Stor interesse for naturrestaurering

Gravemaskiner eller hogstmaskiner skal ikke bevege seg langt inn i Østmarka før Østmarkas Venner får bekymrede spørsmål. Markabrukerne er bekymret for at skogen skal ødelegges.

Men noen ganger er det grunn til å hilse maskinene og inngrepene velkommen. De er der for å rette opp sporene etter menneskelig aktivitet.

Onsdag 4. februar arrangerte Østmarkas Venner seminar om naturrestaurering, og over 100 interesserte kom til Skullerudstua.

Vi er halvveis i FNs tiår for naturrestaurering. Både i nasjonalparken og områdene rundt har det skjedd mye, og i år fortsetter arbeidet.

Gamle myrer blir som nye

Både i Østmarkas friluftslivsområder og i nasjonalparken jobbes det med å gjenopprette myrer. I forrige århundre ble mesteparten av myrene i Østmarka endret. Man tok ut torv til brenning og drenerte myrer for at de skulle bli produktiv skog.

Tanken på at myrer spiller en helt sentral rolle i skogens økosystemer ser ut til å ha vært fraværende. Nå legges det vekt på at myrene er naturens svamper, som tar vare på vann etter kraftig nedbør. Derfor er de en del av flomvernet. Og ingen naturtype binder mer karbon, slik sett er restaurering av myr også et klimatiltak.

Øystein Kolseth fra Bymiljøetaten fortalte om jobben de gjør i samarbeid med Statsforvalteren. Det kan se ganske voldsomt og ødeleggende ut mens de tunge maskinene holder på.

Men resultatet blir overraskende fort bra. Planter og dyreliv vender tilbake. Kolseth fortalte at til og med skogsfuglen har begynt å spille igjen.

Fra salen ble det spurt om hva som skjer med skiløypene når skogen blir myr. Kolseth bekreftet at det kan være et problem, derfor velges helst områder uten store løyper.

I år skal det jobbes rundt Fjellstadputten.

Beitemark og kulturminner

Villmark og gammelskog er ikke det eneste som er verneverdig i Østmarka. Øystein Kolseth spøkte med at bare spor etter mennesker er gamle nok, blir de også verdifulle.

Så langt tilbake vi har skriftlige kilder, og helt sikkert mye lenger, er det spor av gårdsdrift i Østmarka. Og en av storgårdene var Bremsrud ved østsiden av Nøklevann, der det er en gapahuk nå.

Bymiljøetaten har jobbet et par år med å få frem de gamle beitemarkene i området. Det er fjernet mye gran og tynnet i løvskogen.  I fjor høst fikk de hjelp av sauer, og de engasjeres i år også.

Kolseth fortalte at det er registrert 116 plantearter rundt Bremsrud.

Mye av det samme skjer i Rausjøgrenda. Der har Statsforvalteren og frivillige ryddet i kulturlandskapet rundt turistforeningens hytte Øvresaga. Dag Evert Borud fra Statsforvalteren roste de frivillige. Enebakk kommune fikk også støtte til å gi ungdom sommerjobb. Like før jul ble det satt opp et nytt gjerde som skal holde ulven ute, slik at det kan gå dyr på beite — det gjenstår bare litt finpuss før gjerdet er helt ferdig.

I år planlegges det også restaurering av kulturlandskapene rundt Bysetra og Vangen.

Bekker og gytegroper

I fjor jobbet Bymiljøetaten med å restaurere to bekker rundt Nøklevann. Terje Laskemoen viste bilder av gravemaskiner som la ut store og små steiner, og kommuneansatte som spadde grus. Målet er både å beskytte mot erosjon, og å gjenopprette gytegroper for ørret.

Bekkene det ble jobbet med i fjor var Lutvannsbekken som kommer ned helt nord i Nøklevann, og bekken ned mot Skraperudtjern i den andre enden.

Laskemoen sa at man kunne se resultatet allerede i høst, med stor ørret i gytegropene.

I år håper han å fortsette med flere bekker.

Skogbranner og annet hærverk

I fjor høst lurte mange turgåere ved Pølseberget nord for Vangen på hva slags vandaler som hadde gått løs på trærne. Bark var skavet av, trær lå på bakken uten tegn til at noen ville rydde opp. Det er ikke slik man venter at naturen er i en nasjonalpark.

Det så ikke bra ut.

«Vandalene» kom fra både Statsforvalteren og Bymiljøetaten. De bruker dette området for å se om man kan sette fart i aldringsprosessen. Skogen her er yngre ensaldret produksjonsskog. Granen har fortrengt andre arter. Nå er målet en åpnere og mer variert skog med flere løvtrær.

Den mest kontroversielle formen for det fagfolkene kaller «veteranisering» er å sette fyr på skogen. I Østmarka har man tent bål rundt noen furutrær. Da øker tyriproduksjonen i treet.

– I naturen er det slik at det som har et hardt liv lever lenge, sa Christian Hillmann fra Statsforvalteren.

Og i Norge er det nå et problem at vi har for få skogbranner. I fjor fikk Statsforvalteren hjelp fra svenske «skogbrannentreprenører» til å svi av et større område i Aurskog Høland.

– Det er kontroversielt, men uhyre viktig for mangfoldet, sa Hillmann.

Statsforvalteren ser på muligheter for å samarbeide med brannvesenet om kontrollerte branner i Maridalen i Nordmarka. Da kan man kombinere innsatsen for truede arter med øvelse for nødetatene.

Les mer

I fjorårets siste utgave av «Nytt fra Østmarka» står det flere artikler om naturrestaurering. Du kan også lese mer ved å klikke på disse lenkene:

Restaureringen ved Pølseberget.

Fra kratt til kulturlandskap ved Rausjø.

Gamle myrer blir som nye.

Slåttemarken ved Bremsrud.

Her kan du lese om Statsforvalterens arbeid:

Vårt arbeid med restaurering av natur.

Vårt arbeid med myrrestaurering.

Og om å brenne skog for å ta vare på mangfoldet.