Til hovedinnhold

24.03.23

Nasjonalparken: ØV gleder seg over Statsforvalterens nye tilråding

Statsforvalteren i Oslo og Viken har nå vurdert 110 høringsuttalelser til forslaget om en nasjonalpark i Østmarka og lagt fram en tilråding med noen endringer. Statsforvalteren understreker fortsatt at det er viktig å verne store og sammenhengende skogsområder, og Østmarkas Venner jubler over både helheten og de fleste endringene.

Jerpa er en av fugleartene som får bedre levekår når nasjonalparken blir opprettet. Foto: Øystein Enger.

Jerpa er en av fugleartene som får bedre levekår når nasjonalparken blir opprettet. Foto: Øystein Enger.

– Dette er en enda en gledens dag for oss i Østmarkas Venner. Elleve års arbeid med faktainnsamling, kunnskapsutvikling og argumentasjon er i ferd med å nærme seg en beslutning som blir fantastisk bra for både naturen, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene i Østmarka, sier organisasjonens styreleder Helga Gunnarsdóttir.

Statsforvalterens nye forslag understreker at nasjonalparken i Østmarka vil bli den første i et lavereliggende skogområde på Østlandet.

– Vern av store sammenhengende skogområder er viktig for å kunne ta vare på arter og naturtyper i skog på lang sikt. Samtidig skal Østmarka fortsatt være et viktig område for idretts- og friluftsaktivitet, skriver Statsforvalteren i sin endelige tilråding, som nå er oversendt til Miljødirektoratet.

Stort verneområde med noen endringer

Statsforvalterens opprinnelige forslag innebar at et område på til sammen ca. 54 kvadratkilometer (km2) skulle vernes som nasjonalpark, mens et ca. 19 km2 stort område i vest og nord med særskilte verdier for friluftslivet skulle vernes etter markalovens paragraf 11. I den nye tilrådingen opprettholder Statsforvalteren grensene for den foreslåtte nasjonalparken, mens grensene for det foreslåtte friluftslivsområdet blir noe justert.

I den vestlige delen av verneområdet blir grensene for friluftslivsområdet trukket lenger vekk fra byen og områder med svært høy bruksintensitet og slitasje, og hvor det er begrenset med stillhet og ro. Samtidig støtter Statsforvalteren Oslo kommunes ønske om at det i stedet legges til friluftslivsområder øst og nordøst på Haukåsen og mellom Langvannet og Skyttenbrua.

Høringsprosessen har ført til noen endringer i hvilke områder som skal vernes, og dette kartet viser endringene. Illustrasjon: Statsforvalteren.

– Dette er endringer som vi i ØV er helt enige i, og som vi er veldig glade for. Området som vernes er like stort, men etter vårt syn er det mye viktigere områder som nå legges til enn de som tas ut. Vi er ekstra glade for at den flotte eventyrskogen ved Rundvannsås nå blir vernet. Endringene er i tråd med våre forslag i høringsuttalelsen vi leverte i midten av januar, og forslagene som vi oversendte Oslo kommune i forbindelse med den politiske behandlingen, kommenterer Gunnarsdóttir.

Dølerud ligger ikke i nasjonalparkforslaget

ØV har også foreslått at kulturlandskapet på Dølerud og selve Dølerudåsen, som nå ligger i Spinneren verneområde, skulle innlemmes i nasjonalparken. Dette har ikke Statsforvalteren lyttet til.

– Vi mener at både natur-, kulturminne- og kulturlandskapsverdiene her er så store at området hadde fortjent et vern som nasjonalpark. Et slikt vern hadde også hedret naturfotografen Sverre M. Fjelstad og hans livsverk. På dette punktet er vi skuffet, men det store bildet er fortsatt at helheten i Statsforvalterens nye forslag er veldig bra, kommenter Gunnarsdóttir.

Dølerud er en DNT-hytte i Østmarka nord for Grønmo

Dølerud er en ubetjent DNT-hytte i Østmarka. ØV foreslo at området skulle innlemmes i nasjonalparken, men det var ikke Statsforvalteren enig i. Foto: Espen Bratlie.

Friluftsliv uten søknad

Noen av punktene i Statsforvalterens opprinnelige forslag skapte både misforståelser og stort engasjement. I tilrådingen presiseres det derfor at ordinære fellesturer, aktiviteter med familie og venner og organisert trening ikke vil regnes som organisert ferdsel eller større arrangement som er søknadspliktig i nasjonalparken. Det betyr at den ordinære daglige eller ukentlige bruken av området til organiserte og uorganiserte idretts- og friluftsaktiviteter ikke begrenses av vernet.

– Når det gjelder arrangementer, skal det et relativt høyt deltagerantall til før noe regnes som større arrangement som krever søknad, skriver Statsforvalteren. Innenfor det eksisterende Østmarka naturreservat, som blir en del av nasjonalparken, opprettholdes de nåværende restriksjonene.

Svartdalen nord for Sandbakken er et av de flotte områdene som blir liggende inne i den nye nasjonalparken.

Svartdalen nord for Sandbakken er et av de flotte områdene som blir liggende inne i den nye nasjonalparken. Foto: Bjarne Røsjø.

El-sykkel og vanlig sykkel sidestilles

I det nye forslaget foreslår Statsforvalteren ingen nye begrensninger i retten til å sykle, utover det som i dag gjelder etter friluftslovens bestemmelser.

– Vi har videre anbefalt å sidestille vanlig sykkel og el-sykkel både i friluftslivsområdet og nasjonalparken. Det betyr at det er tillatt å bruke både vanlig sykkel og el-sykkel på veier og stier, heter det i dokumentet fra Statsforvalteren.

Dette er i strid med anbefalingene fra kommunestyret i Lørenskog, som mente at bruk av elektriske sykler i nasjonalparken burde begrenses til veier og en avsatt trasé. Nordre Follo kommune ba Statsforvalteren vurdere om sykling og ridning på sti innenfor nasjonalparkområdet burde kanaliseres til kun utvalgte stier.

– På lik linje med kommunene ser ØV et større behov for reguleringen av ferdsel og særlig terrengsykling i nasjonalparken enn det Statsforvalteren gjør. Vi er særlig bekymret for den økende el-syklingen på stiene, kommenterer Gunnarsdóttir.

Hønsehauken hekker inne i den foreslåtte nasjonalparken. Foto: Øystein Søbye.

Hønsehauken hekker inne i den foreslåtte nasjonalparken, i likhet med blant annet spurvehauk, hønsehauk, musvåk, vandrefalk, vepsevåk, fiskeørn, spurveugle og perleugle. Foto: Øystein Søbye.

Verner et rikt dyre- og fugleliv

Statsforvalteren er for øvrig opptatt av at nasjonalparken vil gi bedre vern til det rike dyrelivet i Østmarka. Her finner vi både gaupe, bever, rådyr, rev, grevling og mår, for å nevne noe.

– I tillegg er Østmarka levested for mange barskogsfugler, deriblant arter som er mindre vanlige i skoglandskap med mer intensivt skogbruk, skriver Statsforvalteren og lister opp noen av de mest interessante artene:

Jerpe ser ut til å ha en forholdsvis sterk populasjon. Orrfugl og storfugl finnes også. Tretåspett er en karakterart i Østmarka naturreservat. Grønnspett, dvergspett og gråspett er alle i stor grad avhengig av lauvtrær, mens vendehals foretrekker åpen skog og beitemark, men alle disse forekommer likevel sparsomt som hekkefugler i Østmarka. Spurvehauk, hønsehauk (NT), musvåk, vandrefalk og vepsevåk (NT) hekker alle i området. Fiskeørn (NT) hekker i noe varierende antall. Av uglene er spurveugle og perleugle normale hekkefugler, mens kattugle er fåtallig. Hubro hekker ikke lenger i området, og lappugle og slagugle har bare blitt sporadisk observert. Noen småfuglearter som er vanlige i Østmarka, er knyttet til livsmiljø typiske for naturskog, deriblant granmeis, løvmeis, spettmeis, stjertmeis, svartmeis, toppmeis og trekryper. Av øvrige fuglearter kan nevnes nattravn som forekommer i glissen furuskog i Østmarka, og storlom som kan observeres i en del vann og trolig hekker i området.

– Her setter Statsforvalteren virkelig fingeren på en viktig begrunnelse for at deler av Østmarka må bli en nasjonalpark: Området har unike naturkvaliteter, og vi har både nasjonale og internasjonale forpliktelser til å vare på dette flotte skoglandskapet og dyre- og plantelivet, kommenterer Helga Gunnarsdóttir.

Ca. 30 prosent av Østmarka blir vernet

Miljødirektoratet skal gå gjennom Statsforvalterens tilrådning og gjøre sine vurderinger av forslaget. Direktoratet skal så sende sin tilråding til Klima- og miljødepartementet innen 15. mai. En eventuell beslutning om vern i Østmarka tas av Kongen i statsråd – sannsynligvis i løpet av høsten.

Statsforvalterens forslag innebærer at det etableres nye verneområder som til sammen dekker ca. 47,8 km2. Hele Østmarka er på ca. 250 km2  (kilde: Store norske leksikon), slik at det samlede vernet på ca. 73 km2 utgjør ca. 30 prosent av det totale arealet.

Fakta om vernet
Statsforvalteren i Oslo og Viken foreslår opprettelse av Østmarka nasjonalpark på ca. 53,9 km2, med hjemmel i naturmangfoldloven § 3. Forslaget innebærer at dagens Østmarka naturreservat på ca. 18 km2 omgjøres og inkluderes i nasjonalparken.

Statsforvalteren foreslår også opprettelse av Østmarka friluftslivsområde på ca. 19,1 km2, med hjemmel i markaloven § 11. Det eksisterende Spinneren friluftslivsområde er på ca. 3,5 km2 og den østlige delen (ca. 2,5 km2) foreslås inkludert i nasjonalparken.

Den resterende vestlige delen av Spinneren (på ca. 1 km2) foreslås inkludert i et nytt og mye større friluftslivsområde, som også omfatter eksisterende Hauktjern friluftslivsområde på ca. 3,7 km2.