Til tross for navnet, myrfiol vokser ikke bare på myr, men også i litt fuktig skog og skogkanter, våt beite- og slåttemark, sumpskog, ved skogstjern og på strender. Den vokser ikke på næringsfattige nedbørsmyrer (ombrogene myrer), men på noe rikere jordvannsmyrer som får tilført vann både fra nedbør og grunnvann (minerogene myrer).
Nærbilde av den yndige myrfiol-blomsten
Vanlig i Østmarka
Myrfiol er vanlig i hele Østmarka, på fuktig og våt mark. Myrfiol vokser i hele landet, men i Finnmark er det litt mer glissent mellom forekomstene. Arten finnes også i det meste av Europa og i Nord-Amerika. Den ser ut til å mangle i store deler av Russland, men det er mulig at datamangel kan forklare noe av dette.
Myrfiol ble beskrevet vitenskapelig i 1753 av Carl von Linné (1707 – 1778), svensk botaniker.
I Norge har vi 14 naturlig viltvoksende arter i fiolfamilien. På verdensbasis er det mellom 525 og 600 arter.
Kartet viser hvor det er funnet myrfiol i Østmarka.
Fakta om månedens Østmarka-blomst
Norsk navn: myrfiol
Vitenskapelig: Viola palustris L.
Davvisámegiella: jeaggeviola
Fiolfamilien, violašattut, Violaceae
Etymologi
Viola: latinsk diminutiv (forminskende) form av ion eller fion, navn på fioler og andre blomster som lukter godt, hos Homér (800 f.Kr.), gresk forfatter.
Den latinske diminutivformen opptrer først hos Cicero (106 f.Kr – 43 f.Kr.), romersk politiker, jurist, taler og skribent.
palustris: som vokser i myr. Fra latin ‘palus’ = myr.
Hvis du først finner én myrfiol, finner du gjerne flere.
