Vannområde Leira-Nitelva er myndigheten som har ansvaret for å følge opp vannkvaliteten i området. Vannområdet har i mange år kartlagt edelkrepsbestander i vannområdet, og myndigheten bestemte seg i 2019 for å se mer på hvordan det stod til i Østmarka i kommunene Lørenskog og den delen av Rælingen som ligger i vannområdet. For å velge ut områder som skulle undersøkes ble det tatt en grundig gjennomgang av ulike databaser som artskart og vannmiljø, for å finne ut hvor det tidligere har vært registrert edelkreps.
Gjennomgangen viste at det i 2005/2006 og i 2011 ble gjennomført spørreundersøkelser over hvor i Østmarka det var edelkreps. Det ble derfor plukket ut ni lokaliteter som skulle undersøkes i 2018. Undersøkelsene ble videre fulgt opp i 2020, da ytterligere ni lokaliteter ble undersøkt. I 2021 kartla Vannområde Øyeren edelkrepsbestanden i Myrdammen i Rælingen, og samme år gikk de to vannområdene sammen om å få laget en forvaltningsplan for edelkreps i Lørenskog og Rælingen. Som en oppfølging av forvaltningsplanen ble det gjennomført en ny kartlegging i 2022, da hele 19 lokaliteter ble undersøkt. Kartleggingsprosjektene og forvaltningsplanen har vært finansiert ved tilskudd fra Statsforvalteren i Oslo og Viken og midler fra vannområdene.
Fakta om edelkrepsen
Norge er et av få land som har livskraftige bestander av edelkreps (Astacus astacus), men også her er arten sterkt truet. Edelkrepsen lever av snegler, muslinger, ulike typer mark og planter.
Edelkrepsen er sårbar for lave kalsiumverdier fordi den trenger kalsium for å bygge skallet sitt. Kalsiumnivåene i vannet bør være 2,5 mg/l, aller helst over 4 mg/l, og pH (surhetsgraden) over 6,2. Hvis pH er under 6 vil det kunne føre til forsuringsskader på edelkrepsen. Kjønnsmodne individer bytter skall 1-2 ganger per sommer, mens yngel kan skifte opptil sju ganger hver sommer. Er kalsium- og pH nivåene for lave, vil dette bli utfordrende for skallskiftet.
Nedslående resultater
Resultatene fra de ulike kartleggingene har dessverre vært nedslående. Det har vist seg at på de aller fleste lokalitetene hvor det var registrert edelkreps i 2005/2006 og i 2011, er edelkrepsen i dag fraværende. Av totalt 37 undersøkte lokaliteter ble det kun funnet edelkreps på åtte lokaliteter. Av de 22 lokalitetene som det tidligere var registrert edelkreps på, var det nå kun fem hvor det ble funnet edelkreps. Det gledelige var at det på tre lokaliteter ble registrert edelkreps for aller første gang. Det ble kun tatt miljøDNA-prøver i Søndre Kroktjern, men denne prøven indikerte ikke forekomst av edelkreps.
Vannkjemien antyder at det i Østmarka er svært lave nivåer av kalsium. For flere av lokalitetene er kalsium under 2 mg/l, og det er kun tre lokaliteter i Østmarka som har over 4 mg/l. Sammenligner vi med lokaliteter lenger ned i vassdraget, ser vi at her er kalsium mye høyere. På disse lokalitetene finnes også bedre bestander av edelkreps.
De lave kalsiumverdiene i Østmarka kan være medvirkende til at det er lite edelkreps i dette området. De målte pH-verdiene (surhetsgraden) er imidlertid relativt gode i Østmarka, og det er kun to lokaliteter som hadde verdier under minstekravet. Det ble også målt andre parametere, som blant annet løst jern og aluminium, som kan ha en negativ påvirkning på fisk og kreps. I prøvene som ble tatt var det ingen alarmerende tegn til at det er problematiske nivåer av disse. Det er viktig å huske på at det i prosjektet kun ble tatt én vannprøve per lokalitet. Det må derfor tas flere vannprøver for å kunne si noe med sikkerhet om vannkvaliteten.
Av de bestandene som vi i dag finner i Østmarka er seks meget svake, og en bestand karakteriseres som svak.
Flere trusler mot edelkrepsen
Det er flere utfordringer for edelkrepsen enn vannkjemien. I Østmarka er vandringshindre og predasjon to andre mulige årsaker til de lave bestandene. Både mink, gjedde og abbor kan gjøre store innhugg i edelkrepsbestander, og regulering av disse bestandene kan derfor være positivt for å bygge opp edelkrepsbestandene igjen. Menneskenes krepsing kan også være en trussel.
Lørenskog elveforum informerte vannområdet om at da demningen ved Nordre Krokvann ble fjernet, så sank vannstanden mye. Man kunne da en tid etterpå finne masse krepseskall på land og se spor av mink. Vandringshindre som demninger kan igjen være til hinder for edelkreps å spre seg, spesielt oppover i vassdragene.
Edelkreps regnes av mange som en delikatesse og finnes hovedsakelig på Østlandet. Arten tåler lite forurensing og er avhengig av kalk for å kunne bygge opp skallet sitt. Foto: Mathias K. Jerpseth.
En trussel som alltid lurer i horisonten er signalkreps (Pacifastacus leniusculus), en fremmed art som ble satt ut i Sverige i 1960. Signalkreps vurderes som den største trusselen mot edelkreps i Norge i dag, da den er bærer av sykdommen krepsepest. Ulovlig utsetting av denne arten er et problem. Østmarka i Lørenskog og Rælingen har heldigvis så langt vært forskånet mot dette, men det er ingen garanti for at det ikke vil bli utbrudd av krepsepest i fremtiden.
Signalkrepsen kan leve med krepsepest, mens for vår egen edelkreps er pesten 100 prosent dødelig. Krepsepest kan også spre seg via utstyr, så det er derfor viktig at man ikke flytter fisk eller vann, og at man tørker/desinfiserer utstyr før man frakter det mellom ulike vassdrag.
Østmarka er fattig på kalsium
Databasen vann-nett.no viser at store deler av Østmarka over den marine grensa er fattig på kalsium som krepsen trenger. Blant annet har Børtervanna et kalsiumgjennomsnitt på 2,06 mg/l og Mosjøen har 1,93 mg/l. Bekker til Mjær har kalsium på 1,37 og pH på 6.05.
Forvaltningsplan for bevaring av bestandene
Som tidligere nevnt fikk vannområdene i 2021 utarbeidet en forvaltningsplan for edelkreps i Østmarka i kommunene Lørenskog og Rælingen for perioden 2021-2031. Forvaltningsplanen oppsummerte kunnskapen så langt om edelkreps i dette området, og kom med flere forslag til videre undersøkelser og tiltak. Forvaltningsplanen peker på at det er viktigst å jobbe for å bevare de bestandene som i dag finnes i dette området, og at hovedfokuset bør ligge på disse – og ikke på å reetablere edelkreps på andre lokaliteter. For mer om tiltak se forvaltningsplanen på nettstedet elveliv.no.
Vannområdene ønsker i 2023 å følge opp vannkvaliteten i Østmarka. Før det kan gjennomføres tiltak, må vi ha et bedre kunnskapsgrunnlag om vannkjemien. Vi har derfor gått til innkjøp av pH-loggere som skal settes ut på fire ulike steder. To skal settes ut i Rælingen ved utløpet av Nordbyåa og utløpet av Myrdammen. De to andre skal settes ut i Lørenskog mellom Nordre Krokvann og Røyrivann, og ved utløpet av Mønevann. I tillegg skal det tas vannprøver fire ganger i løpet av sesongen, blant annet under issmeltingen. Disse undersøkelsene vil gi oss mer kunnskap om hvordan vannkvaliteten er i området, og om det for eksempel må settes i gang tiltak som kalking. Når disse resultatene foreligger, vil vi gå i dialog med blant annet Statsforvalteren om muligheter for kalking.
Vi håper at vi i årene fremover kan jobbe sammen med grunneiere, lokale foreninger og andre om å bedre forholdene og også bestandene av edelkreps i Østmarka. Om du har informasjon om nåværende/tidligere lokaliteter, eller har historier om edelkreps i marka, så ta gjerne kontakt med oss i vannområdene.
EUs vanndirektiv er innlemmet i EØS-avtalen og har et mål om at alle vannforekomster skal opprettholde eller oppnå en god kjemisk og økologisk tilstand. Norge er inndelt i 14 vannregioner som er underlagt ni vannregionmyndigheter, og regionene er igjen inndelt i vannområder som har det lokale ansvaret for å følge opp vannkvaliteten.
Bildet over:
I Mønevann og de andre innsjøene som ble undersøkt, satte konsulentene ut lenker med fem-seks teiner fra båt. Foto: Johan Bergerud, Utmarksforvaltningen.
Tabellen:
Stedene hvor det ble funnet edelkreps under den siste kartleggingen. Tabellen viser tydelig at de beste bestandene er der hvor kalsiumverdiene er høyest. Ill.: Line Gustavsen, Vannområde Leira-Nitelva.
Slik ble det jobbet i felt
Det er Utmarksforvaltningen som har hatt de fleste kartleggingsoppdragene, mens Norconsult stod for kartleggingen i Myrdammen i Rælingen. Kartleggingen har foregått ved teinefiske og observasjoner i felt, og på enkelte lokaliteter har det blitt tatt vannprøver, inkludert for miljøDNA-analyse. Dette er prøver hvor man kan undersøke DNA i vann og finne ut hvilken art det stammer fra.
I innsjøene har det blitt satt ut lenker med fem-seks teiner fra båt, mens i elver og bekker har teinene blitt satt ut enkeltvis fra land. Som åte har det blitt brukt kyllingvinger, og teinene har stått ute fra en dag til neste. Det har også blitt tatt vannprøver for å undersøke hvordan vannkvaliteten er, og da har blant annet pH, kalsium og jernnivåene blitt undersøkt.
Mer informasjon:
Vannområde Leira-Nitelva har nettadressen https://elveliv.no/
Vannområde Øyeren har nettadressen https://vo-øyeren.no
Artikkelforfatternes epost-adresser:
Line.Gustavsen@lillestrom.kommune.no
kristian.moseby@nes.kommune.no
Karter viser hvor edelkreps-bestandene ble undersøkt i 1995-96 og 2018-2022.
