Til hovedinnhold

03.09.26

Til minne om Lars Rogstad

Det var tungt å motta budskapet om at vårt styremedlem Lars Rogstad døde 29. august, bare 69 år gammel, etter flere års kamp mot en alvorlig sykdom. Men midt i sorgen kan vi være glade over alt han rakk å gjøre for Østmarka gjennom en årrekke, spesielt når det gjaldt kunnskap om og bevaring av kulturminner.

Lars Rogstad slik vi gjerne vil huske ham, i Østmarka mellom Ødegårdsmåsan og Kruggmyr en sen aprildag i 2021. Foto: Espen Bratlie.

Lars Rogstad slik vi gjerne vil huske ham, i Østmarka mellom Ødegårdsmåsan og Kruggmyr en sen aprildag i 2021. Foto: Espen Bratlie.

Lars Rogstad har satt store og synlige spor etter seg blant annet ved Sarabråten og langs Plankeveien gjennom Østmarka, og hans samarbeidspartnere i disse sakene vil alltid huske ham som en god venn og en fantastisk dyktig fagmann.

Lars ble valgt inn i styret i Østmarkas Venner i 2022, først som varamedlem og året etter som styremedlem. Men samarbeidet med ham begynte lenge før, etter etableringen av Sarabråtens venner i 2010. Venneforeningen begynte med å arrangere dugnader for å rydde i terrenget rundt grunnmurene etter Thomas T. Heftyes dragestilvilla på den flotte utsikten over Nøklevann, og Lars dukket opp på en av de første dugnadene. Han ble straks interessert i stedets historie, og etterpå slapp han aldri taket.

Lars hadde en mastergrad i naturforvaltning og ressursøkonomi fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Han kom til Sarabråtens venner som fagmann på kulturminneforvaltning, med bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå og Oslo byarkiv. Deretter ble han seniorrådgiver i Norsk kulturråd med ansvar for digital utvikling i norske museer, og fra 2017 til 2022 var han seniorrådgiver hos Riksantikvaren med ansvar for kulturminner, friluftsliv og historiske vandreruter. Han hadde et stort kontaktnett og var flink til å se muligheter, og takket være hans innsats fikk Sarabråtens venner blant annet midler fra Sparebankstiftelsen til å utvikle og sette opp en flott informasjonstavle ved Sarabråten.

Plankeveiens primus motor

Lars var også primus motor bak Østmarkas Venners store Plankeveien-prosjekt, som blant annet gikk ut på å gjøre den historiske veistrekningen mer kjent. Traseen måtte dessuten merkes på nytt fordi de gamle veiskiltene var i ferd med å råtne og falle ned. Det var Lars som fikk ideen, det var han som skaffet finansiering til nye skilter og fire flotte informasjonstavler, og det var han som ledet guidete turer og lagde nettsider for å spre kunnskap om Plankeveien.

Lars gjorde også en omfattende research for å finne fram gamle kart og viktig litteratur om Plankeveien. En liten dugnadsgjeng med ham i spissen la ned mange dugnadstimer med å plukke ned de gamle skiltene og sette opp ca. 40 nye. I tillegg satte de opp fire flotte informasjonstavler på utvalgte steder. Det var sånn Lars var: Han fikk gode ideer, rekrutterte samarbeidspartnere med et smil om munnen, sørget for finansiering, og gjennomførte prosjektene fra A til Å.

I april 2021 leverte ØV med samarbeidspartnere en viktig rapport om kulturminner i Østmarka nasjonalpark. Rapporten var stilet til Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune, som hadde fått i oppdrag å utarbeide en fagrapport om kulturminner som et ledd i verneprosessen fram mot etableringen av nasjonalparken. De første avsnittene i kapitel 1 er som et destillat av Lars’ kunnskaper, engasjement og evne til å formulere seg:

Østmarka inneholder en lang rekke spor etter tidligere tiders bruk. Her kan den skarpøyde vandrer oppdage rester og minner etter bosetting, setring, ferdsel og transport, samt hogst, fløting og sagbruksvirksomhet. Alle spor etter tidligere menneskelig aktivitet er kulturminner, og de tilfører en ekstra dimensjon til opplevelsene i verneområder – nemlig tidsdimensjonen og tidsdybden i landskapet. Opplevelsen av og interessen for tidligere menneskelig aktivitet i verneområder må ikke undervurderes. Det er viktig å ivareta kulturarven både i områdeforvaltningen knyttet til verneområdene, og i formidlingen av områdenes verdier til allmennheten.

Bedre kan det ikke skrives. Da fagrapporten kom et halvt år senere, var det gledelig å se at Byantikvaren og fylkeskommunen hadde lent seg tungt på kunnskapen vi hadde samlet i vår egen rapport, mye takket være Lars. I dag er nasjonalparken for lengst etablert, og det kommer midler fra blant annet Miljødirektoratet til opprusting av kulturlandskaper i Rausjø.

Lars skrudde opp det aller første av de nye Plankeveien-skiltene en bitende kald desemberdag i 2022, mens kameratene i dugnadsgjengen sto andektige rundt ham. Foto: Bjarne Røsjø.

Lars skrudde opp det aller første av de nye Plankeveien-skiltene en bitende kald desemberdag i 2022, mens kameratene i dugnadsgjengen sto andektige rundt ham. Foto: Bjarne Røsjø.

Energi og engasjement

Det var liksom ingen grenser for Lars’ energi og engasjement. Som medlem av dugnadsgruppa på Bøvelstad fikk han nyss om at ØV trengte en beitepusser for å holde innmarka rundt husene i god hevd. Da utformet han straks en søknad til Sparebankstiftelsen og fikk 49 000 kroner til formålet. Han likte også å rydde stier i Østmarka for DNT, og dessuten gikk han tur i Østmarka – gjerne til Vangen – både titt og ofte. I tillegg var han et sosialt midtpunkt som ofte inviterte venner eller samarbeidspartnere til festlige eller faglige sammenkomster.

Lars var en stor og kjernesunn kar som gjerne kom syklende til møter rundt omkring i byen. Da han fikk en alvorlig kreft-diagnose i 2023 ga han ikke opp håpet om å bli frisk, og en stund så det ut til at han hadde vunnet over kreften. Men så kom sykdommen tilbake høsten 2025, og til slutt måtte Lars gi opp kampen. Han rakk å bli med på ØVs siste styremøte før sommeren i år, og vi ante at dette var hans måte å si farvel på. Et farvel til en organisasjon han var svært glad i, og som kommer til å huske hans innsats i svært lang tid framover. Vi kommer ikke til å glemme deg, Lars. Det er bare å ta en tur til Sarabråten eller langs Plankeveien, så kommer minnene om deg tilbake.