunnmuren etter. Nøklevann ble drikkevannskilde for Aker i 1900. Heftye jr. ønsket å selge eiendommen, og det endte med at kommunen kjøpte den i 1911 og rev den store villaen omkring 1917. Den siste bygningen på Sarabråten var Kuskeboligen. Den brant ned i 1971.

Sarabråtens venner jobber gjennom informasjon og arrangementer for å få stedet fram i folks bevissthet. Arbeidsgruppa er organisert som en del av Østmarkas Venner og ble startet i 2010. Sarabråten ligger i Hauktjern friluftslivsområde, som ble vernet i 2013.

Bøker og nettsider

I forbindelse med DNTs 150-årsjubileum i 2018 skrev forfatteren Karsten Alnæs biografien om Thomas Heftye. Også i boka «Sarabråten – godset i skogen» er det mye stoff om årets jubilant.

Thomas J. Heftye ønsker sine gjester velkommen med en fanfare på lur. Bildet er fra 1870.

Thomas Heftye giftet seg med Marie Jacobine Meyer (1826 – 1896), søster av Thorvald Meyer, mannen som eide halve Grünerløkka. Thomas og Marie fikk fem barn; Johannes (som ble mest kjent som fjellklatrer), Ingeborg, Anne Christine, Thomas (som overtok Sarabråten) og Jacob. For sitt omfattende virke ble Heftye tildelt St. Olavs Orden, Den svenske Nordstjärneorden, Dannebrogordenen, Den franske Æreslegionen, Den østerrikske Franz Josefs orden og Den svenske Vasaorden.

Sarabråtens venner har på sin nettside mye informasjon og historie om stedet, og en link til skannede utgaver av fotoalbum og gjestebøker fra Sarabråten. Sjekk ut www.sarabraten.no.