Til hovedinnhold

10.10.25

Om friluftsliv, folkehelse og kommunalt ansvar

Konklusjonen først: Friluftsliv motvirker livsstilsykdommer og bygger folkehelse. Men da må kommunen ta vare på sin egen naturarv!

Helse på grønn resept, fra en av Østmarkas dalsøkk (Foto: Gunnar Kagge)

I anledning verdensdagen for mental helse:

Hvordan har vi det i vår moderne tid? Materielt sett lever vi i overflodssamfunnet. Aldri før har vi vært omgitt av så mange ting. Og aldri før har fokus i så stor grad vært rettet mot forbruk. Vi er mer eller mindre fanget av reklamens makt, som minner oss om at vi trenger enda mer. Vi klistrer oss til skjermer. Vi beveger oss for lite.

Men hvordan har vi det egentlig? Menneskene i vår samfunnsform er i stor grad preget av to livsstilsykdommer. Den ene er inaktivitet, altså at vi beveger oss for lite. Ofte leder det til overvekt. Den andre livsstilsykdommen er – faktisk –  depresjoner! Hver av dem skaper uhelse. Og sammen er de enda mer helseskadelige.

Men botemidler finnes. Fysisk aktivitet hjelper mot begge to. Dersom fysisk aktivitet kombineres med gode mentale opplevelser i naturen, som skjønnhet, stillhet, frihet og ettertanke, er effekten størst. Med andre ord: Friluftsliv er et enkelt og uslåelig botemiddel. Friluftsliv bygger folkehelse!

 

Å besøke «Dryppet» er godt for humøret en regnværsdag. (Foto: Gunnar Kagge)

Vårt største apotek

 

Naturen er døgnåpen og gratis. Og heldig er den som har naturen innen kort rekkevidde. Særlig heldig er den som har tilgang til «ordentlig» natur. Kanskje en «eventyrskog» med gamle, tidløse trær, der kroppen og hodet nullstiller seg og vi vender beriket tilbake. Per Fugelli, professor i sosialmedisin, sa det slik: «Naturen er vårt største apotek».

Men altfor mange opplever natursorg. I mange kommuner opplever folk at den verdifulle, opplevelsesrike nærskogenhogges. Det hjelper dessverre ikke at naturvernorganisasjoner protesterer. I flere år har Østmarkas Venner protestert på en rekke planlagte hogster i flere kommuner. Men samtlige hogster er blitt godkjent – og utført. Opplevelsesverdier, som verdsettes høyt av befolkningen, taper gang på gang. I vedtak etter vedtak tar kommunen naturherlighetene fra sin egen befolkning. I stedet for å hegne om kvalitetsnatur lar man de siste gammelskogene gå.

Få ting gir ro som å sitte ved et tjern i skogen. (Foto: Gunnar Kagge)

«Bare følelser»

«Bare følelser» hører vi fra enkelte hold om de opplevelsesverdiene som gammelskogen eller annen natur kan gi. Respektløst stemples søknader om å beholde natur intakt som «bare følelser». Respektløst behandler man dem som sliter med sin natursorg. Som har lidd et stedstap. Som har mistet det gode påfyllet til et indre verdikammer i en sliten hjerne. Et kammer med «bare følelser».

Heldige er de som bor i en kommune som bevisst tar vare på sine naturherligheter. Vi kan kalle det «grønn velferd». Enkelte kommuner profilerer seg på naturkvalitetene og reklamerer med tilgang til villmark, flott turterreng, jakt- og fiskemuligheter. Og kanskje den gode stillheten som så mange søker. Det er tillatt for kommunale politikere å si nei til naturinngrep som klart reduserer innbyggernes livskvalitet. Det er både tillatt, og i økende grad viktig, å kunne si nei til hogstplaner. Ikke bare ut fra funn av en rødlistet art, men også for å ivareta rødlistede naturopplevelser! Når ser vi en holdnings- og verdiendring i norske kommuner på dette punktet? Tiden er allerede overmoden for å hegne om naturarven, opplevelsesverdier – og naturens viktige bidrag til folkehelsen. Folkevalgte: Dere kan gjøre en forskjell. Vær modige!