Til hovedinnhold

16.02.16

Mystikk og herlig ensomhet fylte Kafé Latter

Arnhild Skre fylte Kafé Latter i Ytre Enebakk til trengsel med sitt foredrag om «Mystikk og herlig ensomhet».

Kafé Latter i Ytre Enebakk var fylt til trengsel da Arnhild Skre holdt sitt foredrag om Ragnhild Jølsen og Theodor Kittelsen. Foto: Bjarne Røsjø.

Det var rett og slett ikke plass til stort flere, da forfatteren og journalisten Arnhild Skre holdt foredrag mest om Ragnhild Jølsen, men også om Theodor Kittelsen, på Kafé Latter i Vågsenteret torsdag 11. februar. En rask opptelling viste at det var mellom 65 og 70 mennesker i lokalet, og etter applausen å dømme satte alle stor pris på arrangementet.

Arnhild Skre har utgitt biografier om både forfatteren Ragnhild Jølsen (i 2009) og maleren Theodor Kittelsen (i 2015), og har funnet mange fellestrekk mellom de to kunstnerne. Ragnhild Jølsen vokste opp i Ekebergdalen i Enebakk og hadde et forhold til Østmarka som var preget av både mystikk og «herlig ensomhet», som hun selv skriver i en av bøkene. Maleren Theodor Kittelsen var nok aldri i Østmarka, men mange av bildene hans kunne nesten vært illustrasjoner til Ragnhild Jølsens tekster om skogen.

Arrangementet var et samarbeid mellom Østmarkas Venner, Kafe Latter og foredragsholderen. Arrangementet var også et ledd i feiringen av ØVs 50 års-jubileum: Foreningen ble nemlig stiftet «en mørk og stormfull kveld» i november 1966, av en gruppe ildsjeler som ønsket å beskytte Østmarka slik at også fremtidige generasjoner kan få glede av dette fantastiske og særpregede skogsområdet. Den kampen står ØV fortsatt midt oppe i.

Ragnhild Jølsen som ØV-medlem?

Arnhild Skre antydet til og med at Ragnhild Jølsen gjerne kunne vært medlem i ØV.

– Jeg fant et novellefragment etter henne, der ei ung jente går i skogen «sin». En dag møter hun en ingeniør som driver og stikker ut en veitrasé gjennom den urørte naturen, og ingeniøren er skurken i novella. Han gjør overgrep på naturen, og vi aner at han også begår et slags overgrep på jenta. Jeg kan ikke påstå at Ragnhild Jølsen var et organisasjonsmenneske, men viss hun skulle meldt seg inn et sted, måtte det vært i Østmarkas Venner, sa Skre.