Brutal hogst i Østmarka fortsetter med økende fart

Skogeiere i Oslo, Lørenskog og Rælingen må søke det felleskommunale Regionkontor Landbruk for Lørenskog, Oslo og Rælingen (heretter kalt Landbrukskontoret) om å få godkjent hogstplaner før de kan hogge. Østmarkas Venner (ØV) har i mange år reagert på at landbrukskontoret gjennomgående ignorerer hensynet til friluftsliv og naturverdier. Hvis en skogeier vil hogge i et område, kommer det sjelden eller aldri innvendinger fra kontoret – og søknadene blir alltid innvilget.

– Den betydelige økningen fra 2024 til 2025 kan nok i stor grad tilskrives høye tømmerpriser. Dessverre kan det synes som om skogbruksmyndighetene legger til grunn at skogens natur- og opplevelsesverdier er omvendt proporsjonale med tømmerprisen når de behandler hogstsøknader, sier ØVs nestleder Øyvind Pettersen.

Det vakte oppsikt da ØV i mars 2025 dokumenterte at landbrukskontoret hadde godkjent alle mottatte hogstsøknader året før. En gjennomgang viste at landbrukskontoret nesten aldri lytter når ØV finner grunn til å klage på søknadene. Det finnes et par eksempler på at kontoret har krevd noen mindre endringer i skogeiernes planlagte hogster, men dette er bare litt mindre sjeldent enn hønetenner.

Det er ikke bare hogstsaker som blir behandlet av landbrukskontoret, også søknader om bygging av skogsbilveier blir behandlet og innvilget der. Den omstridte Dammyrveien øst for Elvåga er et eksempel på hvordan skogbrukssaker blir behandlet uten at kontorets saksbehandlere tar noe hensyn til naturverdier og friluftslivet, mener ØV.

Omfattende hogst i Lørenskog og Rælingen

ØVs gjennomgang for 2024 viste at de 61 godkjente hogstene i Lørenskog og Rælingen hadde et samlet areal på 1207 dekar – det vil si 1,2 kvadratkilometer. Av disse var 40 flatehogster med et samlet areal på 679 dekar, som tilsvarer 95 fotballbaner. I de øvrige hogstene skulle det benyttes lukkede hogstformer, det vil si at det står igjen mer enn 15 trær per dekar eller at hogstflatene er under to dekar.

Losby Bruk, som eier skog både i Lørenskog og Rælingen, stod for 35 av hogstsøknadene  det året. Samlet areal for disse var 723 dekar, det vil si 60 prosent av samlet hogstareal i de to kommunene. Men det er verdt å merke seg at selskapet sto for 18 av de 21 lukkede hogstene.

Hogsten i Oslo kommunes del av Østmarka er mye mer beskjeden enn i Lørenskog og Rælingen og er derfor holdt utenfor denne sammenstillingen. Hogstene i Enebakk og Nordre Follo blir ikke behandlet av det regionale landbrukskontoret.

Enda verre i 2025

En ny gjennomgang viser at det i 2025 ble innvilget søknader om til sammen 89 hogster med et samlet areal på 1534 dekar i Lørenskog og Rælingen. Av disse er 63 såkalt åpne hogster, det vil si flatehogst og frøtrestillingshogst, på til sammen 954 dekar. Det tilsvarer arealet av 133 fotballbaner. I 2024 var samlet hogstareal 1207 dekar, hvorav 706 dekar var åpne hogster. Vi ser altså at det omsøkte og godkjente hogstarealet har økt med 27 prosent fra 2024 til 2025, og at arealet med åpne hogster har økt med 35 prosent.

Det er verdt å merke seg at de godkjente hogstene ikke nødvendigvis blir gjennomført samme år som de blir godkjent. Hogsttillatelsen gjelder for to år, noe som betyr at avvirkningen i 2025 kan ha blitt større eller mindre enn det som er oppgitt her.

– Den voldsomme hogsten i Østmarka går hardt ut over natur- og opplevelsesverdier i det viktigste friluftslivsområdet for flere hundre tusen mennesker. Store områder med til dels gammel skog reduseres til vidder hvor det er nesten umulig å ta seg fram på grunn av hogstavfall samt oppvoksende busker og kratt, sier Øyvind Pettersen.

Skjønnet går alltid i skogeiers favør

I markaforskriften, som regulerer skogbruket i Oslomarka, står det i formålsparagrafen at «Formålet med forskrifta er å sikre eit berekraftig skogbruk som bidreg til å ta vare på og utvikle kvalitetar i området knytte til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminne». Og i paragrafen om søknadsplikt for hogster står det til og med at «Dersom hogsten kan føre med seg vesentleg ulempe for friluftsliv, naturmiljø, landskap eller kulturminne, jf. formålet i § 1, kan kommunen nekte hogst, eller gi pålegg om korleis hogsten skal gjennomførast».

– Dette er unektelig formuleringer som gir rom for et visst skjønn, men skjønnet går alltid i favør av skogeiers interesser når landbrukskontoret behandler og godkjenner hogstsøknader. Der mener de åpenbart at hensynet til friluftslivet er ivaretatt så lenge mye brukte stier er ryddet for hogstavfall, kommenter Øyvind Pettersen.

– I praksis betyr det at landbrukskontoret definerer friluftsliv som det å gå på en merket eller tydelig sti. Det som er på siden av stien, er uvesentlig. Naturmiljøet tillegger de ingen verdi, med mindre det er registrert truede arter der. Vi ser ofte at det godkjennes hogst av skog som er godt over 100 år gammel og derfor viktig for utvikling av biologisk mangfold. Men det tar de ikke hensyn til når søknadene behandles, tilføyer Pettersen.

Losby Bruk er størst

Losby Bruk AS er den største skogeieren i Østmarka og fikk i 2025 innvilget søknader om til sammen 21 hogster med et samlet areal på 537 dekar, som tilsvarer arealet av 75 fotballbaner. Av disse er 16 flatehogster med et samlet areal på 295 dekar. Hoveddelen av hogstene er på vest- og nordsiden av Drettvann, på øst- og nordvestsiden av Mønekollen og langs Bjønnebeteveien nedenfor Fiskelausa.

Særlig på vestsiden av Drettvann, langs og sør for Mortvann, kan det bli ille. Der er det godkjent til sammen 54 dekar flatehogst og 117 dekar gruppehogst. Dessuten vil til sammen 67 dekar flatehogst på Mønekollen trolig bli godt synlig for dem som ferdes i området, ifølge den nye gjennomgangen.

Dette kommer i tillegg til de mange og store flatehogstene som tidligere er gjennomført i området mellom Røyrivannsveien, Drettvann og Mønekollen. På flyfoto ser området ut som pelsen på en skabbete rev, og med flere hogster vil både reven og betydningen som friluftslivsområde trolig gå tapt.

Samlet areal for de 38 godkjente hogstene i Lørenskog er 833 dekar. Av disse er 32 åpne hogster med et totalt areal på 580 dekar. Bortsett fra en mindre plukkhogst i Kopledalen innenfor Hovelsrud, gjelder søknadene i Lørenskog hogster på østsiden av Kirkerudveien mellom Bjørnholt og Bakkerud og på Losby Bruks eiendom.

I Rælingen ble det godkjent i alt 51 hogster med et samlet areal på 701 dekar, fordelt på flere skogeiere. Av disse er 31 åpne hogster med et totalt areal på 374 dekar. Hoveddelen av de godkjente hogstene ligger innenfor et område begrenset av Nordbysjøen i vest, Myrdammen i nord, Splinteråsen i øst og Brasmetjernet i sør. ØV fant det nødvendig å klage på flere av hogsttillatelsene.

En mer omfattende gjennomgang av hogstsaker i Østmarka kommer i Østmarkas Venners årsberetning for 2025, som blir publisert i medlemsbladet Nytt fra Østmarka nr. 1/2026.