Langvarig miljøkriminalitet i Marka kan gå mot slutten

I august 2017 kontaktet en privatperson Oslo kommune og varslet om at det foregikk ulovlige arbeider med sprengning og planering i Enebakkveien 460, som ligger innenfor markagrensa øst for Klemetsrud. Privatpersonen tok etter hvert også kontakt med Østmarkas Venner, som sendte en henvendelse til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og varslet om mulige brudd på markaloven.

Plan- og bygningsetaten undersøkte saken og kom til at eiendomsselskapet som holder til på tomta hadde brutt både markaloven og plan- og bygningsloven ved å foreta ulovlig masseoppfylling og terrengendring på eiendommen. Etaten sendte stoppordre med øyeblikkelig virkning og varslet en tvangsmulkt på 200 000 kroner dersom ordren ikke ble fulgt.

I 2018 ble tvangsmulkten trukket på grunn av en formalitet, men i 2019 tok etaten igjen tak i saken og ga pålegg om at bruken av eiendommen til parkeringsplass og lagring, som var i strid med reguleringen, måtte opphøre. Kommunen vedtok samtidig en tvangsmulkt på kr 60 000 hvis ikke bruken opphørte, og en tvangsmulkt på kr 40 000 hvis ikke området ble tilbakeført til sin opprinnelige tilstand.

Høsten 2021 besiktiget kommunen eiendommen og registrerte at påleggene fortsatt ikke var fulgt. Kommunen vedtok derfor en ny tvangsmulkt på kr 300 000 hvis ikke bruken opphørte, og en annen tvangsmulkt på 135 000 for manglende tilbakeføring av terreng.

Eiendommen er i ferd med å bli tvangssolgt

Ingenting av dette ser ut til å ha gjort inntrykk på den 65-årige Oslo-mannen som kontrollerer de fire bedriftene med tilhold på eiendommen. Tvangsmulktene har vært utstedt til selskapet  Eb Eiendomsdrift, som igjen eier de tre andre bedriftene på eiendommen: Ren Miljø AS, Bentzen Transport AS og Bentzen Eiendom1 as – det siste selskapet ble stiftet i januar 2025. Oslo-mannen har sentrale roller som kontaktperson, daglig leder eller styreleder i alle disse selskapene, ifølge nettstedet Proff.no.

Høsten 2024 ble det derfor besluttet et tvangssalg av eiendommen, som følge av ubetalte tvangsmulkter og at ulovligheter ikke er rettet. En jurist hos advokatfirmaet Ræder Bing er oppnevnt av Oslo tingrett til å gjennomføre tvangssalget, og eiendommen ligger nå til salgs på Finn.no for 500 000 kroner. I en epost til plan- og bygningsetaten skriver firmaets representant at det har vist seg svært vanskelig å selge eiendommen. Inntrykket er at potensielle kjøpere vegrer seg fordi de er usikre på hvor mye det vil koste å rette de ulovlige forholdene som ligger til grunn for tvangssalget, skriver advokaten.

Eierskifte kan gi en løsning

Grunnboka for Enebakkveien 460 viser at Oslo kommune har gjennomført sju utleggsforretninger for til sammen drøyt 3,5 millioner kroner siden juni 2021. En utleggsforretning er et rettslig virkemiddel som gir kreditor – i dette tilfellet kommunen – muligheten til å kreve inn ubetalt gjeld gjennom tvang. De sju forretningene ble gjennomført fordi kommunens krav ikke var blitt innfridd.

– Denne saken har vært fulgt opp ganske tett fra vår side, men så har den ligget i bero en stund fordi det har vært snakk om et pågående salg. Det skjer noen ganger i sakene våre at eiendommen blir solgt når vi krever inn tvangsmulkter som ikke blir betalt. Hvis det skjer et eierskifte, får man gjerne en løsning på saken, forteller Astrid Fagertun i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Fagertun leder etatens seksjon for ulovlighetsoppfølging og nøler ikke med å kalle det som har skjedd i Enebakkveien 460 for miljøkriminalitet, fordi det er snakk om ulovlige tiltak innenfor markagrensa.

– Påleggene om retting er tinglyst, og det medfører at den nye eieren vil være like forpliktet som den tidligere eieren til å følge de påleggene. Hvis det isteden blir slik at det ikke skjer et eierskifte, og hvis det blir slik at virksomheten på eiendommen eskalerer, blir vi nødt til å vurdere nye tiltak som for eksempel politianmeldelse, forteller Fagertun.

– Lovverket er bygget opp slik at tvangsmulkter er pressmiddelet vårt. Vi gir et pålegg som sier at du må rette innen en rimelig frist, hvis ikke må du betale en tvangsmulkt som løper inntil du har rettet. De aller fleste vil velge å rette de forholdene som blir pålagt, istedenfor å betale. Men i dette tilfellet har vi en eier som har valgt å ikke rette seg etter de påleggene vi har gitt. Da må vi ta en vurdering av hvilke virkemidler vi skal ta i bruk for å løse saken, tilføyer hun.

– Våre tvangsmulkter pleier å gi et insentiv til at folk retter, i alle fall etter første innkreving når man ser konsekvensene. Det at folk ignorerer oss totalt, er det heldigvis sjelden at vi ser, tilføyer hun.

Det har liten betydning for Oslo kommune at eiendommen er til salgs for et beløp langt under de akkumulerte tvangsmulktene. En eventuell ny eier vil nemlig uansett være forpliktet til å følge påleggene om å rette opp de ulovlige anleggsarbeidene.

Forhistorien

Da Oslo-mannen som eier bedriftene på tomta ble intervjuet av Dagsavisen i 2017, avviste han å ha gjort noe galt med vitende og vilje. – Jeg kjøpte eiendommen i mars. Den har i 50-60 år vært en industritomt. Jeg visste ikke at den lå innenfor markagrensa, sa han til Dagsavisen. Han  bekreftet at det hadde skjedd sprengnings- og planeringsarbeider, men mente  at det måtte være lov å foreta slike endringer inne på egen eiendom. Formålet var angivelig å sørge for parkeringsplasser.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, har behandlet saken både i 2020 og 2022 etter klager fra eiendomsselskapet. Resultatet var begge ganger at klagene ikke førte fram.

– En vanskelig sak

Østmarkas Venners styreleder Helga Gunnarsdóttir påpeker at denne saken viser hvor krevende det er å følge opp ekstreme ulovligheter i Marka. Hun retter også en takk til Plan- og bygningsetaten, som tok tak i saken med en gang og har fulgt den opp siden til tross for at eier har oppført seg ekstremt vanskelig.

– Eieren av Enebakkveien 460 har påstått at arbeidene på tomta skulle tilrettelegge for parkeringsplasser og biloppstilling, men i virkeligheten ser jo tomta ut som en mellomting mellom en ulovlig avfallsplass og en skraphandel – noe det ikke er gitt tillatelse til. Det er også krevende å være vitne til at eier flere ganger har utvidet det ulovlige inngrepet. Jeg er glad for at kommunen vurderer politianmeldelse – det er det eneste saliggjørende slik saken har utviklet seg i løpet av disse snart åtte årene, kommenterer Gunnarsdóttir.

Mer om saken:

Østmarkas Venner: Stoppordre og tvangsmulkt for ulovlige inngrep i Østmarka. Publisert 9. oktober 2017

Dagsavisen: Sprengte og planerte uten lov. Publisert 24. oktober 2017