Skogstorkenebb–planten blir opptil 80 cm høy, med store blader som har dype skar mellom de (oftest) sju bladflikene.
Blomstene har fem kronblad og sitter to – eller noen ganger tre – sammen på relativt korte blomsterskaft. Blomstene har nektar og pollineres av ulike insekter. Blomstene er først hannlige der de ti pollenbærerne modnes etter tur. Når den hannlige fasen er over, da modnes griffelen. På den måten forsøker planten å unngå selvbestøvning.
Blomstene har fem kronblad og relativt korte blomsterskaft.
Skogkanter og rikere skogtyper
Vanlige voksesteder er i åpen, urterik skog, skogkanter og eng.
I Østmarka finnes skogstorkenebb spredt, men alltid tilknyttet rikere skogtyper og skogkanter. I artsfattig blåbærgranskog mangler den. Ellers finnes den i hele landet til godt over skoggrensa, med unntak av ytre kyststrøk i sør hvor den er sjelden eller mangler helt.
Vi har åtte-ni naturlig viltvoksende storkenebb-arter i Norge, og tre-fire arter innkommet tilfeldig ved menneskelig aktivitet. Slekten Geranium er stor, spredt i tempererte områder, og i fjellområder på tropiske breddegrader.
Det lokale navnet sjuskjære henspiller på at bladet oftest er delt opp med sju innskjæringer.
Fakta om storkenebb
Det norske navnet storkenebb skyldes utseendet på de modne fruktene som minner om et langt nebb. Andre kjente lokalnavn på skogstorkenebb er sankthansblomst, jonsokblom og sjuskjære (som henspiller på bladene som er delt opp i oftest sju fliker og med sju innskjæringer).
- Geranium kommer fra gresk ‘geranion’ som er diminutiv av geranos (= trane). Navn på storkenebb hos Dioskorides og Plinius, ca. år 70.
- sylvaticum = fra latin, betyr ‘fra skogen’ eller ‘som hører til i skogen’.
Bokmål/nynorsk: skogstorkenebb
Davvisámegiella: boaresgállárássi
Vitenskapelig: Geranium sylvaticum L.
Storkenebbfamilien, alitrássešattut, Geraniaceae
Skogstorkenebb vokser spredt i Østmarka, i rikere skogtyper og langs skogkanter.
