Til hovedinnhold

Minner fra Mariholtet: Del I

Mariholtet er i dag en populær sportsstue som eies av Bymiljøetaten i Oslo kommune, men stedet var et populært turmål allerede fra 1920-årene. I denne artikkelen forteller forfatteren om Mariholtets historie og sin egen oppvekst der fra 1935 til 1956. Artikkelen ble først publisert i Nytt fra Østmarka i 2004.

Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mariholtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mariholtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen ligger i Lørenskog, altså på andre siden av Elvåga.

Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mariholtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mariholtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen ligger i Lørenskog, altså på andre siden av Elvåga.

Mariholtet er en gammel boplass som opprinnelig var husmannsplass under Ellingsrud. I 1901 kjøpte Alfred Olsen, kalt «Mariholten», parsellen med gårdsnummer 109 og bruksnummer 5. Det stod et lite hus på ca. 14 kvadratmeter tomta, som skal ha blitt bygd i 1870/1880-årene. Huset hadde alltid blitt kalt «hytta», selv om det senere ble bolighuset på Mariholtet. I 1918 kjøper han også bnr. 6, som er småbruket Mariholtet, og flytter dit og driver det til 1936. Alfred Olsen selger da til min far, Ole Herman Stang.

Minner fra Mariholtet: Del II – dagliglivet  Minner fra Mariholtet: Del III – krigsårene

I et dokument står det at Alfred Olsen var oppvokst og bodde det meste av sin tid på Mariholtet, men det har vært fortalt at han var «kommen» fra Nergullsmeden. Han var født 30.06 1866 og døde 26.07 1936. Av yrke var han former, og han arbeidet på Kværner. Hustruen Sofie døde 27.07 1931.

De hadde to døtre, Hilde Sofie og Alma Solveig. «Mariholten» hadde også to brødre, Olav og Sigvart, og de kom begge ofte på besøk. De hadde etternavnet Bjerke. Jeg fikk aldri noen forklaring på hvorfor Alfred brukte etternavnet Olsen.

«Mariholten» Alfred Olsen. Han hadde ni kuber på det meste

«Mariholten» Alfred Olsen. Han hadde ni bikuber på det meste.

Foreldrene var fra Flateby

Min mor og far, Laura Therese Hyttebråten og Ole Herman Stang, var begge oppvokst på Flateby i Enebakk. I 1929 reiste Therese til Oslo for å søke arbeid. På den tiden var ledigheten stor, og det var vanskelig å skaffe seg arbeid. Av en slektning som leide hytta «Pustut» av Alfred Olsen på Mariholtet, ble hun gjort kjent med at Olsen trengte hjelp. Da han ble enkemann, ble det etter hvert problemer med å klare alt alene. Så ansatte han min mor til å hjelpe seg. Lønnen var kr. 30 per måned samt kost og losji. Det var vanlig betaling på den tiden for en gårdsjente. Samarbeidet mellom Olsen og Therese ble veldig godt. Hun har i senere år uttalt at «Mariholten» var en staut, snill og flink kar. Han belønnet alltid en annens arbeid med ros hvis han var fornøyd. Dette var helt nytt for henne.

Therese begynte hos Olsen høsten 1931 eller på nyåret 1932. Sommeren 1932 giftet Therese og Ole seg, og i 1934 ble jeg født. Det ble trangt om plassen og tungvint med baby. Ole fikk arbeid i Bærum med husrom for hele familien, og vi flyttet dit. I januar 1936 kom Alfred Olsen på besøk til Bærum og spurte om de ville komme tilbake og overta hele Mariholtet. Avtale ble inngått, og familien Stang flyttet tilbake til Mariholtet. Senere ble det et problem å få meg på skolen. Skoleveien tok ca. 1 1/2 time hver vei til Østensjø skole. Det endte med at jeg først bodde fem år på barnehjem, og deretter hos familie og venner inntil jeg kunne flytte på hybel.

Bildet er tatt på Skytten sommeren 1922. Hans Amundsen sitter til venstre med datteren på fanget. Kona (med hodetørkle) sitter bak. De tre andre personene er ukjente. Kanskje det er «Mariholten» som tar bildet? Det står seks glass på bordet, men bare fem voksne personer sees. Bildet lå blant «Mariholten»s eiendeler. Amundsen med familie flyttet til Sarabråten og bodde der i mange år. Etter annen verdenskrig flyttet de til Oppsal.

Bildet er tatt på Skytten sommeren 1922. Hans Amundsen sitter til venstre med datteren på fanget. Kona (med hodetørkle) sitter bak. De tre andre personene er ukjente. Kanskje det er «Mariholten» som tar bildet? Det står seks glass på bordet, men bare fem voksne personer sees. Bildet lå blant «Mariholten»s eiendeler. Amundsen med familie flyttet til Sarabråten og bodde der i mange år. Etter annen verdenskrig flyttet de til Oppsal.

Gamlestua (kafeen)

Gamlestua, eller deler av den, skal visstnok være flyttet opp fra «vika». Vika er bukta før oppstigningen til det nåværende Mariholtet på den nye veien fra Ellingsrud. Når kafedriften på Mariholtet begynte er ikke kjent, men Alfred Olsen drev kafeen før Thereses tid. Hun fortsatte driften etter at hun og Ole overtok Mariholtet. Vareutvalget var kaffe, brus, vørterøl og landsøl. Bakervarene besto av wienerbrød og smultringer. Ellers var det sigaretter og sjokolade.

Kjøpmann Jerpseth på Oppsal kjørte varene til bua i «Sleppa». Sleppa var veikrysset mellom Sarabråten og Bremsrud, hvor veien til Mariholtet tar av. På grunn av dårlig vei derfra, måtte varene bæres til Mariholtet. Etter hvert forbedret Ole veien slik at varene kunne bli kjørt med hest.

Therese har fortalt at på en god skisøndag kunne det være opptil 200 turister. På Mariholtet hadde Røde Kors stasjonert en kjelke og en veske full av førstehjelpsutstyr. Det var helst om vinteren folk skadet seg.

«Hytta» på Mariholtet. Familien Stang bodde her til 1956. Therese står på trappen.

«Hytta» på Mariholtet. Familien Stang bodde her til 1956. Forfatterens mor Therese står på trappen.

Ekspropiert i 1948

Therese og Ole var svært glad i Mariholtet og hadde bestemt seg for å utvikle plassen med nytt bolighus og større kafe. Men i 1948 eksproprierte Oslo kommune Mariholtet på grunn av planer om å bruke Elvåga til drikkevann. Det ble starten på en trist og tung tid. Materialene til det nye huset måtte selges med stort tap. Dessuten ble det vanskelig å finne et nytt bosted hvor det var mulighet for arbeid på stedet eller i nærheten. Familien fikk fortsette å bo der for 50 kroner måneden. I 1956 kom de til at den enkleste løsningen var å flytte til leilighet, og Haraldrud ble Oles nye arbeidsplass. Ole H. Stang døde i 1969, 65 år gammel, og Laura Therese i 1996, 96 år gammel.

Da kommunen overtok ble alle hus unntatt Gamlestua revet og jordene tilplantet med gran. Senere ble det bygd demning i sundet og ny vei fra Ellingsrud langs Elvåga til demningen. Områdene rundt nordre del av Elvåga ble omgjort til friområde. Dagens turistkafe er plassert temmelig nøyaktig der uthusene var før.

En motorbåttur på Elvåga. Båten tilhørte Alfred Olsen, «Mariholten».

En motorbåttur på Elvåga. Båten tilhørte Alfred Olsen, «Mariholten».