Den offentlig finansierte oppussingen av Østmarka begynte for alvor i 2025, da den gamle og gjengrodde beitemarka rundt Øvresaga i Rausjøgrenda ble ryddet på dugnad. Det ble også satt opp et nytt rovdyrgjerde, slik at sauene som holder til på Vangen kunne få et nytt sommerbeite. Mye av det konkrete arbeidet ble utført av dugnadsgjenger og ungdommer fra Enebakk, mens både Bymiljøetaten i Oslo kommune, Enebakk kommune og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus bidro med organisering og finansiering.
Spleiselaget fortsatte sommeren 2026, da Enebakk kommune rekrutterte fem ungdommer som fikk sommerjobb med å rydde i de nokså gjengrodde kulturlandskapene rundt Bysetra og Vangen. Arbeidet ble ledet av Øystein Skjær Kolseth fra Bymiljøetaten i Oslo kommune, mens Johan G. Ellingsen fra Østmarkas Venner (ØV) bidro som dugnadsleder på deltid.
– Jeg ble imponert over Øysteins systematiske tilnærming til jobben på Bysetra og på Vangen. Først fjernet ungdommene uønsket og svartelistet vegetasjon før den ble tråkket ned, dernest fjernet de busk og kjerr så man fikk bedre oversikt, forteller Ellingsen. Deretter gikk Bymiljøetatens folk løs på de store trærne med motorsag. Alt avfall ble samlet og dratt vekk fra innmarka, og de felte trærne ble pent lagt opp i lunner.
Selve Bysetra er blitt pusset opp og har fått ny utvendig panel i løpet av sommeren, med sponsormidler fra Sparebankstiftelsen. Foto: Bøler Speidergruppe.
Også Bysetra blir som ny
Også selve Bysetra er blitt pusset opp i løpet av sommeren 2026, men det er ikke en direkte følge av nasjonalpark-etableringen. Bøler Speidergruppe begynte nemlig å planlegge dette arbeidet allerede før nasjonalparken ble vedtatt, da de oppdaget at det var blitt en del råte i veggene i bygningen fra ca. 1840.
– Det er litt tilfeldig at dette skjedde samtidig med arbeidene på innmarka rundt bygningen, men vi er jo veldig glade for alt som er blitt gjort på området. Vi har fått midler fra Sparebankstiftelsen til å skifte ut det råtne treverket, og arbeidene er blitt gjort på dugnad av ledere og foreldre, forteller speiderlederen Monica Holst.
Ryddet søppel langt inne i nasjonalparken
Johan G. Ellingsen ledet også en liten ekspedisjon helt inn til tjernet Grinderen, hvor han og to av ungdommene – Henrik Røst Solberg og Margrethe Engenes Birkeland – overnattet etter en rotur over Børtervann. Det var tidligere observert en del grov søppel i dette ville og veiløse området, og i løpet av to arbeidsdager fikk ryddegjengen samlet mye.
– Vi fjernet to stygge og nedfalte hytter samt diverse annet smårusk. Vi registrerte også annet avfall som nå er notert av Statsforvalteren, blant annet flere uregistrerte båter og kanoer. Vi bar fram store mengder søppel til skiløypa mellom Grinderen og Søndre Krokvann, slik at det kan kjøres ut med scooter til vinteren. Dette var en slitsom jobb, men det var bare morsomt å jobbe sammen med Henrik og Margrethe! forteller Ellingsen.
Bymiljøetaten har utarbeidet en skjøtselsplan som beskriver arbeidene i 2026 og planer for de kommende årene. Området rundt Bysetra er delt opp i flere delområder, og alle delområdene har en tilhørende liste med aktuelle tiltak. Noen av de viktigste tiltakene er å gjenoppta slått, gradvis tynning eller fjerning av skog, fjerning av nitrogenelskende arter som bringebær og brennesle, og kartlegging og fjerning av fremmede plantearter. Det kan også bli aktuelt å plante ut solblom, som tidligere har vært registrert i området, og er en sterkt truet art knyttet til slåttemark.
Henrik Røst Solberg og Margrethe Engenes Birkeland kjemper med å ta ned og pakke sammen ei gammel og forfallen knotteplasthytta ved Høgkolltjern. Restene ble tatt ned og båret ut til skiløypa ved østenden av Søndre Krokvann, der den ble lagret sammen med annet avfall, som kan hentes med snøscooter når vinteren kommer. Foto: Johan G. Ellingsen.
Kulturminnene var en del av nasjonalpark-visjonen
Da Østmarkas Venner tidlig i 2011 begynte å samle informasjon som underbygget argumentasjonen for å verne en del av Østmarka som nasjonalpark, var dokumentasjon av kulturminnene en viktig del av pakken.
– Nasjonalparker skal også vise samspillet mellom mennesker og natur, derfor samlet vi alt det vi visste, forteller Ellingsen. Han var nestleder da ØV-styret begynte å jobbe med ideen tidlig i 2011 og valgt til styreleder i mars samme år. Visjonen ble lansert offentlig.
– Vi så at det vi i dag vet om kulturminnene i Østmarka ikke var unikt på landsbasis, men nærheten til dagens store befolkningskonsentrasjoner gjorde at Østmarkas kulturminner ga et godt og lett tilgjengelig bilde på viktige nasjonale kulturverdier. Mye av kulturhistorien kunne lett havne i glemmeboka om ikke dette også inngikk i vernegrunnlaget, forteller Ellingsen.
Kulturhistorien omfatter alt fra hjemmefrontens gjemmesteder og flyktningetrafikken under den annen verdenskrig til flere hundre års skog- og sagbruksvirksomhet. Også ferdselsårer til og fra hovedstaden, jakt og fiske, og ikke minst seterbruket som var en del av landbruket i flere hundre år, har etterlatt seg mange spor som i dag er kulturminner.
Tidligere tiders bosetting i Østmarka
I vår digitale verden er det lett å glemme at det vi i dag betrakter som skog og friluftslivsområder, for bare rundt 100 år siden også betydde enormt mye for ressurstilgangen og næringslivet i Oslo og bygdene rundt Østmarka, mener Ellingsen.
– I min hjemkommune Enebakk regner vi at bosettinga på utallige små plasser inne på skogen faktisk var større enn befolkningen nede i bygda. Der var det alt fra ulike håndverkere, skog- og gårdsarbeidere, fløting- og sagbruksarbeidere, småbrukere, og rene husmannsplasser. Felles for mange var at de hadde en liten jordlapp for egen matproduksjon, og var de godt stilt var hest en viktig faktor for å påta seg kjøreoppdrag som tømmer- og plankekjøring og andre transportoppdrag.
På det meste hadde selskapet And. H. Kiær & Co, som kjøpte Rausjømarka i 1907, hele 300 mann og 80 hester i arbeid. Folketellingen i 1910 viser at det bodde 175 mennesker i Rausjø, ifølge Even Saugstads oppslagsverk Østmarka fra A til Å.
Skjøtselplanen for Bysetra inneholder forslag til en rekke tiltak i 11 delområder rundt den gamle bygningen. Illustrasjon: Oslo kommune, Bymiljøetaten.
Det gamle jordbruket i Østmarka
Mye av nasjonalparken utgjøres i dag av det som opp til 1700-tallet var bygdeallmenning, der gårdene langs vestsiden av Øyeren med lite heimskog fikk seg tildelt setre innover i Østmarka. Mangel på beiter på heimgården gjorde det tidlig aktuelt å ta i bruk setring inne på skauen. Innmarka på gårdene ble brukt til mer intensiv mat- og fôrdyrking der tilgangen på husdyrgjødsel gjorde det mulig å dyrke mer næringsrike vekster, forteller Ellingsen. Rausjø-kjenneren Trond Burud har identifisert 15 setre som var i drift i Rausjø på 1700-tallet.
– En gård som Heiaas i Dalefjerdingen fikk seter helt inn mot Mosjøen. Bysetra var således setra til gården By på Hammeren i Kirkebygda. De alle fleste av disse setervangene er nå helt gjengrodd, men fortsatt finner man rydningsrøyser og steingjerder som vitner om et strevsomt slit for å få noe dyrefôr på slåttemarker. Mange myrer med næringsrikt gras ble også slått. Røyser med store steiner tyder på bryting av innmark for overflatedyrking, altså ljåslått av gras. Men hvis vi finner mye småstein i rydningsrøysa, vitner dette om rydding av jord til dyrking av for eksempel poteter, grønnsaker og neper, tilføyer han.
Restaurering av gammelskog og myrer
I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2024 ble det satt av tre millioner kroner til restaurering av naturen i nasjonalparken. En del av pengene har gått til skjøtsel av den overtette kulturskogen ved Pølseberget nord for Vangen; det kan du lese mer om her.
I tillegg har Oslo kommune begynt å restaurere myrer både i og utenfor Østmarka nasjonalpark; det kan du lese mer om her. Oslo kommune rydder også langs skogsveien mellom Rustadsaga og Kattisa ved Nøklevann, les mer her.
Fra venstre: De fem Enebakk-ungdommene Henrik Røst Solberg, Jonatan Bjørkan Orstad, Margrethe Engenes Birkeland, Felix Skare og Torstein Bratli hadde sommerjobb med å rydde kulturlandskap i Rausjø. Johan Ellingsen fra Østmarkas Venner, Øystein Skjær Kolseth og Ylva Friberg fra Bymiljøetaten i Oslo samt nasjonalparkforvalteren Maylinn Stomperud var også med på jobben. Foto: Bjarne Røsjø.
Mer informasjon om oppussing i Østmarka:
Skogen ved Kattisa blir som gammel Publisert 24. august
Ungdom restaurerer gammelt kulturlandskap i Rausjø. Publisert 25. juni
Stor interesse for naturrestaurering Publisert 5. februar
Skaver av bark og hogger trær for å restaurere skogen Publisert 1. februar
Fra kratt til kulturlandskap i Rausjø. Publisert 4. januar
Rausjøgrenda blir et kulturhistorisk turmål Publisert 14. mai 2025
