Til hovedinnhold

03.03.23

I plankekjørernes spor

Plankeveien er den tidligere vinterveien til Oslo fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Da Østmarkas Venner inviterte til skitur langs den gamle traseen i slutten av februar, viste værgudene seg plutselig fra sitt aller vennligste.

Glade turdeltakere ved Ødegården

Glade turdeltakere ved Ødegården, før den siste etappen der Plankeveien går ut på Nøklevann. Foto: Lars Rogstad.

Vi skriver midten av februar 2023. Hvor blir det av vinteren? Må vi avlyse den planlagte fellesturen i plankekjørernes spor fra Mosjøen til Skullerud? Turen hadde lenge kun tre påmeldte, og det kom dystre meldinger fra turgåere om åpne bekker, isete forhold og snøbare områder.

Men så, under over alle undere: Et lett snøvær på mandag og onsdag ga ett etterlengtet hvitt dryss over Østmarka. En rekognosering over det steinete Mosjøkastet dagen før turen som var planlagt 25. februar, og en lovende solrik værmelding, ble startsignalet. Vi drar!

Det samme tenkte nok flere andre, for lørdag morgen var vi 10 stykker som møtte opp til felles avreise fra Skullerudstua med buss til Bysetermåsan. Og hvilken dag det skulle bli, med Østmarka på sitt aller beste!

Turen over «kastet» gikk greit (uten skiene på), og så var vi nede i myrdråget som fører opp til Kjerrmåsa-tjerna. Her må det ha vært ren plankekjøring for plankekjørerne, som gjerne kjørte mange ifølge langs den lette ruta fram mot Skjelbreia.

På tur over Søndre Kjerrmåsatjern.

Over Søndre Kjerrmåsatjern. Foto: Cathrine Lande.

Det var sikkert både trygt og trivelig å reise sammen, noe vi kan lese om i presten Wilses beretning fra 1700-tallet. Tømmer og plank var den gang en stor, norsk eksportartikkel, og i Oslo var det livlig lasting på seilskutene som fraktet materialene videre.

Plankekjøring var en god inntekt for fattige bønder og flere skjenke- og hvilestuer underveis vitnet om en livlig – og kanskje litt fuktig – ferdsel. En kjørekar kunne gjerne råde over flere doninger og hestene fant ofte veien hjem selv om en fordrukken kusk sovnet på sleden. Ja, vi hører til og med om kjørekarer som spilte kort på lasset mens hestene travet gjennom skogen. Om man skulle være uheldig å treffe på et slik følge, var det bare å komme seg av veien, ellers ble det juling!

Vi holder liv i kulturminnene!

Østmarkas Venner (ØV) har fått kulturminnemidler for å merke opp igjen denne viktige ferdselsveien inn til hovedstaden. De gamle Plankeveien-skiltene fra tidlig på 1970-tallet skal nå erstattes, slik at traseen og historien bak ikke går i glemmeboka. Plankekjøringa varte helt til 1860-tallet da dagens Enebakkvei ble anlagt. Bymiljøetaten i Oslo vil gjerne være med på jobben og har påtatt seg en del rydding og oppsetting av skilt langs den delen av Plankeveien som ligger i Oslo.

Vi var ikke alene i Marka i dag! Vi krysset «motorveien» inn til Vangen der det var kø av andre skigåere på vei inn til Vangens kanelboller. Å oppleve en god gammeldags skisøndag i Marka med hunder, barn og mosjonister i en skjønn forening, må bare oppleves. Noen hadde allerede slått seg ned for å slikke solstråler på bare flekker i sørhellingene.

Matrasten med kaffebål ble inntatt i solsteika før vi tok fatt på veien videre til Eriksvann.

Bålrasten ved Skjelbreia

Bålrasten ved Skjelbreia. Foto: Lars Rogstad.

Så begynte motbakkene….

Snøforholdene ble litt mer utfordrende etter hvert som vi nærmet oss Sør-Elvåga. Dype, åpne renner med vann i løypa ga utfordringer som vi heldigvis forserte uten uhell. Vi får håpe at plankekjørerne hadde bedre forhold for 300 år siden, da man sikkert la mye arbeid i å ha en snøsikker og brei trase inn til byen. Vannene og myrene var foretrukne trasevalg, men innimellom måtte de finne veien i trange forkastninger hvor det også gjerne var fuktig. Store deler av traseen går i dag på gamle rødmerkede løyper.

Fra Nord-Elvåga fulgte vi traseen opp langs bekken til Langvann – en bakke som må ha vært krevende for allerede slitne hester. Og som om ikke det var nok, veien fortsetter å stige opp til Kruggmyr før den begynner å gå nedover igjen mot Nøklevann.

Kafferast ved Skjelbreia

Kaffen smaker alltid bedre i skauen! Foto: Cathrine Lande.

Videre i den trange Grannedalen må det ha vært enveiskjøring, for her er det både trangt og fuktig ned mot Ødegården, før Plankeveien går videre ut på Nøklevann ved Bremsrud og videre over isen mot plassen Bråten i sørenden av Nøklevann. Der tok plankekjørerne seg i land og dro videre over Stallerudåsen. Herfra og inn til byen vet vi at det ble kjørt ned på Østensjøvannet og videre inn mot byen.

Slike trivelige turer er kanskje noe av det beste vi arrangerer i Østmarkas Venner! Gamle historier, nye bekjentskap og hyggelige samtaler underveis krydret den fine naturopplevelsen, i et Østmarka som viste seg fra sin aller beste side. Vi dro hjem til en varm dusj – mens våre ukjente venner plankekjørerne måtte sette snuten hjemover for å hente ei ny vending med tunge plankelass.

Turen ble ledet av Lars Rogstad og Johan G. Ellingsen fra Østmarkas Venner.

Mer informasjon:
Plankeveien gjennom Østmarka
En svært gammel vei – artikkel i Østensjø historielags årbok, 2022

Øverst til venstre: Mellom Eriksvann og Sør-Elvåga. Foto: Egil Engen.

Øverst til høyre: Nedover Grannedalen, mellom Kruggmyr og Ødegården. Foto: Lars Rogstad.

Nederst til venstre: Nedover Grannedalen, mellom Kruggmyr og Ødegården. Foto: Cathrine Lande.

Nederst til høyre: Turlederen Johan G. Ellingsen tok ansvar for kaffekokingen.  Foto: Cathrine Lande.