Bremsrud: Slåttemark og hagemark skal frem i lyset

Gravemaskiner og tung redskap for hogst møter ofte motstand fra miljøvernere. Men inngrepene som skal gjøres ved Bremsrud får full støtte fra Østmarkas Venner.

Bremsrud er allerede en populær rasteplass nedenfor veien som går rundt Nøklevann. De siste årene har Bymiljøetaten satt opp benker og en gapahuk der. Bruker man øynene og litt fantasi, er det ikke så vanskelig å se at området er et gammelt, gjengrodd kulturlandskap.

Men hvor gammelt det er, kan kanskje overraske.

Første gangen Bremsrud nevnes i de historiske kildene er i 1390. Sannsynligvis har det vært gårdsdrift her fra før Svartedauden. Driften opphørte for 100 år siden da Nøklevann ble drikkevann. Da var det to plasser, Øvre og Nedre Bremsrud. Det siste huset på Øvre ble revet på 1950-tallet. Man kan fortsatt finne grunnmuren litt øst for veien.

Restaureringsprosjektet skal ikke bare ta vare på det biologiske mangfoldet, men også få frem kulturminnene.

Tilbakestiller landskapet

Nå jobber Bymiljøetaten med å gjenopprette deler av det gamle kulturlandskapet. Arbeidet begynte i fjor. Da fikk etaten 100.000 kroner fra Miljødirektoratet. I år ble beløpet doblet.

I august viste han rundt på Bremsrud. Han er fornøyd med måten de fikk åpnet landskapet på i fjor, men er direkte entusiastisk med tanke på hva de skal begynne med i høst.

– Gjengroingen går så raskt at det haster med å rydde opp, om det biologiske mangfoldet skal komme tilbake, forklarer Kolseth.

Selvsagt kan ikke et slikt prosjekt gjenopprette gårdstunet og innmarka slik det var før Nøklevann ble demmet opp. Men i løpet av et par år vil vi som vandrer der få en helt annen opplevelse av hva som en gang var.

– De grantrærne lever på lånt tid, sier Kolseth og peker rundt seg.

Grana er stor og mørk langt inn på det gamle gårdstunet. I løpet av høsten skal mange av dem ned.

To naturtyper

Først og fremst er det to naturtyper som skal vekkes til live igjen. De har ligget der hele tiden, men blitt overskygget av skogen som spiste seg inn på den gamle gården. En kartlegging fant hele 105 plantearter på Bremsrud. Kolseth håper og tror at prosjektet kan øke mangfoldet ytterligere.

De to naturtypene er hagemark og slåttemark. Mens det var viktig å holde slåttemarka åpen og fri for trær, var det mer rom for trær og busker i hagemarka. Dermed fikk de også annerledes biologisk mangfold.

Slåttemark regnes som en kritisk truet naturtype. På Bremsrud er den gamle slåttemarka gjengrodd. Nå skal det ryddes. En slik mark krever lys og luft. Da kan blomster og urter vokse opp. Med dem kommer insekter og annet liv.

Skal dette bli et livskraftig økosystem, må man fortsette å slå enga hvert år.

I Bremsruds hagemark var det mer plass for trær. På Bremsrud står det fortsatt ask, alm og lind. Det vokser også epler der. Den som leter kan til og med finne syrin som gårdsfolket hadde for pyntens skyld.

Mange av trærne var viktige som vinterfor for dyrene. Allerede i fjor ble flere av løvtrærne på Bremsrud styvet. Det er en gammel beskjæringsteknikk som ble brukt over store deler av landet. På oversiden av veien kan man se alm og ask som ble styvet i fjor. I år fortsetter arbeidet.

Denne teknikken hadde flere fordeler. Trærne vokste ikke så mye at de kastet skygge på bakken, dermed vokste gresset bra. Men greinene var høye nok til at husdyrene ikke fikk tak i dem. Løvet fra styvede trær falt også i bedre smak hos dyrene.

Maskiner og bråk

For å nå målet må Bymiljøetaten gå drastisk til verks. I høst skal en gravemaskin inn til Bremsrud. Det blir også mye felling av trær.

Kolseth og kollegene hans i Bymiljøetaten er vant med at slikt vekker negative reaksjoner. Derfor ber han om tålmodighet og forståelse. Når de tunge maskinene er ferdige, ligger det til rette for at rasteplassen blir mer åpen og enda triveligere.

Men jobben blir ikke ferdig i høst. Oppryddingen og tynningen av skogen vil fortsette gradvis. Ved å fjerne de store grantrærne, skal de store løvtrærne komme mer til sin rett.

For at det biologiske mangfoldet som hører hjemme i en slåttemark skal vende tilbake, må enga slås hvert år.

Styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner heier på Bymiljøetaten:

— Prosjektet er verdifullt fordi det, for det første, tar vare på det verdifulle biologiske mangfoldet rundt den gamle plassen. For det andre: Vi vil få historien og de gamle ruinene fram fra glemselen og skyggen i granskogen og ut i lyset. Når plassen om noen år er ferdig restaurert, vil den øke opplevelsesverdiene på turen rundt Nøklevann, sier hun.

Bymiljøetaten har laget en kort video der Øystein Kolseth forteller om planene. Du kan se den ved å klikke her.