Fra kratt til kulturlandskap i Rausjø

Rausjøgrenda ligger ned mot Børtervann langs den gamle Plankeveien fra Enebakk til Oslo. Her inne i dypet av Østmarka var det engang et yrende liv med tømmerhoggere, sagbruk, plankekjørere, skole og mange fastboende, samt eget postkontor i en kort periode tidlig på 1900-tallet.

Historiske kilder forteller at det fantes setre i Rausjøskogen allerede før Svartedauden, og at de første sagene i Rausjø var i gang så tidlig som på 1650-tallet. Men for å gjøre en lang historie kort: På 1950-tallet var området blitt nesten avfolket. I dag er det bare noen få fastboende igjen i Rausjøgrenda, men den nedlagte Rausjø-skolen brukes fortsatt som leirskole og den gamle husmannsplassen Øvresaga er ei populær DNT-hytte.

Ansiktsløftning i Rausjøgrenda

Vedtaket om å opprette Østmarka nasjonalpark i november 2023 har ført til at Rausjøgrenda er i ferd med å gjennomgå en ansiktsløftning: Grenda skal bli et kulturhistorisk turmål i nasjonalparken! Både Oslo kommune, Enebakk kommune og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus drar i samme retning, og mye av det konkrete arbeidet er blitt utført av dugnadsgjenger og ungdommer fra Enebakk.

Den gamle beitemarka rundt Øvresaga hadde grodd kraftig igjen etter at ulven kom til Østmarka i 2012, men nå er mye av marka ryddet. En dugnadsgjeng fra ENØX med Johan G. Ellingsen fra Østmarkas Venner (ØV) i spissen fjernet et ca. 700 meter langt sauegjerde rundt beitemarka, i løpet av noen harde arbeidsdager i mai. Et nytt og rovdyr-avvisende gjerde skal snart settes opp, og deretter er det klart for å slippe dyr på beite igjen i Rausjøgrenda sommeren 2026.

Imponert over ungdommene

Etter at sauegjerdet var fjernet, ble store mengder busker, kratt og smågran tatt ned med motorsag av to ansatte fra Bymiljøetaten i Oslo kommune. Øvresaga fikk ny forsyning med ved fra de stammene som var store nok. Større trær av osp, bjørk og furu som sto på beitet før smågrana invaderte området, ble satt igjen.

I månedsskiftet juni/juli fikk Øvresaga igjen nytt besøk – denne gangen av fem ungdommer som hadde fått sommerjobb av Enebakk kommune med å rydde sammen det Bymiljøetaten hadde hogd. Også dette arbeidet ble ledet av Ellingsen.

– Jeg er imponert over innsatsen fra ungdommene som deltok. Vår jobb var å samle de felte trærne og buskene og trekke dem vekk fra områder med potensiale for rikt biologisk mangfold, fordi vi ville unngå at barnålene fra felte trær skulle gjødsle marka og skape en helt annen vegetasjon enn den opprinnelige. Derfor dro vi alt sammen ned i fuktige søkk uten det samme potensialet for sjeldne planter, forteller Ellingsen.

I slutten av september var Ellingsen der igjen, denne gangen som leder for en voksen dugnadsgjeng som skulle brenne opp det ungdommene hadde trukket sammen. Dugnaden var organisert av ØV, og dugnadsgjengen fikk hjelp av verneområdeforvalteren Dag Evert Borud og seniorrådgiver Christian Hillmann fra Statsforvalteren. Det var sistnevnte som ledet Statsforvalterens arbeid med verneprosessen som førte fram til etableringen av Østmarka nasjonalpark.

Rausjøgrenda og den gamle skolen blir sentral

Enebakks ordfører Christopher Leiknes er strålende fornøyd med det arbeidet som er blitt utført i Rausjøgrenda. – Det er et spennende prosjekt vi har fått til der inne, ikke minst fordi dette er et samarbeid mellom Statsforvalteren, Enebakk og Oslo. Det er ikke alltid man klarer å stable et slikt samarbeid på beina på så kort tid, forteller Leiknes.

Leiknes takker både Dag Evert Borud som tok initiativet til samarbeidet og alle de som har jobbet i Rausjøgrenda i sommer. – Det blir spennende å besøke Rausjøgrenda neste sommer når beitedyra er på plass på igjen. Jeg tror at Rausjøgrenda og spesielt den gamle skolen der inne kan bli sentral i det videre arbeidet med forvaltning og besøksstrategi, sier Leiknes.

Enebakk-ordføreren er også fornøyd med en nyhet som kom da statsbudsjettet for 2026 ble lagt fram. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tok turen til Enebakk ens ærend for å fortelle at det er satt av penger til å ansette to nasjonalparkforvaltere for Østmarka, og de skal ha arbeidssted i Enebakk.

– Jeg vil at nasjonalparken skal være noe vi er stolte av og løfter oss som lokalsamfunn. At regjeringen mener at Enebakk er det beste arbeidsstedet for forvalterne, er en anerkjennelse av den jobben vi gjør, kommenterte Leiknes.

Da representanter for Oslo og Enebakk kommune samt Statsforvalteren høsten 2025 møttes i Rausjø, diskuterte de også en idé om å se Rausjøgrenda i sammenheng med Bysetra – som er en gammel husmannsplass under Rausjø-bruket. I dag brukes Bysetra av Bøler-speiderne.

– Det er jo et tidligere kulturlandskap også rundt Bysetra. Vi skal neppe åpne mer av det, men heller se på hvordan det kan utvikles videre. Vi har også lyst til å gjøre noe med den gamle slåttemarka øst for Nedsaga i Rausjø, hvor Statsforvalteren fikk laget en skjøtselsplan i 2017, forteller Borud.

Slåttemarka ved Nedsaga hadde et svært stort mangfold av fuktighetskrevende planter da den ble kartlagt i 2010, og ved en ny undersøkelse i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan i 2016 ble det påvist enda flere arter. Borud håper at mye av dette mangfoldet kan gjenskapes hvis man går nennsomt fram.

– Men alt dette er foreløpig bare forslag, som delvis avhenger av mulighetene for statlig støtte. Vi skal også se på muligheten for å rydde kulturlandskapet rundt skolen i Rausjø, forteller han.

P.S.: Denne artikkelen ble først publisert i Østmarkas Venners medlemsblad, Nytt fra Østmarka, nr. 4 i 2025.

Les mer om Rausjøgrenda:

ØV: På skattejakt i en lite kjent del av Østmarka. Publisert 14. desember 2021.
ØV: Rausjøgrenda blir et kulturhistorisk turmål i nasjonalparken. Publisert 14. mai 2025
ØV: Alt du vil vite om vassdragene i Østmarka. Publisert 23. februar 2021
Rosjo.me: Rausjø: Den lille skogsgrenda som fikk tilbake navnet sitt. Publisert 24. desember 2023