Til hovedinnhold

20.09.17

Slaget om skogbruket i Oslomarka står nå

Da markaloven ble vedtatt våren 2009 var skogbruket unntatt fra loven. Nå har Landbruks- og matdepartementet foreslått en markaforskrift som betyr at vi må ta kampen om Marka en gang til.

Hvis den foreslåtte markaforskriften blir vedtatt i sin nåværende form, vil all forvaltning foregå på skogbrukets banehalvdel. Foto: Sverre M. Fjelstad.

Det var en gledens dag for alle som bruker Oslomarka da markaloven ble vedtatt i Stortinget våren 2009. Men det var et stort skår i gleden, nemlig at skogbruket var unntatt fra loven. Som et plaster på såret ble vern av eventyrskoger tatt inn som en egen paragraf, og den såkalte markaforskriften i skogbruksloven som regulerer skogbruket i Oslomarka skulle revideres og tilpasses formålet i markaloven, som er: Å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.

Vil ha hogst uten innblanding

I åtte år har Marka-organisasjonene vært pådrivere for at markaforskriften skulle revideres

og tilpasses bedre hensynet til friluftsliv, naturopplevelse og biologisk mangfold. Så plutselig,

første uka i fellesferien, sendte landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) en revidert forskrift på høring. Intensjonen i forslaget synes å være å gjøre det lettere for skogeieren å gjennomføre hogst uten innblanding fra brysomme Marka-organisasjoner og forvaltningen.

Det mest alvorlige i forslaget er følgende:

• Forslaget er ikke tilpasset til eller forankret i markaloven, kun skogbruksloven

• En del miljøkrav som før var juridisk bindende er fjernet, og det vises i stedet til frivillig sertifisering eller andre skogforskrifter

• Skogeieren kan sette i gang flatehogst på inntil 10 dekar uten en gang å søke kommunen

• Planlagte flatehogster mellom 10 og 30 dekar i Østmarka (50 da nord i Nordmarka) blir kun meldepliktige, uten krav om godkjenning og vedtak i kommunen. Marka-organisasjonenes muligheter til å klage på vedtak blir illusoriske

• Skogoppsynets tidligere og viktige oppgaver som veiledere og kontrollører er redusert

«Alt vil skje på skogbrukets banehalvdel»

Som Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) uttalte midt i sommerferien: «Blir dette vedtatt, er det slutt på NOAs mulighet til å påvirke skogbruket i Marka. All forvaltning vil foregå på skogbrukets banehalvdel».

Men det er håp i hengende snøre! I en debatt om forvaltningen av skogen i Oslomarka i slutten av august, var partiene V, SV, MDG og Ap klare på at forskriften må tilpasses markaloven og hensynet til Markas brukere og ikke bare skogbruket.

Høyre tonet i liten grad flagg og sa at de avventer høringa, samtidig som de forsvarte bygging av flere skogsbilveier. Sp var som forventet på skogbrukets side. De mente dessuten at hogst av gammelskog var et viktig klimatiltak, noe de ikke har belegg for.

Alle må engasjere seg!

Da det var knyttet spenning til hvordan en eventuell regjering utgått av Ap og Sp ville håndtere saken, ble Ap utfordret på dette. Aps mann i debatten, Fredrik Mellem, svarte: «Vi vil ikke inngå kompromisser med Sp angående Marka».

Når dette leses er valget over, men høringsfristen går først ut 7. oktober. Ukene framover blir svært viktige for forvaltingen av Norges mest helsebringende skog. Både privatpersoner og organisasjoner må engasjere seg og gjerne sende inn høringssvar. Eller kanskje du heller vil skrive leserbrev, blogge, eller delta i debatter på sosiale medier.

Sammen med mange andre organisasjoner, vil Østmarkas Venner arbeide aktivt for å endre markaforskriften til fordel for det enkle friluftsliv, biologisk mangfold og naturopplevelse. Vi håper på mest mulig støtte og engasjement fra våre medlemmer og sympatisører i denne saken.