Til hovedinnhold

04.09.22

Fra gledestårer til natursorg

Sankthansuka er Østmarka på sitt aller vakreste. Skogen vår er fylt av et blomsterflor i alle regnbuens farger og tilhørende insektliv. Fuglesangen er fortsatt intens, fugleungene har krøpet eller hoppet ut av sitt lune rede, men er fortsatt avhengig av mor og far.

Ap-politikerne Frode Jacobsen og Espen Barth Eide (t.v.) diskuterer den kommende nasjonalparken med ØVs Sigmund Hågvar (t.h.), mens NRKs reportasjeteam dokumenterer begivenheten. Foto: Bjarne Røsjø.

Hvis du er heldig kan du få øye på små rådyr- eller elgkalver og harepuser når du går tur i Østmarka på denne tida. Kveldene er på sitt lyseste, og etter en kort og stille natt fylles skogen atter igjen av liv ved soloppgang.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kunne nesten ikke valgt en mer velegnet dag enn 22. juni for å kunngjøre regjeringens syn og videre framdrift for etablering av nasjonalpark i Østmarka. Vi i Østmarkas Venner er særdeles fornøyd med statsrådens muntlige og skriftlige føringer, som du kan lese mer om på de neste sidene og på våre nettsider. For at våre medlemmer bedre skal forstå den store betydningen dette har, gjengir jeg noe forkortet de viktigste føringene for framkommer i brevet.

Nasjonalpark i en ny type natur

Etter departementets vurdering er nasjonalpark et godt og egnet virkemiddel for vern av et større skogområde i lavlandet i Sørøst-Norge. En ny type natur og en ny del av landet vil på denne måten bli representert blant våre nasjonalparker. Bevaring av større områder, slik at de kan være tilgjengelige for uforstyrret naturopplevelse og friluftsliv, kan være en del av formålet med vern av nasjonalpark.

Og sist, men ikke minst, mener departementet at en nasjonalpark kan ha stor betydning for både identitet og friluftsliv og for formidling av natur- og kulturmiljøverdier. Bedre kan det ikke sies, og dette og andre føringer som er gitt i brevet er helt i tråd med våre synspunkter. Omfanget av vernet er også stort sett i tråd med våre innspill til Statsforvalteren. Gledestårene rant og jubelen sto i taket da vi fikk nyheten.

Men det kom også en dårlig nyhet i løpet av sommeren: Losby Bruk planlegger en stor skogsbilvei og hogst i de nær uberørte områdene øst for Elvåga. Foto: Lars Lindland.

Planlegger skogsbilvei øst for Elvåga

Men Østmarka var ikke lenge i Paradis. En drøy uke seinere gikk det sjokkbølger gjennom hele styret i ØV, og etter hvert også mange av våre medlemmer. Losby bruk har søkt om å få bygge en nærmere fire km lang skogsbilvei med tilhørende snuplass, velteplasser for tømmer og møteplasser for vogntog i et av Østmarkas aller fineste, mest opplevelsesrike og inngrepsfrie områder. Veien vil ta av ved Mortvannåsen og gå sørover rundt Kavlebrumyra, via Skråbakkhølet og 17. maiplassen, nordover Svarvestolbrenna og Gardfangåsen til Dammyr.

Disse områdene mellom Elvåga og kraftlinja har en helt egen betydning for både Oslodelen av Østmarka-befolkningen og folk i Lørenskog. Hit har ungdommer og voksne valfartet for å oppdage eventyret i flere generasjoner. Her er fine områder for tiur- og orrfuglleik, og et ellers rikt dyre- og fugleliv. Skogen har dessuten en ganske stor andel av naturskog som aldri er flatehogd – skog som har store opplevelses- og naturverdier.

Viktige stier og skiløyper

Det går svært viktige og til dels historiske blåmerkede stier og skiløyper i det berørte området. Veien vil dels gå i skiløypene, dels på blåstiene, og ellers i helt uberørte områder. Mye av friluftslivet foregår imidlertid også utenfor opptråkka stier. Det foregår på Kavlebrumyra og myrene nord for denne, i åssidene ned mot Elvåga, og på utsiktspunktene på nydelige Svarvestolbrenna.

Med bygging av en massiv vei igjennom et område som det knapt finnes maken til, vil disse opplevelsene bli frarøvet både nåværende og kommende generasjoner.

Stort engasjement blant medlemmene

Det er et meget stort engasjement blant våre medlemmer i denne saken, så stort at godt voksne folk har mistet nattesøvnen og gråter i fortvilelse og forbannelse over det som holder på å skje. En ekte natursorg har grepet om seg med tanke på hvilke verdier som går tapt for evig.

Denne saken og flere tilsvarende, som Brudalsveien og oppdemming av Fjerdingbyputten, illustrerer meget godt hvor lite egnet markaloven er for å ta vare på Østmarkasinnhold. Markaloven beskytter Østmarka mot boligbygging, men ikke mot bygging av skogsbilveier, store idrettsanlegg, demninger, kraftlinjer, trafostasjoner med mer.

Hvis alle gode krefter drar i samme retning vil ca. 20 prosent av Østmarka være vernet om et drøyt år. Men ca. 80 prosent av området er dessverre fortsatt «fritt vilt» for bygging av skogsbilveier, idrettsanlegg og offentlig infrastruktur. Det er på høy tid at flere forstår at det er kun vern av Østmarka som nasjonalpark som sikrer Østmarkas naturmangfold og opplevelsesverdier inn i framtida. Støtt opp om arbeidet med nasjonalpark i Østmarka!