Sommeren 2025 ble den gjengrodde beitemarka rundt Øvresaga i Rausjøgrenda ryddet med hjelp av fem ungdommer som hadde sommerjobb, og resultatene ble svært gode. I dag er beitemarka nesten like fin som i gamle dager, og sauene fra Vangen beiter nå innenfor et nytt og rovdyrsikkert gjerde rundt Øvresaga. Tidligere år har sauene hatt «sommerferie» på Bøvelstad, som ligger veiløst til lenger inn i Østmarka.
I 2026 har Statsforvalteren, Enebakk kommune og Oslo kommune fulgt opp suksessen med å gi sommerjobb til fem nye ungdommer. De kommer til å få det travelt i noen uker framover, for det er mye som skal gjøres både rundt Bysetra, rundt Vangen skistue og i andre deler av Rausjømarka.
Arbeidene skal gjenskape uberørt natur og restaurere gamle kulturlandskaper i Østmarka nasjonalpark og de tilstøtende friluftslivsområdene. En opplagt bivirkning er at dagens mange turmål i Rausjømarka blir enda mer attraktive enn de allerede er.
– Den aller første jobben dere skal gjøre i dag er å fjerne noen planter som er uønsket i et gammelt kulturlandskap som dette, fortalte Øystein Skjær Kolseth fra Bymiljøetaten i Oslo (BYM) til ungdommene ved Bysetra.
Einstape er en av de vanligste bregnene i verden. Vandrere som går forbi Bysetra på vei mot Kjerringhøgda må gå forbi en hel vegg av einstape, og det blir for mye. Foto: Bjarne Røsjø.
Einstapen skal vekk
Dermed satte Henrik, Jonatan, Margrethe, Felix og Torstein i gang med å fjerne arter som filtarve, bitterbergknapp og bjørkekratt. Litt senere kommer ungdommene også til å gå løs på et svært område med bregnen som kalles einstape, og i tillegg brenner det et blått lys for det svære bringebærkrattet nedenfor utedoen. Dette er arter som breier seg over store områder og utkonkurrerer andre arter som hører hjemme i denne landskapstypen – som for eksempel bakkestemorsblom. Sypressvortemelk skal også lukes vekk; det er en gammel hageplante.
Erfaringene fra tidligere prosjekter viser at rydding av denne typen vil skape en innmark med mer lys og luft, som igjen gir vekstvilkår for et større artsmangfold med ulike blomsterplanter, urter og gress. Da kommer det også flere insekter og andre typer liv – på den første arbeidsdagen var det mest knott rundt Bysetra. Dessuten gir et velstelt kulturlandskap mye finere naturopplevelser enn ei gjengrodd eng med kratt og hele vegger av einstape.
Opprinnelig seter
I dag er det Bøler-speiderne som disponerer Bysetra, som ikke har fått navnet sitt fordi det er kort vei til Oslo. Navnet skyldes isteden at dette opprinnelig var en seter under By gård på Hammeren i Enebakk. Etter hvert ble Bysetra en husmannsplass under Rausjø-bruket, og nå eies stedet av Oslo kommune.
De som bodde på Bysetra i gamle dager har åpenbart brukt mye krefter på å rydde innmarka, og de har blant annet båret mange steiner til ei rydningsrøys litt nede i bakken.
– Når graset og vegetasjonen blir fjernet her, får vi sikkert se en jamn overflate som har vært slåttemark mellom bergrabbene. Nå vitner den store granskogen rundt Bysetra om mange år med gjengroing, forteller Johan G. Ellingsen fra Østmarkas Venner (ØV).
Det brenner et blått lys for det svære bringebærkrattet nedenfor Bysetras utedo. Bringebær smaker riktignok godt, men når de vokser på denne måten er det umulig å plukke dem. Foto: Bjarne Røsjø
Felles prosjekt
Arbeidet i 2026 er organisert som et felles prosjekt mellom Oslo kommune (som eier Rausjømarka), Enebakk kommune (fordi området ligger i Enebakk), og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus – som er vernemyndighet og nylig har ansatt Maylinn Stomperud som nasjonalparkforvalter.
Det er etableringen av Østmarka nasjonalpark som har ført til at det finnes penger til å restaurere kulturmiljøer og natur i Rausjømarka. Statsforvalteren er koordinator og finansierer arbeidet med midler som er satt av til skjøtsel og opprydding i nasjonalparken i 2026. Enebakk har stått for intervjurunder og ansettelser, og Øystein Skjær Kolseth leder mye av arbeidet. I tillegg bidrar Johan G. Ellingsen fra ØV.
Varierte oppgaver
Det er ikke bare luking og krattrydding som står på programmet i sommer. Gapahuken på Bysetra skal males, det skal legges klopper mellom Bysetermåsan og Kjerringhøgda , og det skal ryddes smågran rundt Vangen.
Ellingsen har allerede organisert en overnattingstur med to av ungdommene inn til det nær uberørte området rundt innsjøen Grinderen i hjertet av Østmarka. Der skal de fjerne en gammel presenningshytte og en stygg hytte av knotteplast ved Høgtjernkollen. Dette er så store jobber at søppelet antakelig må kjøres ut med snøscooter i løpet av vinteren.
Bildet: Henrik fikk has på ei gjenstridig småbjørk på første forsøk med rotfjerneren, etter kyndig veiledning fra Øystein. Margrethe var hakk i hæl. Foto: Bjarne Røsjø.
Johan G. Ellingsen med fire av ungdommene som jobbet for Enebakk kommune i Rausjø sommeren 2025. Fra venstre: Gabrielle Stenvik, Ole Gystad, Mikhael Steihaug og Aimèe Birch. Foto: Gro Arneberg Thoresen, Enebakk Avis.
Mer om natur og kulturminner i Rausjømarka og Østmarka:
Gjør en forskjell, redd en myr. Publisert 31. mai 2026
Gamle myrer hentes frem igjen. Publisert 11. januar 2026
Fra kratt til kulturlandskap i Rausjø. Publisert 4. januar 2026
Oslos langvarige begeistring for Rausjømarka. Publisert 20. august 2025.
Rausjøgrenda blir et kulturhistorisk turmål i nasjonalparken. Publisert 14. mai 2025
På skattejakt i en lite kjent del av Østmarka. Publisert 14. desember 2021.
Alt du vil vite om vassdragene i Østmarka. Publisert 23. februar 2021
