Ny forskning påviser langtidsvirkninger av flatehogst

Det femårige prosjektet Ecoforests sluttkonferanse onsdag 11. februar leverte ikke mange veldig store overraskelser, men det er viktig å få dokumentert slikt som tidligere har vært antatt. Da prosjektlederen Håvard Kauserud oppsummerte resultatene fra forskningen forklarte han innledningsvis at flatehogst har en opplagt effekt på skogstrukturen, blant annet ved at trærne i naturskogen har mer varierte dimensjoner enn skog som har vært flatehogd. – Det var ingen stor overraskelse, sa Kauserud, som er professor ved Universitetet i Oslo.

Men denne opplagte endringen får konsekvenser som ikke er like opplagte. Den tidligere flatehogde skogen blir for eksempel mye tettere enn naturskogen når den vokser til, i motsetning til det som ofte blir påstått av skogbrukere. Denne økte tettheten fører igjen til at det kommer mindre lys ned på bakken i den tidligere flatehogde skogen.

Det er dobbelt så mye blåbær i naturskogen som i den flatehogde skogen, selv om det har gått 40 år eller mer siden hogsten. Foto: Geir Arne Evje.

Mer blåbær i naturskogene

EcoForest-prosjektet har gått ut på å undersøke langtidseffekter av flatehogst ved å sammenlikne biologisk mangfold, karbonlagring og økosystemprosesser i to ulike typer granskog: Den såkalte naturskogen som aldri er blitt flatehogd, og tidligere flatehogde skoger for mellom 40 og 80 år siden. Målsetningen var å forbedre kunnskapsgrunnlaget for den fremtidige forvaltningen av barskog i Norge.

Skogbunnen i naturskogen har altså mer lys enn i den tidligere flatehogde skogen, og mer varierte lysforhold. Dette fører i sin tur til at det blir større dekning av lyng, gress og andre karplanter på skogbunnen i naturskogen, fortalte professor Johan Asplund fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

De to skogtypene har omtrent like mange ulike arter, men mangfoldet av arter er ofte ulikt. Det er for eksempel dobbelt så mye blåbærlyng i naturskogene. De gamle naturskogene har også flere sjeldne og rødlistede arter av sopp, insekter og spretthaler – og flere slekter og individer av rundorm i jordsmonnet.

Forskningsprosjektet har også vist at det er gjennomsnittlig omtrent tre ganger så mye død ved i de gamle naturskogene, men det finnes unntak.

Mer enn halvparten av den produktive skogen på Østlandet er blitt flatehogd en gang, og vi er nå på vei inn i en fase der flatehogd skog som har vokst opp igjen blir flatehogd en gang til.

Dette forskningsprosjektet har undersøkt en vanlig type granskog på middels bonitet med relativt surt jordsmonnn. Dersom forskerne isteden hadde sett på andre typer granskog, feks mer kalkrik skog, ville de funnet større forskjeller på flatehogd skog og naturskog.

Død ved, og spesielt store, eldre stokker, er et nøkkelelement for artsmangfoldet i skogen. Foto: Bjarne Røsjø.

Sjeldne fugler i naturskogen

Professor Katrine Eldegard ved NMBU hadde kartlagt forekomsten av fugl og flaggermus i de to skogtypene og funnet klare forskjeller. Fuglesang og andre dyrelyder gir ikke bare naturopplevelse til turfolket, men er også gode indikatorer på biologisk mangfold, mente Eldegard.

Det totale antallet arter er omtrent likt i de to skogtypene, men forskerne fant tre ganger så mange reirhull i stammene av bjørk, gran og furu i naturskogen. Dette skyldes at hakkespettene trives best i naturskogen.

En spesialisert fugleart som spurveugle hadde sju ganger høyere aktivitet i naturskogen, og hønsehauken hadde hele ni ganger så høy aktivitet der. Også nordflaggermus og flere andre av de 11 flaggermus-artene vi har i Norge, trives best i naturskogen.

Traktkantarell er en av mange sopparter som danner såkalt ektomykorrhiza med trær som gran og furu. Traktkantarellen er helt avhengig av samlivet med skogstrærne og forsvinner derfor helt etter flatehogst, men kommer relativt raskt tilbake når den nye skogen vokser opp.

Foto: Bjarne Røsjø

Tegning: Marie David, fra EcoForests sluttrapport.

Biologisk mangfold har usikker fremtid

Det har vært kjent fra før at det biologiske mangfoldet er svekket de første årene etter en flatehogst, men i dette prosjektet viser det seg at et annerledes mangfold blir etablert når skogen vokser opp igjen. Artssammensetningen av planter, biller og sopp var nemlig gjennomgående forskjellig i de to skogtypene.

Denne utskiftingen av mangfold er fortsatt tydelig når de flatehogde skogene nærmer seg hogstmoden alder. Særlig var artsgrupper knytta til eldre skog og trær, som sopp og lav på grov bark, samt en del bakkelevende sopparter, mer uvanlige i den tidligere flatehogde skogen. Disse artene er ofte rødlistede og klarer altså ikke å reetablere seg etter flatehogst, og derfor er gjenværende naturskoger viktige for arters overlevelse.

Du må gå til naturskogen for å finne de sære, sjeldne og rare artene. Denne hekseliknende grana ligger fortsatt og råtner i nærheten av Dæliseterfjorden i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø.

Du må gå til naturskogen for å finne de sære, sjeldne og rare artene. Denne hekseliknende grana ligger og råtner i nærheten av Dæliseterfjorden i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø.

Skogens viktige karbonlager endrer seg

Skogen er viktig for det globale klimaet, fordi den lagrer store mengder karbon både over bakken i stammer og greiner, på jordoverflaten i form av strø, og under bakken i form av røtter. EcoForest-prosjektet har vist at den totale mengden lagret karbon er omtrent lik i de to studerte skogtypene, men flatehogsten fører til at karbonet flytter litt på seg. De tidligere flatehogde skogene lagrer nemlig mer av karbonet over bakken – i greiner, kvister og barnåler. Professor Håvard Kauserud påpekte at dette ikke var overraskende, fordi poenget med det som kalles bestandsskogbruk er nettopp at trærne skal vokse godt.

Generalsekretær Einar Wilhelmsen i miljøorganisasjonen Sabima, som har vært en av partnerne i prosjektet, advarte mot denne utviklingen.

– Vi har altså tatt et karbonlager som lå ganske trygt nede i bakken og gjort det mer tilgjengelig oppe i trærne. Det høres ut som en dårlig strategi, sa Wilhelmsen, og viste til at de pågående klimaendringene med mer ekstremvær kommer til påvirke skogene i årene som kommer.

Forskerne fant også et høyere utslipp (respirasjon) fra bakken i den flatehogde skogen, noe som skyldes nedbryting av strø. Strø er betegnelsen på laget av løv, barnåler, kongler, bark, osv. som ligger på skogbunnen sammen med restene etter visnede planter.

– Flatehogd skog minner om kjedelige gågater

Einar Wilhelmsen kommenterte også forskernes påvisning av at naturskogen og den tidligere flatehogde skogen har omtrent like mange ulike arter – men det er i naturskogen vi finner alle de sære og rare og sjeldne artene, som ofte er knyttet til død ved. Han trakk en parallell fra den flatehogde skogen til gågatene du kan finne i mange europeiske storbyer: De er omtrent like, med de samme butikkene, nesten uansett hvilket land eller hvilken storby du er i.

– Du må søke inn i bakgatene for å finne nisjebutikkene som forteller at dette er for eksempel Barcelona, mente Wilhelmsen. Eller: Søke inn i naturskogen for å finne de sjeldne artene som gir unike naturopplevelser.

Nå må vi verne det som er igjen av naturskogene

Flere av forskerne i prosjektet hadde påpekt at den stadige hogsten i det vesle som er igjen av naturskoger gir grunn til bekymring, blant annet fordi reetableringen av artsmangfold i den flatehogde skogen delvis skyldes innvandring fra naturskog i nærheten. Derfor er det viktig å beholde lommer av naturskog med mye død ved i nærheten av de flatehogde områdene.

– Dette betyr at Stortingets mål om å verne 10 prosent av skogen i Norge må komme på plass nå, sa Wilhelmsen. Vi har ikke tid til å vente i årevis, for da får vi ikke vernet de naturskogene vi trenger til å opprettholde et biologisk mangfold, mente han.

I rapporten «Langtidseffekter av flatehogst på biodiversitet, karbonlagre og økologiske prosesser i granskog» oppsummerer EcoForest-forskerne de viktigste funnene så langt. Rapporten kan lastes ned her, og en kopi ble overrakt direktør Eli Reistad i Landbruksdirektoratet i løpet av konferansen.

Det er ikke lett å få gode data på karbonmengden i jorda i skogen. Man må blant annet få oversikt over mengden stein og foreta mange gjentatte målinger på hver prøveflate. Foto: Rieke Lo Madsen, EcoForest.