– Lørenskog kommune er av den oppfatning at en nasjonalpark vil sikre vern av Østmarkas mange verdier for kommende generasjoner, og derved bidra til en bærekraftig utvikling innen alle de tre dimensjonene; miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, heter det i kommunedirektørens saksframstilling – som ble vedtatt med 40 mot sju stemmer i kommunestyret.
– Dette er en fantastisk god nyhet for oss som har jobbet for denne nasjonalparken i tolv år. Kommunestyret i Lørenskog har fattet et fremtidsrettet vedtak. Denne nasjonalparken blir til fordel for både det biologiske mangfoldet, landskapsverdiene, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene i Østmarka, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
Lørenskogs varaordfører Ernst-Modest Herdieckerhoff (MDG) reagerte raskt med en gratulasjon på Facebook etter kommunestyremøtet.
– Nå må vi endelig få på plass nasjonalparken i Østmarka. Jeg er glad for at kommunestyret i Lørenskog støttet opprettelsen med stort flertall (AP, Høyre, MDG, Rødt, Venstre, KrF og SV og et uavhengig medlem). Takk til politiske kollegaer i Lørenskog for støtten og takk til Østmarkas Venner for utrettelig innsats over mange år, skrev Herdieckerhoff.
Stor og kortreist nasjonalpark
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kunngjorde sommeren 2022 at regjeringen ønsker det han kalte en «stor og kortreist» nasjonalpark i Østmarka, og vedtaket i Lørenskog peker i den samme retningen. Statsforvalteren i Oslo og Viken la i oktober 2022 fram tre ulike forslag til utformingen av et nytt vern i Østmarka, men anbefalte samtidig det største alternativet med en nasjonalpark som dekker ca. 54 kvadratkilometer (km2).
I tillegg bør et ca. 19 km2 stort område i vest og nord vernes som friluftslivsområde etter markalovens paragraf 11, mente Statsforvalteren.
Varaordfører Ernst-Modest Herdieckerhoff (MDG) reagerte raskt med en gratulasjon på Facebook etter kommunestyremøtet. Foto: Lørenskog kommune.
Mangler skogvern på Østlandet
Nasjonalparken kan kalles „kortreist“ fordi den blir liggende i kommuner som til sammen har ca. 720 000 innbyggere. Disse får altså anledning til å besøke en nasjonalpark i sin egen kommune, istedenfor å måtte reise langt av gårde eller høyt til fjells.
Kommunedirektør Ragnar Christoffersen hadde foreslått at kommunestyret skulle støtte etableringen av en nasjonalpark, og det begrunnet han blant annet med å vise til stortingsmelding 14 fra 2015-2016 med tittelen Natur for livet. Det trekkes det frem at det er mangel på skogvern i i de store lavtliggende skogområdene på Østlandet. Stortingsmeldingen peker også på at det er viktig å bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden i norsk natur. Vern av større skogområder er avgjørende for å ivareta de truede artene som lever i skog, og spesielt eldre skog som er lite påvirket av hogst.
Østmarka naturreservat ligger delvis i Lørenskog kommune og inngår i verneforslaget, sammen med et lite område sør i Lørenskog på kommunegrensene til Oslo og Enebakk. Selv om kun små arealer av Lørenskog kommune inngår i forslagene til verneområder, er kommunedirektøren av den oppfatning at en nasjonalpark vil ha betydning for kommunen. Lørenskog vil nemlig grense til store deler av det foreslåtte arealet både i vest og sør.
Nasjonalpark skaper identitet
Lørenskog kommune har en visjon som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel, og den sier at kommunen skal være ”grønn, trygg og mangfoldig“. Visjonen innebærer at kommunen skal ha en utvikling som er bærekraftig, blant annet ved at Marka og andre naturområder skal sikres. Naturen skal ha et rikt mangfold og være til glede for både dagens og morgendagens innbyggere.
– Et vern vil også være positivt for områdets verdi for friluftsliv og opplevelse, noe det ligger en betydelig helsegevinst i og som kan bidra til sosial bærekraft, skrev kommunedirektøren i sin innstilling – som altså fikk kommunestyrets tilslutning.
Kommunedirektøren viste også til fagrapporten fra Menon Economics, som vurderte de mulige samfunnsøkonomiske gevinstene ved en nasjonalpark: Rapporten viste en klar fordel av en ny nasjonalpark nær hovedstaden. En nasjonalparkstatus antas å være en vesentlig sterkere merkevare både nasjonalt og internasjonalt, enn naturreservat og friluftslivsvern. Vern som nasjonalpark antas også med tiden å være identitetsskapende for de som bor i kommunene rundt Østmarka.
Grundig politisk behandling
Nasjonalparksaken var blitt behandlet i en en rekke råd og utvalg i Lørenskog – ungdomsrådet, eldrerådet, Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, Klima-, økologi- og samferdselsutvalget, Helse-, omsorgs- og mestringsutvalget, Oppvekst- og utddanningsutvalget, Kultur-, idrett og frivillighetsutvalget og Teknisk utvalg, før formannskapet i Lørenskog behandlet saken i møte 1. februar.
Kommunedirektørens forslag ble vedtatt enten enstemmig eller med stort flertall alle steder.
Kommunedirektør Ragnar Christoffersen og hans stab fikk ros i kommunestyret for en god og grundig behandling av nasjonalpark-saken. Foto: Lørenskog kommune.
Nasjonalparken trenger en forvaltningsplan
Kommunestyret brukte derfor ikke mer enn sju minutter på å drøfte saken da den var til behandling 8. februar. Flere representanter brukte isteden tiden til å rose administrasjonen for grundig og godt arbeid med saken.
Avstemningen endte med at nasjonalpark-forslaget ble vedtatt med 40 stemmer, mens sju stemte imot. Mindretallet var isteden enig med Senterpartiet, som mente at vernet i Østmarka bør videreføres i tråd med markaloven og markaforskriften samt vedtatte bestemmelser for naturreservater og friluftsområder.
Kommunestyret sluttet seg også til kommunedirektørens innstilling om at det bør utarbeides en forvaltningsplan med en tilhørende besøksstrategi. Denne planen må omfatte besøkshåndtering som tar for seg god kollektivtransport til utfartssteder, samt mulighet for parkering. Videre må det sørges for å styre ferdselen gjennom kanalisering og informasjon, til egnede områder og attraksjoner, og vekk fra sårbare og verdifulle områder.
Lørenskog kommune er enig med Statsforvalteren at bruk av elektriske sykler i nasjonalparken må begrenses til veier og avsatt trasé, for å hindre økt sykling i mer urørte områder og av hensyn til enkelt friluftsliv og anledningen til å oppleve naturen uforstyrret. Skilting langs veien ved grensene til verneområdene må være tydelige, uten å være prangende. Det er for eksempel kort vei på sykkel fra Losby Besøksgård til Østmarka naturreservat (5,6 km), og syklistene må få tydelig informasjon om at de er kommet til et verneområde med strenge restriksjoner.
Statsforvalterens forslag om at både friluftslivsområdet og nasjonalparken forvaltes av et nasjonalparkstyre bestående av representanter fra kommunene rundt Østmarka, støttes av Lørenskog kommune. Videre er det naturlig at Statsforvalteren fortsetter å forvalte eksisterende Østmarka naturreservat, da forvaltning i naturreservater krever spesiell fagkompetanse som kommunene i mindre grad innehar.
