Til hovedinnhold

09.04.23

Hytter og koier fra krigens dager i Østmarka

En rekke hytter som allerede fantes i Østmarka ble tatt i bruk av motstandsbevegelsen, og i tillegg ble det bygd flere nye hytter på bortgjemte plasser.  Det er fortsatt mulig å se rester etter noen av hyttene.

Milorgkoia ved Skålsjøen.

Oversiktsbilde av Milorgkoia ved Skålsjøen under krigen. Foto: Knut Valstad, via Even Saugstads bok "Østmarka fra A til Å".

Milorghytte ved Tonekollen / Villdalen
I vestveggen av Tonekollen lå Milorgområde 13130 sin kommandosentral i Østmarka. Hytta var et lite krypinn som var etablert på en hylle, og på litt avstand så det ut som en del av fjellveggen. Hytta var meget godt kamuflert. Hytta stod etter krigen ubrukt og uten vedlikehold og falt sammen etter få år.

Terje Diesen skriver i boka si:

Området hadde tatt seg ut en eventuell kommandoplass i vestveggen av Tonekollen hvor det var bygget et krypinn av tømmer på en liten hylle i fjellveggen. Det ble ofte benyttet av svenskerutens (Timian) karer når de hadde behov for å hvile på vei til eller fra grensen.

Det er ingen synlige rester etter denne koia i dag.

Ei ny lita koie (Bergly) ble bygget omtrent på samme sted i 1974. Denne stod til midt på 1990-tallet, og mange som ser restene etter Bergly tror kanskje at det er denne milorghytta de har sett.

Skålsjøkoia
Skålsjøkoia lå på Vælsåsen mellom Skålsjøen og Svartkulp. Vi er ikke helt sikre på hvor denne koia eksakt lå, og det er heller ikke funnet rester etter denne koia i terrenget.

 

Tullik Valstad i døra. Tullik var gift med Knut Valstad, troppssjef for 13132. Foto: Knut Valstad / Østensjø lokalhistoriske bilder.

Bjønnebete
Ved Bjønnebete mellom Drettvann og Sør-Elvåga lå en av de mest kjente og brukte milorg-hyttene. Hytta ble bygget av Milorg-gruppe 13.113, og hytta og området rundt ble mye brukt til øvelser.

Under den store razziaen som tyskerne gjennomførte i september 1944 deltok flere tusen soldater, og de gjennomtrålet store deler av Østmarka (se også omtalen av Ørneredet under). Flere hytter ble funnet og ødelagt, i alt ni mann ble arrestert, men ingen depoter eller våpenlagre ble funnet.

To Milorg-karer – Ingolf Nordstrøm og Kjell Skøyen – ble overrumplet og tatt til fange under denne razziaen. Nordstrøm blei seinere henrettet på Akershus festning, så seint som 17. mars 1945. Han er blant de falne som er hedret ved minnesteinen på Sarabråten.

Området rundt koia er i dag ryddet og det er satt opp en informasjonstavle. Det er også merket sti inn fra enden av veien ved Bjønnebete.

Klondyke
Klondyke var ei Milorgkoie ved Kastvangen. Hytta ble bygget i 1943, og ble revet av Losby bruk (ved en misforståelse) i 1948.

Det opereres med litt uklare stedsangivelser for denne hytta. Noen sier at den «… lå rett øst for Løkkebrudalen mot Simmingsmyr.» Disse stedsangivelsene er innbyrdes litt motstridende, så hvor denne hytta eksakt lå er noe uklart.

Rolf Holth – som var en av Milorgjegerne i området – kan huske at ovnen ble stjålet i 1944 og at mistanken falt på eneboeren Johan Nes. Da Rolf og Hans Christophersen noe seinere traff på Johan ved Slepptjern like etter at ovnen ble funnet i bekken mot Sør-Skytten, fikk Johan en grusom skyllebøtte. De fikk ovnen tilbake med pulk og hunden Pan.

Musehogget
I sørvestre vika av Halssjøen lå det ei tømmerhoggerkoie tilhørende Losby bruk. Koia ble brukt av Milorg under krigen, og etter krigen ble den mye brukt av speidere. Hytta ble revet i 1951.

Minus 25 grader øst
«Minus 25 grader øst» var et lager for sanitetsutstyr og våpen sør i Deledalen litt opp fra Elvåga. Lageret lå i ei hule i en storsteinet ur litt opp i bergveggen.

Fra boka «Fra gasbind til sten-gun» har vi denne beskrivelsen:

Formålet ved turen i dag var å finne en brukbar lagerplass for sanitetsutstyret, ski til skikjelker, primuser m. m. Vi fortsatte forbi Gullsmeden, krysset Elvåga og tok opp dråget langs bekken nord for «Huken». Vi fortsatte leitinga ned gjennom Deledalen. Erik oppdaget et hull i fjellveggen på sørsida av løypa. Vi undersøkte det og fant det brukbart. Fjellet heldte litt utover og det var ikke sne langs fjellveggen. 4-5 meter oppe var det en sjakt rett inn. Der var det god plass til det utstyret vi skulle lagre. Vi hadde et par forfrysninger på hjemveien, Einar Øfsdahls øre og Odds nese, men vi fikk liv i dem igjen ved iherdig gnidning. Det var 25 kuldegrader den dagen, og depotplassen fikk derfor navnet «Minus 25 grader øst».

Ørneredet
Milorghytta Ørneredet lå i bratthenget ved vest for søndre delen av Simmingsmyr. Milorggruppe 13134 fra Nordstrand hadde base her under krigen. Hytta var opprinnelig av lafta stokker, men det er knapt synlige spor etter hytta i dag; kun en liten grop i bakken og rustne rester av ovnen, piperøret og et gammelt krafsebrett.

Thorolf Røberg var jeger i Milorg-gruppe Nordstrand 13134. Her forteller han med egne ord om sin flukt gjennom Østmarka da tyskerne holdt stor-razzia 16. september 1944:

«Jeg hadde ligget noen dager i Ørneredet som vi kalte en tømmerkoie laget vårt hadde bygget i bratthenget opp for Simmingsmyr øst for Eriksvann. Lørdag 16. april ’44 hadde jeg nettopp dratt grøtkjelen vekk fra varmen, litt over ni om morgenen. Da hørte jeg noen som snakket dempet nede på myra. Lørdag var dagen da de andre i laget skulle komme, men jeg syntes nok det var vel tidlig, så jeg gikk ut for å holde øye med stien. Og der rett under meg kommer en tysker med maskinpistol i hånden. Nå var det bare å løpe …. «

Hele historien kan leses i Terje Diesens bok «Milorg område 13130».

Vi vet ikke hvor lenge etter krigen hytta stod, om den ble brent eller ødelagt, eller «bare» har forfalt gjennom årene. Hytta er kjentmannspost (2020 – 2023) og mange har sikkert besøkt stedet på postjakt.

Ørneredet, ukjent datering. Foto: Thoralf Røberg

Ørneredet, ukjent datering. Foto: Thoralf Røberg.

Fire koier ved Auretjern i Rælingen

Det lå fire koier mellom Tappenbergvannet og Aurtjern, ca. 800 meter nordøst for den innerste bukta i Tappenbergvannet. Koiene ble bygget sommeren 1944 av en motstandsgruppe med folk fra Strømmen og Rælingen. Gruppa kalte seg Bjørntjerngruppa, og var en mer frittstående motstandsgruppe enn dem som seinere ble organisert i Milorg.

Hyttene ble bygget for å skjule ei gruppe på inntil 70 (!) ungdommer som var innkalt til Arbeidstjenesten. Det var krevende å skaffe mat til så mange. Noe mat fikk de fra Strømmen, og det ble vel også skutt noe vilt.

Alf Stefferud forteller:

Til jul i 1944 hadde de lyst på få tak i en gris. En nasibonde på Lørenskog drev med griser og planen var å stjele en slaktet gris etter tillatelse fra høyere hold. Syv mann var med på oppdraget den 19. desember, som dessverre endte i en tragedie. En mann ble skutt av bonden. Full retrett, da man var redd for rassia.

Hyttene ble så beordret revet og gruppa ble oppløst. Det er synlige rester etter hyttene i 2022.

Hytter fra før krigen

En rekke hytter som fantes før krigen ble tatt i bruk av motstandsbevegelsen. Dette gjelder for eksempel disse hyttene:

    • Dancke-hytta i nordenden av Nord-Elvåga
    • Stratos ved Tordenås i Lørenskog
    • Hygga ved Røyritjern
    • Kommunehytta i Rælingen
    • Wethal-hytta i Rælingen
    • Sølvstua ved Sølvdobla
    • Tårnet sørvest for Sølvdobla
    • Tappenbergkoia

Milorghula ved Smalvann

Her hadde Milorgområde 13130 ett av sine våpenlagre. Oppunder taket i hulen lå en smal hylle, stor nok til en del utstyr. Hula er mer enn tre meter dyp og har flere innganger.

Det lå flere slike huler i Østmarka. Stedet var også mobiliseringsplass for gruppa. Her ble det oppbevart maskinpistoler, ammunisjon, sprengstoff og hjemmelagde håndgranater, samt annet utstyr som kunne være godt å ha.

Hula ble lokalisert en gang i 1941, men det var ikke før i 1943 at arbeidet i gruppa kom ordentlig i gang og Milorg tok i bruk hula til å oppbevare utstyr. Hula ble aldri funnet av tyskerne og ble benyttet helt til krigens slutt.

Milorghula ved Smalvann i 2022. Foto: Lars Rogstad

Milorghula ved Smalvann i 2022. Foto: Lars Rogstad.