Dobbel feiring i Bøler kirke: Østmarkas Venner markerte 60 års naturkamp og tre år med nasjonalpark

Med både tilbakeblikk på seks tiår med naturvern og tydelige krav for framtida, samlet foreningen nærmere 200 medlemmer, og sentrale politikere til markering.

Arrangementet åpnet med en stemningsfull bildekavalkade satt sammen av Lars Lindland, med bidrag fra flere Østmarka-fotografer. Deretter ble forsamlingen ønsket velkommen av styreleder Helga Gunnarsdóttir.

8. november var det nøyaktig 60 år siden 65 framsynte mennesker trosset ufyselig vær og stiftet Østmarkas Venner på Rustadsaga. Samtidig er det er tre år siden Kongen i statsråd opprettet Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde 10. november 2023, etter forslag fra Østmarkas Venner.

Hilsen fra kulturministeren

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, som også er statsråd for frivilligheten hadde sett frem til å delta fysisk på jubileet. Hun måtte sende en digital videohilsen fordi regjeringen samme dag fattet beslutning om framtida til Nationaltheatret. Her kan du se hennes videohilsen.

Fra «stinn brakke» i 1966 til internasjonalt søkelys

Tidligere styreleder Johan G. Ellingsen og Helga Gunnarsdóttir tok publikum med på en kort reise gjennom foreningens 60 år lange historie. Da foreningen ble stiftet på Rustadsaga i 1966, meldte avisene om «stinn brakke». Bakgrunnen var sterk motstand mot boligbygging på Skullerud og bekymring for omlegging til flatehogst i Marka.

Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, Reidar Eriksen, ble foreningens første formann. Sammen med flere andre dro han i gang en underskriftskampanje som fikk enorm oppslutning. Datidens avisutklipp vitner om et sterkt folkelig engasjement, med overskrifter som «Livsviktig å bevare Østmarka som rekreasjons- og friområde» og Arbeiderbladets konstatering: «Nå slår de østlige bydeler i bordet».

Ellingsen og Gunnarsdóttir trakk også frem flere avgjørende slag opp gjennom tiårene:

1970-tallets miljøkamp: Foreningen kjempet blant annet for å hindre skogsbilvei inn i området som senere ble vernet som naturreservat.

Romeriksporten: Kampen mot lekkasjene fra Lutvann og Puttjern på 1990-tallet satte ØV på kartet langt utenfor landets grenser. Engasjementet vakte så stor oppsikt at daværende styreleder Steinar Saghaug til og med ble gjenkjent på gata i Tyskland, og foreningens medlemstall ble doblet på få år.

Dølerudveien: ØV kjempet lenge mot en fire til fem meter bred grusvei gjennom det sårbare kulturlandskapet på Dølerud. I denne saken sto politikerne på rådhuset og i bystyret i Oslo på natur- og friluftslivets side, selv om deler av kommune-administrasjonen gjentatte ganger forsøkte seg på omkamper. Saken ble til slutt avgjort av Kongen i statsråd til fordel for naturen og det enkle friluftslivet.

Kampen om Dammyrveien

Samtidig er det klart at Østmarkas Venner ikke kan hvile på sine laurbær. Marka er fortsatt truet. Den planlagte skogsbilveien inn til Dammyra skal gå gjennom Lørenskogs største gjenværende inngrepsfrie naturområde. Dammyrveien vil ødelegge store natur- og friluftslivsverdier om den bygges.

– Også her har lokalpolitikerne gått i bresjen for å beskytte naturen, i motsetning til administrasjonens innstillinger. Etter en kjennelse fra Sivilombudet og et ferskt vedtak i Landbruksdirektoratet, er det nå slått fast at kommunestyret i Lørenskog var i sin fulle rett til å vekte natur og friluftsliv høyere enn skogbruksinteressene da de sa nei til veien, sa styreleder til stor glede for forsamlingen.

Saken sendes nå tilbake til kommunestyret for en mer utfyllende begrunnelse, og styreleder uttrykte håp om at saken blir endelig avgjort i naturens favør.

Utfordringer utenfor nasjonalparken

Selv om opprettelsen av nasjonalparken ble omtalt som «størst av alt» i foreningens historie, understreket Ellingsen og Gunnarsdóttir at kampen langt fra er over. Omtrent 165 kvadratkilometer av Østmarka ligger utenfor nasjonalparken og forvaltes etter ordinært lovverk som markaloven, plan- og bygningsloven og skogbruksloven. I tillegg faller store deler av Enebakk helt utenfor både markaloven og markaforskriften.

I disse områdene opplever ØV et stort press fra omfattende hogst i gammel naturskog og viktige nærskoger, samt planer om nye skogsbilveier.

– Vi prøver å passe på naturskogen og nærskogene som er særlig viktige for friluftslivet. Derfor ber vi om at hogstsøknader avvises eller gis strenge vilkår når de medfører vesentlige ulemper for natur eller friluftsliv, men vi får aldri medhold, sa Ellingen.

Nye ønsker: Ungdomssatsing og nasjonalparksenter

For den vernede delen av marka la Østmarkas Venner fram to konkrete ønsker og fremtidsmål:

Sommerjobber for ungdom: ØV ønsker at nasjonalparken blir en arena der ungdom fra Oslos østkant og de øvrige Østmarka-kommunene kan få meningsfulle sommerjobber. Med opplæring kan ungdommene jobbe med naturrestaurering sammen med forvalterne og Bymiljøetaten, bistå Statens naturoppsyn (SNO) med rydding, guide små grupper og fungere som nasjonalparkverter. Med 15 til 20 ungdommer hvert år over ti år, vil det skape opptil 200 unge ambassadører for naturen.

Utredning av nasjonalparksenter: Foreningen oppfordret nasjonalparkstyret til å sette i gang en uavhengig, samfunnsøkonomisk utredning av et fremtidig nasjonalparksenter. Utredningen bør se nærmere på faglig innhold, plassering og en finansieringsmodell mellom stat, fylkeskommune og kommuner.

Politisk støtte til Østmarkas framtid

Kveldens faglige program ble avrundet med politiske innlegg. Først ut var Marit Kristine Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Hun rettet en sterk takk til jubilanten og slo fast at det ikke hadde blitt noen nasjonalpark uten ØVs utrettelige arbeid siden 2012. Hun trakk også frem foreningens viktige rolle som vaktbikkje i saken om Dammyrveien.

Hun løftet frem det nyopprettede Markafondet. Her har byrådet satt inn hele erstatningen etter Østmarka-vernet – over 400 millioner kroner med renter – slik at avkastningen skal sikre stabil finansiering til naturrestaurering og mer vern fremover, i tett samarbeid med Østmarkas Venner. Vea lovet å ta med seg ØVs ønsker for nasjonalparksenter og ungdomsjobber inn i første møte i nasjonalparkstyret.

Takket for uvurderlig fellesgode

Solveig Schytz, fylkesråd for plan, kulturminnevern, klima og miljø i Akershus fylkeskommune pekte på at Østmarka nasjonalpark er et av Norges aller viktigste verneområder fordi det ligger tett på landets største befolkningsområde i en tid med rask nedbygging av natur.

– Vernet handler ikke bare om folkehelse og rekreasjon, men er også et langsiktig samfunnsvalg som anerkjenner naturens egenverdi og sikrer leveområder for et rikt artsmangfold, understreket hun. Schytz fremhevet dessuten det pågående arbeidet med å restaurere både natur og kulturminner i området, og takket ØV for en utholdenhet som har sikret regionen et uvurderlig fellesgode.

Vokter skogen med «argusøyne og sylskarp penn»

Une Bastholm, første nestleder i næringskomiteen på Stortinget, beskrev hvordan Østmarka fortsatt er vill og eventyrlig takket være at ØV vokter skogen med «argusøyne og sylskarp penn». Uten foreningens motstand ville Marka vært stykket opp av kraftlinjer, skogsbilveier, hogstfelt og idrettsanlegg, mente hun.

Bastholm roste også ØV for deres «kirurgiske presisjon» i kampen mot Dammyrveien, som hun understreket har avdekket ugyldige vedtak hos Statsforvalteren og overkjøring av lokaldemokrati. – Jeg tar skoene av og bøyer meg i lynga. På vegne av dyr, sopp og planter, og alle oss som elsker Østmarka. Måtte de neste 60 årene gi oss færre kamper og flere turer i en stadig mer utvidet nasjonalpark, sa Bastholm avslutningsvis.

Hyllest til naturen og generasjonene i ord og toner

Jubileumskvelden i Bøler kirke ble avrundet med en kunstnerisk og personlig hyllest til Østmarka, der tråden mellom foreningens pionerer og kommende generasjoner sto i sentrum.

Først ut var Sølvguttenes solistgruppe under ledelse av dirigent Frikk Heide-Steen. Blant sangerne var Theis fra Nøklevann skole, som har vokst opp bare 50 meter fra skogkanten med familie som har vært medlemmer i ØV siden før han ble født.

Deretter tok Bogerud-beboer Kjersti Eidem Dyrhaug scenen – på selve bursdagen sin – med faren og sine to sønner på første benk. Dyrhaug, som for elleve år siden engasjerte seg sterkt mot planlagte aktivitetssoner i nærskogen, leste sin egen tekst «En Pappa en skog» om betydningen av å ha Østmarka som nærmeste nabo i oppveksten.

Det lokale koret Parenti Vocalis, dirigert av Vigdis Oftung og med flere ØV-medlemmer i rekkene, bidro også med vakre toner før kvelden hedret en av Østmarkas aller viktigste forkjempere: naturformidleren Sverre M. Fjelstad.

Avslutningsvis rettet styrelederen en varm takk til Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) for støtte i både nasjonalparkprosessen og kampen mot Dammyrveien. NOAs styreleder og jazzmusiker Georg Reiss rundet av feiringen med en hyggelig hilsen til jubilanten og gaven som var tre musikalske innslag sammen med pianist Ulv Nilsen.

Det ble en stemningsfull jubileumsaften i Bøler kirke.

For de av dere som er på Facebook, så kan dere se flere bilder i et innlegg fra Steinar Saghaug.