På en navnløs myr under Kjerringhøgda står 20-30 rumper til værs. Siste søndag i mai er de åpenbart ikke bærplukkere. Men om noen år har kanskje innsatsen deres ført til at multeplukkerne får bedre vilkår.
I mer enn 50 år har denne myra ligget brakk. Grunneier forsøkte å drenere den for å få produktiv skog. Det var ikke vellykket. Nå skal dreneringsgrøftene tettes igjen og vannstanden heves. Sakte men sikkert skal området tilbake igjen til gammel verdighet.
Etter inngrepene på 1970-tallet ble området verken skikkelig myr eller produktiv skog.
Gjør en forskjell!
Den første uken i juni er det internasjonal «Make a difference week», det er et internasjonalt initiativ for å mobilisere innsats for å restaurere natur. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus retter innsatsen mot den ødelagte myra under Kjerringhøgda.
Søndag 31. mai var første dag turgåere ble invitert til dugnad. Innsatsen fortsetter fra tirsdag 2. juni, til og med fredag 5. Jobben skjer mellom klokken 10 og 15.
Statsforvalteren stiller med spader og kunnskap. Men det trengs også arbeidslyst og muskelkraft. Langt fra alt arbeidet innebærer tunge spatak, så alle er velkomne.
Kartet viser hvor det arbeides, alle som vil gjøre en innsats ønskes velkommen.
En tredjedel av landets myrer
I flere artikler har Østmarkas Venner fortalt om restaurering av myr. Hos Statsforvalteren er det Eirik Walle som er ekspert på dette, og han leder arbeidet i Østmarka.
– Det var håpet om mer produktiv skog som lå bak da man begynte dreneringen for over 100 år siden, sier han.
Etter krigen ble det fart i arbeidet, etter hvert som man fikk mer gravemaskiner og traktorer. Men som i den navnløse myra, gikk det som regel dårlig. Myndighetene subsidierte grøftingen. Det viste seg vanskelig å få trærne til å trives. Derfor er det få eksempler på virkelig vellykket drenering.
Walle sier at en tredjedel av landets myrer er preget av drenering. Det er alt fra myrer som har blitt tørr skogbunn, til helt mislykte prosjekter.
Nå vet vi mer om hvor viktige myrene er for å binde klimagasser og bidra til økologisk mangfold. Derfor er det fornuftig å gjøre en innsats for å restaurere dem.
Stiller du med muskler, kommer Eirik Walle med spader. (Foto: Gunnar Kagge)
Muskler, ikke maskiner
Så langt har man brukt gravemaskiner for å restaurere myrene i Østmarka. For første gang satser Statsforvalteren på helt manuelt arbeid.
Walle forklarer at det ville blitt et uhensiktsmessig stort fotavtrykk om man skulle fly eller dra maskiner inn til denne myra. Den er ikke veldig stor, jobben er forholdsvis begrenset, dessuten er veien inn bratt og kronglete.
Slik blir det. Litt unna grøftene graves det opp torv, som flyttes for å blokkere vannet.
Demninger og torv
I tillegg til selve gravingen, plukkes det torvmose som spres ut over myra. Mosen er en viktig del av myrene. Dugnadsarbeidere som synes sjauing med spade blir tung, gjør en god innsats som mosesamlere.
Walle forteller at myrer vokser med et par millimeter i året. Det betyr at man ganske raskt spar seg ned noen tusen år.
Langs grøftene bygges det små dammer. Først fjernes et lag av den gamle vasstrukne grunnen, før det legges på torv hentet i nærheten. Det er et møysommelig arbeid, litt som å bygge med myke, formbare legoklosser.
Det hele trampes til for at alt skal legge seg solid på plass. Resultatet er nok til å stanse avrenningen, slik at myra kommer til sin rett igjen.
Statsforvalteren har planer om å restaurere flere myrer i tiden som kommer. Men alle som vil bidra må kjenne sin besøkelsestid. Det er de første dagene i juni markafolk flest inviteres til å bidra.
Les mer
På hjemmesiden og i medlemsbladet Nytt fra Østmarka har Østmarkas Venner publisert mange artikler om naturrestaurering. Nedenfor finner du lenker til en del av dem:
Her kan du lese om restaurering av myrer, og om hvorfor en myr fikk navnet Grismøkkmåsan.
Like innenfor Vangen, mot Tonevann, forsøker Statsforvalteren å «lage gammelskog på kort tid». Til å begynne med så det ikke særlig pent ut.
I vinter arrangerte Østmarkas Venner et godt besøkt temamøte om restaurering, det kan du lese om her.
Ikke bare myrer og skog bør restaureres. Gamle kulturlandskap er det også viktig å ta vare på. Her kan du lese om restaurering ved Nøklevann, og her om dugnad i Rausjømarka.
