Kommunene tok ansvar og reddet badevann

Ved demningen i Åmotsdammen har det bokstavelig talt dukket opp et slitent, gammelt skilt: «Drikkevann – BADING FORBUDT». Det legges til: «I nærmeste terreng tillates ikke slått leir eller oppsatt telt».

Skiltet gikk ut på dato i 1982, da Åmotsdammen ikke lenger var nødvendig som drikkevann. På 1970- og 1980-tallet fant Nedre Romerike Vannverk nye løsninger, dermed hadde de ikke lenger behov for vannet fra tre neddemmede vann Østmarka.

Ramstadsjøen, Åmotsdammen og Østbyputten som ble demmet opp for mellom 75 og 115 år siden ble åpnet for friluftsfolket. Turgåere i Lørenskog og Rælingen fikk tre nye turmål. Gjennom rundt 50 år har man kunnet bade og fiske i vannene.

Men for Vannverket ble de bare en utgift. Dessuten var ikke demningene trygge. Vannverket søkte derfor om å få rive dem. I 2019 ble det gitt konsesjon til å fjerne dem. Konsekvensene ville blitt at vannene nærmest forsvant. En riving ville ført til at Ramstadsjøen ble mer enn halvert i størrelse. Turistforeningens hytte Huldreheim ville blitt kraftig berørt. Åmotdammen ville bli helt borte, og Østbyputten ville bli redusert til et bekkeløp med to mindre pytter.

Fullstendig restaurering

Alternativet til riving var at kommunene overtok ansvaret. Dammene måtte restaureres fullstendig, med andre ord en stor utgift.  Da saken kom på høring, slo Østmarkas Venner og andre Marka-organisasjoner alarm. I en skarp høringsuttalelse påpekte ØV at vannene hadde meget stor verdi for friluftslivet og frarådet på det sterkeste at dammene rives. ØV ba om at kommunene overtok ansvaret for de aktuelle dammene. ØV mente også at Nedre Romerike Vannverk måtte overføre midler til kommunene, tilsvarende kostnader ved rivning, og inkludert kostnader ved å frakte avfallet ut av Marka. Dette vil være med på å dekke deler av kommunenes kostnader ved å overta dammene.

Demningene ble reddet

Heldigvis lyttet politikerne i Rælingen og Lørenskog kommuner til Østmarkas Venner og andre som slo alarm.

Vannverket tok utgiftene med å rive de gamle demningene, mens kommunene bekoster nye. Ramstadsjøen ligger i Rælingen, og kommunen bevilget inntil 21 millioner kroner til prosjektet.

Kommunegrensen mellom Lørenskog og Rælingen går gjennom Åmotdammen, derfor deler de to kommunene på jobben. Utgiftene ble beregnet til rundt 30 millioner kroner, mesteparten må kommunene ta for egen regning, noe kommer fra Vannverket og Staten.

Østbyputten ligger i Lørenskog, og kommunen tar hele regningen, og den kommer på 22,2 millioner kroner.

Ramstadsjøen blir lettere tilgjengelig

Nå nærmer arbeidene seg ferdig. Ramstadsjøen har fått en ny betongdam i sør, med blåmerket sti over på toppen. Rælingen kommune jobber også med å reparere stien gjennom Brudalen, fra Marikollen til Ramstadsjøen. Gjennom høsten skal det «pigges» slik at store steiner blir småstein. Det vil gjøre turen lettere om sommeren. Og til vinteren blir det lettere å kjøre løyper.

Østmarkas Venner takker kommunene

Også Østbyputten er demmet opp igjen og vannspeilet er som det skal være. Nå er problemet for turgåere at Viken Skog har hogget langs vannet og kjørt tunge maskiner langs den blå stien. Stien er bokstavelig talt en lang rekke gjørmehull. På oppslag lover de å restaurere stien, det blir en stor jobb.

Mest arbeid gjenstår i Åmotsdammen. Den er fortsatt nedtappet og det jobbes med de to demningene, en i nord og en i sør. Høsten 2025 kan man krysse innsjøen tørrskodd på det trangeste. Alt som kreves er å hoppe over en liten bekk.  Det gir et godt inntrykk av hvordan vannet ville blitt om demningene var blitt revet permanent.

I løpet av 2026 skal alt være tilbake slik det har vært siden vannet ble åpnet for friluftsliv for over 40 år siden.

– I Østmarkas Venner er vi veldig fornøyd med at politikerne lyttet til Marka-folket og tok ansvaret for å restaurere demningene. Tusen takk til tidligere og nåværende kommunestyrer i Lørenskog og Rælingen. Disse vannene har meget stor betydning for friluftsliv og folkehelse og nå kan alle glede seg til sommerens bad, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir