Blomstene hos orkidéer består av seks blomsterblad, slik botanikere betegner dem, men folk flest sier ‘kronblad’. Hos nattfiol er blomsten kremhvit og er organisert slik: en nedovervendt ‘leppe’ med en noe grønnhvit nedre del, og fra grunnen av leppen er det en lang nektarspore som peker bakover. De to sidestilte blomsterbladene spriker, mens det øvre ytre og de to indre blomsterbladene er bøyd sammen som en hjelm.
Det er to ulike arter som ligner mye på hverandre: nattfiol Platanthera bifolia og grov nattfiol Platanthera chlorantha. Vi omtaler primært nattfiol her, men her er en kort beskrivelse av forskjellen mellom de to artene:
Nattfiol har to, omtrent jevnstore grunnblad. I blomsten er det korte, parallelle pollenknapprom over åpninga til sporen, og sporen er spinkel og jevntykk.
Grov nattfiol (det «nærmeste» bildet) har to grunnblad der det ene er oftest mye større enn det andre. I blomsten er det lange pollenknapprom som spriker fra hverandre, og sporen er grovere og breiere mot enden. Se bildene av blomstene som viser forskjellene på de to artene.
Uvanlig i Østmarka
Nattfiol vokser i skog, særlig i litt åpen skog, oftest på noe baserik grunn. Grov nattfiol, derimot, finner man oftest på noe kulturbetingede voksesteder som eng og slåttemark.
Nattfiol finnes i hele Norge, men det er oftest langt mellom funnene, og den er sjelden i Troms og Finnmark. I Østmarka er nattfiol uvanlig å finne, men rundt Nøklevann og i triangelet Skålsjøen-Tonekollen-Biritjernet er det en del registreringer.
Sjansen for å finne nattfiol i Østmarka er størst rundt Nøklevann og i nærheten av Skålsjøen, Tonekollen og Biritjernet.
Nattfiol finnes i hele Norge, men det er oftest langt mellom funnene, og den er sjelden i Troms og Finnmark. I Østmarka er nattfiol uvanlig å finne, men rundt Nøklevann og i triangelet Skålsjøen-Tonekollen-Biritjernet er det en del registreringer.
På utbredelseskartet for Norge kan det se ut som om nattfiol er svært vanlig på Østlandet, men på kart i liten målestokk vil registreringspunktene flyte over i hverandre og gi et feil inntrykk av utbredelse. I kartet over Østmarka, med stor målestokk, vises et riktig bilde av den faktiske utbredelsen.
Fakta om nattfiolen
Nattfiol ble beskrevet i 1753 som Orchis bifolia av Carl von Linné (1707 – 1778), svensk botaniker. I 1818 ble arten flyttet til Platanthera av Louis Claude Marie Richard (1754-1821), fransk botaniker og botanisk illustratør.
Etymologi:
Nattfiol – har ingen botanisk slektskap med fioler, men den gode blomsterduften har gitt den ‘-fiol’-navnet, og ‘natt’ skyldes at blomsterduften er sterkest om kvelden og natten.
Platanthera – av gresk ‘platys’ = brei og ‘anthera’ = pollenknapp
bifolia – med to blad
Bokmål: nattfiol
Davvisámegiella: idjalieksi
Vitenskapelig: Platanthera bifolia (L.) Rich.
Orkidéfamilien, orkidea, Orchidaceae
Tur til nattfiolens rike
Søndag 21. juni inviteres alle interesserte til tur med Oslo og Akershus Botaniske Forening for å se den store bestanden av nattfiol som ble oppdaget ved Biritjernet i Østmarka sommeren 2025.
Informasjon om turen ligger på en foreningens nettside:
