Fra drøm til nasjonalpark i Østmarka

Men denne organisasjonen – Østmarkas Venner (ØV) – jobbet ikke på oppdrag for myndighetene. Drivkraften var deres egen visjon, og kampen besto i å få andre med på laget. Ideen kom altså ikke fra kommunene, ikke fra regionale myndigheter, ikke fra Miljødirektoratet, og ikke fra Klima- og miljødepartementet. Den tolv år lange jobben med å få alle disse, og mange organisasjoner, med på laget, var som å trekke en lang tråd gjennom en rekke nåløyer: Politiske, byråkratiske og faglige, og samtidig ta strategiske valg.

Visjonens budskap modnet med årene. Folk og politikere begynte å se på Østmarka med nye øyne. I 2023, etter tolv lange år, seks ulike klima- og miljøstatsråder, flere politiske skifter og lange utredninger, nådde visjonen sitt mål: Høytidelig vedtak om vern ved Kongen i statsråd på Slottet. En ny nasjonalpark var etablert. Vi kalte den vår gave til fremtiden. Den offisielle åpningen i mai 2024 ble en folkefest.

I 2025 ble ØV tildelt den nasjonale Frivillighetsprisen for sitt initiativ og for sin utholdende kamp for nasjonalparken.

Her er historien i store trekk – fra innsiden. Men først et lite dikt om at vi tok et overordnet grep, i stedet for stadig å ligge «bakpå» og prøve å stoppe inngrep etter inngrep – som var planlagt av andre, og som bit for bit kunne fragmentert helheten og verdiene.

2011: Drømmen om en nasjonalpark

Året er 2011. Styret i ØV har på anmodning fra Fylkesmannen spilt inn mulige områder i Østmarka som kunne egne seg som såkalte friluftslivsområder med hjemmel i den ferske markaloven av 2009. Men ett av områdene, som mange oppfatter som særlig fint, fredelig og verdifullt, nemlig Skogsmåsan, ble ikke med. Hvordan kan vi klare å bevare Skogsmåsan, med den fine skiløypa over, langt fra både veier og andre løyper, og hvor den du møter gjerne sender deg et smil? Finnes det andre verneformer som kan egne seg? Kan Skogsmåsan vernes sammen med andre delområder, kanskje slås sammen med det gamle, nærliggende reservatet til en virkelig stor enhet – et naturdokument?

Styret i foreningen mente at vi denne gangen burde prøve å tenke stort, og komme i forkant av alle aktører som stadig ønsker å påføre Østmarka enda flere inngrep. For det er bit-for-bit-prosesser som over tid fragmenterer sammenhengende og ekte natur. Vi ville forsøke å få til en nasjonalpark. En bynær sådan, slik Stockholm allerede har i Tyresta – og som de er stolte av. Det ville være et kortreist og varig rekreasjonstilbud for landets største befolkningskonsentrasjon! Styret vedtok 13. oktober enstemmig å arbeide for en nasjonalpark i Østmarka.

2012: Visjonen offentliggjøres

Mesteparten av det aktuelle området var eiet av Oslo kommune, og det var et generelt krav i disse årene at alt vern skulle være frivillig. Altså måtte vi prøve å få kommunen positivt innstilt til vern. Den 14. mai fremla vi vår visjon for miljøbyråd i Oslo Ola Elvestuen, etterfulgt av en godt besøkt pressekonferanse i Håndverkeren. Østmarkas levende legende Sverre M. Fjelstad deltok. Elvestuen og Marianne Borgen, som da var leder av miljø- og samferdselsutvalget i Oslo bystyre stilte seg positive til forslaget, og det var avgjørende. Elvestuen skulle senere støtte saken både på Stortinget, i energi- og miljøkomiteen, og som klima- og miljøminister. Vi sier gjerne: Uten Elvestuen, ingen nasjonalpark!

Samme våren ble ordførerne i omliggende kommuner (Enebakk, Ski, Lørenskog og Rælingen) orientert muntlig av styremedlemmer i foreningen. Det var ingen begeistring for forslaget. Det kjentes tungt.

Året igjennom fikk nasjonalpark-forslaget betydelig oppmerksomhet, og mye støtte, i ulike media. Saken ble godt kjent.

2013: Omgivende kommuner fortsatt skeptiske, men Oslo sier "Ja"!

I februar innkalte klima- og miljøminister Bård Vegar Solhjell ordførerne i Enebakk, Ski, Lørenskog og Rælingen og byrådslederen i Oslo? til orienteringsmøte om nasjonalparkforslaget. De fire ordførerne var mye mer avmålte og skeptiske enn byrådslederen. Det overrasket ikke ministeren.

– Det er en vanlig reaksjon. Berørte kommuner frykter restriksjoner og at det skal bli lagt lokk over en del av kommunen. Men det er også vanlig at skepsisen går over, det har nemlig vist seg at friluftslivet og aktiviteten har økt i områder som har fått status som nasjonalparker, sa Solhjell.

Men den 6. mars kom en god nyhet: Bystyret i Oslo går inn for nasjonalparken: 55 stemmer mot Frp sine 4 (Totalt 59)! Erklæringen lød slik: “Bystyret gir byrådet fullmakt til å fremme en sak for statlige myndigheter med en bredest mulig regional forankring om en nasjonalpark i Østmarka”.

Ola Elvestuen og Marianne Borgen hadde gjort jobben sin.

Generelt på denne tiden var det mye bråk fra terrengsyklistene om mulige begrensninger, særlig pga. Fylkesmannens høring om de to «friluftslivsområdene» i Østmarka. Men i et opprop som ble publisert i Aftenposten 8. mars, ble nasjonalparkforslaget støttet av nesten alle naturvern- og friluftslivsorganisasjonene.

I denne fasen var det bare Oslo kommune, i egenskap av skogeier, som gav planen grønt lys. Vi mente at potensialet for en mye større nasjonalpark var til stede ved å innlemme arealer også fra andre kommuner og eiere. Representanter fra styret hadde møte med skogeiere i Rælingen. De var sterkt negative til vern. Deres argumentasjon var til dels hissig og usaklig. Et møte med eierne av Losbys skoger opplevde vi også som lite trivelig. Vi håpet at Ski kommune ville snu, da de eide betydelige arealer som ville passe inn sammen med Oslo kommunes.

2014: Elvestuen holder motet oppe

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (leder av stortingets energi- og miljøkomite) møtte representanter for Akershus Venstre, Enebakk Venstre og Østmarkas Venner i mai 2014 på Bøndernes hus i Enebakk, for å diskutere hvordan man kan komme videre med nasjonalparken.

«Det er ikke spørsmål om det blir en nasjonalpark i Østmarka. Spørsmålet er heller når den kommer», sa Elvestuen. «Østmarka har nemlig unike naturverdier som bør vernes av hensyn til hele nasjonen, og som ikke kan vernes noe annet sted i Norge».

2015: Det lysner

Året bød på to viktige og positive begivenheter for nasjonalparkplanen: Lokalvalget og Stortingsmeldingen om naturmangfold. Nå ser det ut til at både Ski og Lørenskog kommuner er interessert i å drøfte mulighetene for en nasjonalpark. Like før jul kom den bebudete stortingsmeldingen. Her heter det blant annet: ”I de store lavtliggende skogområdene på Østlandet er det mangel på skogvern. Her vil det være viktig å etablere nye naturreservater, også større verneområder, og det vil være naturlig å verne skog som på sikt kan utvikle viktige naturkvaliteter.”

Oslopolitikerne holdt nasjonalparksaken varm gjennom året, både før og etter valget. Da bystyret 17. juni behandlet Sak 176 (Styrket forvaltning av Oslos biologiske mangfold) ble nasjonalparkforslaget igjen støttet med 55 mot 4 stemmer. Det nye byrådet etter valget utformet en meget ”grønn” agenda på flere felt, og et av punktene i erklæringen deres lød:

”Byrådet vil arbeide videre for å opprette nasjonalpark i Østmarka i samarbeid med staten og nabokommuner.”

2016: Ski, Rælingen og Lørenskog sier ja

Som et ledd i det kommunale samarbeidet, arrangerte Oslo kommune og Fylkesmannen en studietur til Tyresta nasjonalpark like utenfor Stockholm 11. oktober 2016. Alle de berørte kommunene deltok. Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, uttalte følgende til Dagsavisen tre dager senere:

”Det var spennende å lære om hvordan svenskene kombinerer vern av natur og biologisk mangfold med tilrettelegging for friluftsliv og aktiv bruk av naturen. I Tyresta har de vært flinke til å legge til rette for aktivitet og naturbasert turisme. Det har gitt nye arbeidsplasser og stolthet til regionen, og viser at en nasjonalpark også gir nye muligheter lokalt”.

Også Oppegård kommune, som kanskje skulle slå seg sammen med Ski, var representert. De ivret faktisk for å utvide nasjonalparken til Sørmarka.

Høsten 2016 stemte kommunene omkring Østmarka over om de ønsket en utredning av en mulig nasjonalpark på skogsområde i offentlig eie. Med 21 mot 20 stemmer vedtok Ski kommunestyre å gå inn for utredning, og spilte inn sin kommunale skog på om lag 10 km². Rælingen og Lørenskog kommuner var også positive til at en utredning startet. Det knyttet seg stor spenning til hva Enebakk kommune ville mene om å starte en utredning. De arealene som Oslo kommune hadde tilbudt ligger i Enebakk, men ble i sin tid kjøpt opp av Oslo. Som en av ”vertskommunene” var Enebakks medvirkning vesentlig. Den 5. desember 2016 stemte dessverre Enebakk kommunestyre nei til utredning. Det viktigste argumentet var at de mente markaloven gav tilstrekkelig beskyttelse av naturverdiene.

2017: Nasjonalparken vil fylle en mangel i vernearbeidet.

I juni kom en viktig rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA-rapport 1352) om evaluering av norsk skogvern. Den viste klart at nasjonalparken ville fylle en viktig mangel, nemlig lavereliggende barskog i Sørøst-Norge.  Vi venter nå på at fylkesmannen skal få i oppdrag å utrede mangler i vernearbeidet, og en utredning kan igangsettes (selv om Enebakk fremdeles er negativ).

På ØVs høstmøte skapte Lars Haltbrekken (SV) og Ola Elvestuen (V) ny optimisme om nasjonalparken. De minnet om at dette er en nasjonal sak, og at flere tidligere nasjonalparkprosesser har tatt mange år. Elvestuen minnet også om at Stortinget har vedtatt å verne 10 prosent av skogarealet, og at en nasjonalpark ville bringe oss et stykke mot det målet.

2018: Elvestuen blir minister og igangsetter en utredning

I januar 2018 gikk Venstre inn i regjeringen, og Ola Elvestuen ble klima- og miljøminister. I regjeringserklæringen fra Jeløya het det blant annet: «Vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».

Dette innebar at Enebakks motvilje ikke kunne hindre at saken utredes videre. På Markadagen 4. mars steg Elvestuen opp på en stein ved Skullerudstua og erklærte formelt at en utredning om nasjonalparken skulle settes i gang. Han antok at en nasjonalpark i Østmarka ville være etablert innen fem år. Elvestuen fulgte opp ved å delta på ØVs årsmøte 20. mars, hvor han ble hyllet med nasjonalparkmarsipankake. Den 3. juli foretok han en vellykket befaring fra Bysetermåsan via branntårnet på Kjerringhøgda til Vangen. Ministeren koste seg, plukket multer og fikk et godt inntrykk av skogsmiljøene og det intakte landskapet.

Fylkesmannen antyder en to- eller tredelt nasjonalpark for å kunne utelate større kraftlinjer fra selve nasjonalparken. Erfaringer fra forarbeidene til andre nasjonalparker tilsier at den videre prosessen fram mot endelig vedtak om nasjonalpark i statsråd kan ta to-tre år.

2019: Miljødirektoratet nøler

Den 17. desember 2018 konkluderte Fylkesmannen i en foreløpig rapport at Østmarka har tilstrekkelige naturkvaliteter til å kunne bli nasjonalpark. Denne vurderingen, som vakte stor glede i ØV, ble videresendt til Miljødirektoratet. Direktoratet bekreftet 12. mars 2019 naturkvalitetenes verdi, men kom samtidig med forbehold om at bomveiene til Vangen og Rausjøgrenda burde fjernes, at gamle fløtningsdammer burde rives, og at Østmarka naturreservat burde innlemmes i nasjonalparken. I brev av 19. mars til Ola Elvestuen tilbakeviste ØV disse forutsetningene, og ble støttet av Norges Naturvernforbund og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

Senere i 2019 gjentok både Enebakk kommune og Norskog sin motvilje mot nasjonalparken. De to henger seg i stor grad på direktoratets nevnte forbehold, som statsråden har tilbakevist. ØV deltok i avisdebatter om saken.

2020: Rotevatn blir minister

Året 2020 startet med ommøbleringer i regjeringen fordi FrP gikk ut. Dessverre skjedde det også ommøbleringer innen Venstre. Ola Elvestuen, som hadde fulgt nasjonalparksaken politisk siden 2012, ble i januar erstattet av sin statssekretær Sveinung Rotevatn.

Den 11. februar inviterte ØV til informasjonsmøte på Skullerudstua om videre verneprosess. Fylkesmannens klima- og miljøavdeling stilte med hele fire representanter, og de ca. 120 tilhørerne fikk en grundig gjennomgang av den formelle prosessen og de foreliggende politiske føringene.

På Fylkesmannens hjemmeside kunne man ut over året følge med på fremdriften i saken. I mai utlyste Fylkesmannen et oppdrag om vurdering av naturkvaliteter og verneverdi for deler av de offentlige eiendommene i Østmarka. Det var Norsk institutt for Naturforskning (NINA) som fikk oppdraget.

Den formelle verneprosessen startet i oktober 2020 med en høringsrunde. «Store deler av Østmarka har både fantastiske naturverdier og verdifulle kulturminner og er viktig for naturopplevelsen til turfolket. Disse områdene hører opplagt hjemme i en todelt nasjonalpark», skrev ØV i en høringsuttalelse til Fylkesmannen i Oslo og Viken 15. desember 2020. Dessuten sammenstilte ØV en omfattende dokumentasjon av kulturminner i de områdene som kunne være aktuelle for en nasjonalpark eller annen verneform.

Ellers må det nevnes at Østmarkas store sønn, Sverre M. Fjelstad, fylte 90 år den 17. oktober. Foruten å bli hyllet i Nytt fra Østmarka hadde Aftenposten et stort intervju på bursdagen. Han unnlot selvsagt ikke å legge inn et godt ord for nasjonalparken!

2021: Flere fagrapporter anbefaler vern

I 2021 fikk vi tre fagrapporter som alle anbefalte vern: en rapport om naturverdiene, en om kulturminner, og en overordnet samfunnsøkonomisk vurdering.

I juli 2021 var det Sveinung Rotevatn som tok turen til Østmarka, og han var like imponert som Elvestuen. Bare noen uker senere, i slutten av august 2021, var det Arbeiderpartiets klima- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som besøkte Kjerringhøgda og Østmarka etter invitasjon fra ØV.

– Markaloven er bra for mange ting, men vi trenger også et større vern som vi kan få i en nasjonalpark, sa Barth Eide – som noen uker seinere ble klima- og miljøminister.

I desember la Statsforvalteren fram en skisse til forslag med fire alternativ for vern. Forslaget til avgrensning, verneformer og forskrifter ble oversendt til Miljødirektoratet og deretter til Klima- og miljødepartementet for vurdering, før det ble lagt ut på høring.

2022: Espen Barth Eide vil ha stor og kortreist nasjonalpark

Den 22. juni 2022 ble en viktig dag i nasjonalparksaken. Da møtte klima- og miljøminister Espen Barth Eide opp ved Sandbakken. Han var klar i sitt budskap: Regjeringen vil ha en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka på til sammen 54 kvadratkilometer (km²). Det betyr at han går inn for Statsforvalterens primærforslag som betyr en tredelt nasjonalpark. I tillegg skal tilgrensende områder på til sammen ca. 18 km² vernes som friluftslivsområder etter markaloven. Han lovet samtidig at nasjonalparksaken skulle legges ut på høring innen 15. oktober samme år, med tre måneders høringsfrist. Et endelig vedtak kunne da fattes i 2023.

– Dette er bare helt fantastiske nyheter for naturen og for Østmarka og alle som er opptatt av gode naturopplevelser sa en jublende glad styreleder i ØV, Helga Gunnarsdóttir, fra sitt feriested i Kvænangen.

Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte 14. oktober 2022 et forslag om å verne en del av Østmarka som nasjonalpark ut på høring. Dermed var vi et stort skritt nærmere at en gammel drøm skulle bli virkelighet. Statsforvalteren la fram fire alternativer til utformingen av en nasjonalpark i Østmarka. Det anbefalte forslaget var en tredelt nasjonalpark hvor det største området ligger øst for kraftledningen som går fra nord til sør gjennom Østmarka, mens to mindre områder ligger vest og nord for store kraftledninger. Forslaget omfattet også at områder vest og nord for nasjonalparken skulle vernes som friluftslivsområder etter paragraf 11 i markaloven.

Statsforvalteren understreket i høringsdokumentet at det er tatt sterke hensyn til de brukerinteressene som er knyttet til idrett, trening, konkurranser og større arrangementer med videre. Disse hensynene blir ivaretatt ved at større, sammenhengende områder i ytterkanten av marka og rundt de store utfartsstedene unntas fra nytt vern, og ved at det gjøres tilpasninger i verneforskriften.

Den internasjonale naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022 forplikter Norge til å øke sitt vernede areal betraktelig. Vår egen klima- og miljøminister var en viktig og aktiv deltager på denne konferansen. Denne naturavtalen kom på et gunstigst mulig tidspunkt for nasjonalparksaken!

2023: Hurra !

– En nasjonalpark i Østmarka vil være en gave til naturen og framtidas generasjoner, skrev ØV i en ny høringsuttalelse til selve verneforslaget som ble levert til Statsforvalteren 15. januar 2023. ØV påpekte gunstige virkninger for både naturen, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene – og mere til.

I slutten av mai inviterte politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet en rekke berørte parter til et dialogmøte, som et ledd i saksbehandlingen fram mot den endelige avgjørelsen. Kommunene var invitert til et eget møte.

Deretter skjedde det lite utad, men mange trodde at statsråd Espen Barth Eide ville benytte anledningen til å vedta nasjonalparken før lokalvalget i september 2023 – for å gi Arbeiderpartiet i de berørte kommunene nødvendig drahjelp. Men Barth Eide rakk ikke å sparke ballen helt i mål: I oktober 2023 ble han utenriksminister, mens Andreas Bjelland Eriksen overtok i jobben som klima- og miljøvernminister.

Den nye statsråden overtok en nesten gryteklar nasjonalpark fra forgjengeren og kastet ikke bort tiden: Allerede 10. november 2023 vedtok regjeringen, ved Kongen i statsråd, opprettelsen av Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde.

Den ferske statsråden tok turen til Rustadsaga ved Nøklevann for å fortelle at regjeringen hadde vernet 54 km² i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk som nasjonalpark. Samtidig var 17 km² i tillegg vernet som friluftslivsområde.

– Endelig har vi fått på plass Østmarka nasjonalpark, som jeg vet at mange har jobbet for lenge. Dette er en stor dag for mange, og noe av det som har vært gøyest i løpet av dagen i dag har vært å få en del hyggelige meldinger fra folk, sa Bjelland Eriksen til de tallrike frammøtte.

– Aldri har så mange mennesker i Norge fått en nasjonalpark rett i nabolaget! skrev regjeringen i en pressemelding.

– Dette er en gledens dag for alle oss som har jobbet for dette i 12 år. Da jeg ble ringt opp av departementet i går og invitert til pressemøte forstod jeg hva som kom til å skje – og jeg fikk en tåre i øyekroken, fortalte styreleder Helga Gunnarsdóttir i ØV.

Men ingen skal si at det er lett å skape en ny nasjonalpark. Dagsavisen gjorde nemlig et (godt) poeng at saken hadde tatt lang tid: «Hva er det som tar 11 år, 5 måneder og 28 dager? Jo, å få på plass en nasjonalpark i Østmarka utenfor Oslo», skrev avisa. Sagt på en annen måte: «Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4 198 dager».

Den første i en serie jubileumsartikler

Dette er den første i en serie artikler som er produsert i forbindelse med at Østmarkas Venner fyller 60 år i november. Artikkelen er skrevet av Sigmund Hågvar, som var med i nasjonalparkprosessen fra starten i 2011 til målgangen i 2023.

Hågvar er fortsatt styremedlem i ØV og ble utnevnt til æresmedlem på årsmøtet i 2024.