Til hovedinnhold

26.06.23

Landbrukskontoret skjerpet kravene til OBOS-hogst i Lørenskog

Østmarkas Venner og NOA har fått delvis medhold i en klage på en hogst OBOS BBL vil gjennomføre i en nærskog i Lørenskog-delen av Østmarka. De to organisasjonene mente at hogsten ville skade friluftslivet særlig om sommeren, og det førte til at Landbrukskontoret skjerpet litt på kravene til hvordan hogsten skal gjennomføres.

OBOS BBL vil flatehogge 100 dekar fordelt på ni bestander. Ett av bestandene ligger vest for og inntil turveien fra Ekerud mot Lintjern (til høyre i bildet). Foto: Østmarkas Venner.

OBOS BBL vil flatehogge 100 dekar fordelt på ni bestander. Ett av bestandene ligger vest for og nær inntil turveien fra Ekerud mot Lintjern (til høyre i bildet). Foto: Østmarkas Venner.

OBOS BBL planlegger en hogst vest for Lintjern på og omkring Langåsen, som er nærskogen for beboerne på Vallerud og Røykås og et viktig turområde for den øvrige befolkningen i den vestre delen av Lørenskog. Hogsten skal blant annet foregå langs Lintjernveien, hvor den ene av to lysløyper i kommunen går.

OBOS søkte det felleskommunale Regionkontor Landbruk (heretter kalt Landbrukskontoret) om tillatelse til å gjennomføre totalt 100 dekar flatehogst fordelt på ni  bestander i området. Landbrukskontoret ga OBOS tillatelse til å gjennomføre hogsten omtrent som planlagt, men det ble stilt  krav om at hogst og utkjøring skal gjøres utenfor skisesongen – for å unngå at skiløypene i området blir ødelagt.

Friluftslivet om sommeren ble ignorert

Denne hogsttillatelsen er nå noe skjerpet etter sterke innsigelser fra Østmarkas Venner (ØV) og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). ØV og NOA påpekte blant annet at Landbrukskontoret tilsynelatende hadde vært mest opptatt av å ta hensyn til skiløpere. Stiene og friluftslivet om sommeren var til sammenlikning mer eller mindre ignorert. Kjøreskader i de mange og til dels mye brukte stiene i området ble for eksempel ikke tillagt særlig vekt i Landbrukskontorets første vurdering.

– Landbrukskontoret kommenterer heller ikke det åpenbare: At til sammen 100 dekar flatehogst (tilsvarende arealet av 14 fotballbaner) innenfor et såpass lite område vil gjøre det mindre attraktivt for friluftsliv og rekreasjon, skrev ØV og NOA i sitt brev til Landbrukskontoret.

Litt skjerpet tone

Den største endringen etter NOAs og ØVs innsigelser er at kravet til avstand mellom hogstflatene er økt fra 30 til 60 meter for noen av hogstene. Dessuten skal det settes igjen en kantsone med trær langs en svært mye brukt sti «for å minske flatepreget», som det heter i det nye vedtaket. For øvrig skal naturlig foryngelse og utviklingsdyktig ungskog bevares i tre av bestandene.

ØV mener  nå å spore en litt skjerpet tone fra Landbrukskontoret, selv om endringene i hogsttillatelsen er små.

– Der vi i tidligere hogstsaker har påpekt store skadevirkninger for friluftslivet uten å få noe som helst medhold, er dette nå momenter som i alle fall blir tillagt noe vekt, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

I strid med politiske føringer

ØV og NOA påpekte også at kommunestyret i Lørenskog tidligere i år har vedtatt en ny arealplan med strengere føringer for forvaltningen i Østmarka. Der heter det blant annet at skogen og marka skal «underlegges en streng forvaltning, slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner». I vedtaket heter det også at «Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på».

– Det synes opplagt at de foreliggende hogstplanene ikke er i tråd med kommunestyrets vedtak. Vi krever derfor en større vektlegging av denne føringen, skrev ØV og NOA i sin klage.

OBOS vil også hogge i åsen vest for Lintjern og kraftlinja. Foto: Østmarkas Venner

OBOS vil også hogge i åsen vest for Lintjern og kraftlinja. Foto: Østmarkas Venner

OBOS som skogeier

OBOS er mer kjent som boligbyggelag enn som skogeier, men kommunikasjonsdirektør Thomas Skjennald opplyser til ØV at konsernet har eid eiendommen Lysås og Nordre Hauger i Lørenskog siden 1970-tallet.

ØV spurte om årsaken til at OBOS vil hogge skog i dette området, og fikk dette svaret i en epost fra direktør Skjennald:

– OBOS eier ca. 1700 mål skogbruksareal i Lørenskog, noe som tilsvarer 30 000 kubikk tømmer. Det er rundt 25 år siden vi har hugget skogen og vi vil nå hogge rundt 2000 kubikk tømmer. Skogen er gammel og bærer preg av forfall i enkelte områder, noe som i verste fall kan føre til fare for de som ferdes i området. Ved å fjerne skog inn mot lysløypa vil det gi mer snø i løypa om vinteren, og vi unngår at trær faller over løypenettet.

– Det vil bli plantet nytt i området vi hugger, og fornyelse av skogen er derfor et godt miljøtiltak. Livsløpstrær vil ikke bli berørt. Driften, som gjøres av Viken skog, vil pågå i 14 dager og det vil bli ryddet opp i eventuelle spor fra arbeidet. Endringene som følge av klagen vil vi ta hensyn til og vil ikke klage på dette vedtaket, svarte kommunikasjonsdirektøren.

OBOS har i overkant av 11 000 medlemmer i Lørenskog, noe som utgjør nesten 25 prosent av folketallet i kommunen.

Hogstflater blir uframkommelige

ØV og NOA foretok en befaring i området før organisasjonene sendte innsigelsene til Landbrukskontoret. Befaringen viste at bestandene som skulle hogges ikke har store biologiske verdier på grunn av tidligere inngrep.

– Vi mente likevel at to bratte skogområder som vender mot bebyggelsen på Vallerud, måtte skånes for flatehogst. Dessuten frykter vi at hogstflatene til dels vil bli ufremkommelige for turgåere i hele området etter at hogstene er gjennomført, og opplevelseskvalitetene blir kraftig redusert. På dette punktet er vi dessverre ikke blitt hørt, sier Johan G. Ellingsen i Østmarkas Venner, og tilføyer:

– Det er et tankekors at all kommersiell hogst – sommer som vinter – i nære friluftslivsområder vil skape problemer for turgåere. Vi frykter dessverre alltid store skader på stier, lysløype og turveier når store skogsmaskiner inntar arenaen.