Til hovedinnhold

25.02.20

– Alle skal få si sin mening om nasjonalparken

Fylkesmannen i Oslo og Viken er i startfasen med å gjennomføre verneprosessen fram mot en nasjonalpark i Østmarka. Prosessen skal være grundig og kunnskapsbasert, og alle interesserte skal få anledning til å si sin mening.

Fylkesmannens klima- og miljøvernavdeling stilte tallrikt opp på informasjonsmøtet. Fra venstre: seniorrådgiver Christian Hillman, rådgiver Tone Mejlgaard, seksjonssjef Ellen Lien og seniorrådgiver Olav Thøger Haaverstad. Foto: Bjarne Røsjø.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har fått i oppdrag å gjennomføre den formelle verneprosessen som skal ligge til grunn for etableringen av en nasjonalpark i Østmarka. Da Østmarkas Venner inviterte til informasjonsmøte om prosessen 11. februar på Skullerudstua, var det Fylkesmannens seksjonssjef Ellen Lien og seniorrådgiver Christian Hillmann som hadde oppgaven med å fortelle om den kommende prosessen og de politiske føringene som allerede foreligger.

Nasjonalpark for friluftslivet

I motsetning til det enkelte tror, foreligger det allerede en del klare politiske føringer for utformingen av den planlagte nasjonalparken. Fylkesmannens ansatte er lojale overfor disse føringene uansett om de kommer via formelle brev eller for eksempel via innlegg i dagspressen, forklarte Hillmann.

En av føringene er at vern av skog på privat grunn skal skje etter frivillig vern, også ved et eventuelt vern etter markaloven. Departementet har også gjort det klart at veiene til Vangen og Rausjø samt demningene i Rausjø, Mosjøen og Børtervann skal bevares. Hvilke andre eksisterende inngrep som kan omfattes av nasjonalparken og hvilke som må ligge utenfor, eller eventuelt fjernes, skal man komme tilbake til i verneprosessen.

Østmarka er blant annet et eldorado for padlere, som her på Mosjøen. Foto: Espen Bratlie.

Christian Hillmann viste også til klare politiske føringer i et leserinnlegg fra daværende statsråd Ola Elvestuen i Aftenposten 23. januar 2020. Der står det blant annet at «.. Marka skal fortsette å kunne brukes til friluftsliv på en bærekraftig måte».

– Elvestuen skrev også at en nasjonalpark skal styrke friluftslivet, ikke hindre det. Der har vi fått en beskjed, som er viktig for oss. Avisinnlegg er nemlig en av måtene den politiske ledelsen formidler sine styringssignaler på, forklarte Hillmann.

Klima- og miljødepartementet (KLD) har også gjort det klart at det er hjemmel til å opprette nasjonalpark i områder med noe innslag av inngrep, for eksempel i utkanten av området. Det avgjørende er om området i sin helhet fremstår som om det i det vesentlige er uberørt av større tekniske inngrep.

Informasjon, dialog, kunnskapsinnhenting

Ellen Lien, som leder seksjonen for naturforvaltning i skog og fjell hos Fylkesmannen i Oslo og Vikens klima- og miljøvernavdeling, forklarte at verneprosessen er helt i startfasen. Departementet sendte et brev til Miljødirektoratet med beskjed om å sette prosessen i gang. Deretter ble det formelle og detaljerte oppdragsbrevet fra direktoratet til Fylkesmannen sendt åtte dager etter informasjonsmøtet, altså 19. februar. Men arbeidet hadde allerede begynt.

– Vi jobber nå med å bygge opp en struktur for verneprosessen og en plan for det arbeidet vi skal gjøre. Vi har også etablert en intern arbeidsgruppe, som er her i dag, fortalte Lien.

Seksjonssjef Lien fortalte at medlemmene i arbeidsgruppen tidligere har jobbet med mange andre verneprosjekter, men dette er første gang de får anledning til å jobbe med en nasjonalpark. Hun forklarte at arbeidet kommer til å foregå i flere faser, og at det kommer til å bli lagt stor vekt på kunnskapsinnhenting i den første fasen.

– Vi vet for eksempel allerede mye om naturmangfoldet i Østmarka, men vi må også innhente mer kunnskap fra både konsulenter, brukere og organisasjoner, fortalte hun.

Fylkesmannen vil legge stor vekt på informasjon og dialog, blant annet ved å delta på møter. Det skal etableres eksterne referansegrupper med representanter for blant annet brukergrupper og de berørte kommunene. – Det er kjempeviktig at alle interesserte skal få anledning til komme med informasjon og si sin mening, understreket Lien.

– Vi skal være objektive og kunnskapsbaserte, og vi gleder oss veldig til dette arbeidet. Dette er et spennende og viktig oppdrag, som vil bli prioritert hos oss. Vi skal ta oss tid til en god prosess, og så vil tiden vise hvor lang tid dette tar, tilføyde hun.

Alle skal få si sin mening

Det første som skjer utad etter at Fylkesmannen har fått det formelle oppdragsbrevet fra Miljødirektoratet, er at Fylkesmannen sender formelle brev om oppstart av verneprosessen til berørte parter. Men også de som ikke får et slikt brev, vil få full anledning til å levere innspill.

– Hvis dere ser noe vi burde vite om, kan dere sende epost eller brev og si hva dere mener. Dette vil følge verneprosessen videre, lovte Hillmann.

Departementets politiske føringer sier at de tradisjonsrike demningene, som denne ved utløpet av Svartoren, skal bestå. Foto: Espen Bratlie.

Etter at perioden med kunnskapsinnhenting, dialogmøter, brukergrupper osv. er fullført, skal Fylkesmannen utarbeide et konkret verneforslag. Der vil det bli spesifisert hvilke områder som skal vernes, og hvilke regler som skal gjelde i de ulike områdene.

– Det skal også lages en forvaltningsplan som igjen skal inneholde en skjøtselsplan og en besøksstrategi, fortalte Hillmann. Det siste er viktig fordi de norske nasjonalparkene er et sterkt begrep internasjonalt, og det kan tenkes at en nasjonalpark i Østmarka vil få mye besøk. Fylkesmannen vil tenke gjennom hvordan man kan tilrettelegge for dette besøket, men det er grunn til å tro at bare noen få av de utenlandske besøkende vil legge ut på rene villmarksturer. De fleste er fornøyd med kortere turer i utkanten av nasjonalparkene, antydet Hillman.

Verneforslaget skal sendes på høring, hvor det igjen blir anledning til å komme med synspunkter. Til slutt blir det endelige verneforslaget sendt til Miljødirektoratet, som igjen lager en anbefaling til departementet. Prosessen avsluttes med at departementet legger fram verneplanen for Kongen i statsråd, som fatter det endelige vedtaket.

Nasjonalpark-tanken er 70 år gammel

ØVs styreleder, Helga Gunnarsdóttir, innledet møtet på Skullerudstua med å påpeke at dette var en historisk anledning. Møtet markerte nemlig starten på verneprosessen for en nasjonalpark i Østmarka – som for øvrig bygger på en tanke som er svært gammel.

– I jubileumsboka vår fra 2016, «Hyllest til Østmarka», forteller Sverre M. Fjelstad om sin læremester eneboeren Korpås-Olsen som bodde i sin lille hytte rett bak oss her på Skullerudstua. Han mente for over 70 år siden at hele Marka burde bli nasjonalpark, og han inspirerte Fjelstad som da var tenåring til å skrive stilen «Østmarka nasjonalpark», fortalte Gunnarsdóttir.

På 1970-tallet var forslag om vern av større områder i Østmarka høyaktuelt. Det førte til vern av de to naturreservatene våre i 1990 og 2001. Deretter ble det dørgende stille rundt vernesaker i Østmarka, fortalte ØV-lederen.

Men så, for ni år siden, fikk ØV forespørsel fra Fylkesmannen om å foreslå vern av § 11- områder etter markaloven. I løpet av den prosessen vokste det fram i styret en erkjennelse av at deler av Østmarka hadde så store naturverdier og verdier for friluftsliv at vi måtte tenke større enn å verne noen små områder hist og her.

– Vi analyserte situasjonen og konkluderte med at nasjonalpark var den eneste egnete verneformen som på en varig måte kan sikre dette relativt intakte skoglandskapet, fortalte Gunnarsdóttir. Dette førte fram til at ØV-styret 13. oktober 2011 fattet enstemmig vedtak om å arbeide for en nasjonalpark i Østmarka. Et drøyt halvt år senere ble ideen presentert for daværende byråd Ola Elvestuen i Oslo, og så ble ideen lansert offentlig med hans støtte.

Han og nåværende ordfører Marianne Borgen fikk saken nesten enstemmig igjennom i bystyret med følgende begrunnelse:

«Dette er et unikt skogsområde med stor verneverdi. Østmarka kan bli en bynær og brukspreget nasjonalpark, der hovedformålet er ivaretagelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv».

– Resten er historie, og jeg kan forsikre dere om at saken har vært oppe på hvert eneste styremøte i løpet av alle disse drøyt åtte årene. Vi har holdt saken varm, og sett nye muligheter når motgangen kom. Men vi har aldri mistet dagens mål av synet: Oppstart av verneplanprosess for nasjonalpark, oppsummerte Gunnarsdóttir.

Applaus til Elvestuen

Ola Elvestuen har understreket at diskusjonen framover ikke bør dreie seg om ja eller nei til nasjonalpark, men om:Hvordan skal vi verne, hvor stort område, og hvilke forskrifter skal vi ha? Det var Gunnarsdóttir helt enig i, og Østmarkas Venner håper nå at dette blir lagt til grunn for den kommende verneprosessen. Hun benyttet anledningen til å takke Elvestuen.

– Ingen som har fulgt med i saken er i tvil om at uten hans engasjement, ville vi ikke vært der vi er i dag, sa Gunnarsdóttir. Og salen fulgte opp med å takke Elvestuen med en varm applaus.

Ulike former for vern

Christian Hillmann redegjorde også for at det finnes ulike typer naturvern. Det strengeste vernet etableres i naturreservatene, som det er to av i Østmarka. De typiske naturreservatene, også Ramstadslottet naturreservat og Østmarka naturreservat, gjelder gjerne litt mindre områder hvor naturen får et strengt vern mot inngrep og forstyrrelser.

I de såkalte landskapsvernområdene kan folk både arbeide og bo, men de har ikke anledning til å foreta inngrep som endrer landskapets art uten å søke. Maridalen i Oslo er et slikt område og Svartskog i Oppegård, er eksempler på slike områder.

Den tredje hovedtypen vern er nasjonalparkene, som kan ha både naturvern og friluftsliv som formål. Norges første nasjonalpark kom i 1962, da Rondane nasjonalpark ble opprettet i et område på 963 kvadratkilometer i sju kommuner. Men naturvern-tankegangen har bare blitt viktigere siden den gangen, ikke minst etter at FNs naturpanel (IBPES) i 2019 la fram en rapport som blant annet viste at ville arters leveområder er i ferd med å forsvinne med en skremmende hastighet.

Dette er et bakteppe også for vernet i Norge, for på det nasjonale området har vi nå ca. 2 500 arter som er truet av utryddelse.

– Rundt halvparten av dem er knyttet til skog. Av disse igjen er de aller fleste knyttet til den eldste skogen og til nedbryting av trær, understreket Hillmann.

Etter at Fylkesmannens representanter hadde redegjort for verneprosessen, kom det flere gode spørsmål fra salen. Tilhørerne var opptatt av å bevare reservatene, om speiderhyttene vil kunne vedlikeholdes, om hvilke områder som skal utredes for vern, og om vassdragene fortsatt kunne kalkes. Østmarkas Venner bød på kaffe og den etter hvert så tradisjonsrike nasjonalpark-marsipankaken i pausen etter at spørsmålsrunden var ferdig.

Flotte kaker levert av Skullerudstua.Sverrre M. Fjelstad skuer over den fremtidige nasjonalparken.Foto: Cathrine Søberg.Flott tiur på leik.Foto: Lars Lindland.Tåka letter over nasjonalparken.Foto: Vidar Svarttjernet.

Møtet ble avsluttet med et foredrag av den kjente naturfotografen Espen Bratlie, som viste et utvalg av både vakre, stemningsfulle og morsomme bilder fra Østmarka.

Mer informasjon:

Fylkesmannen i Oslo og Viken: Oppdrag om å lage verneforslag. Publisert 24. februar 2020.